Fritt Ord med 2,5 mill til bibliotek på videregående skoler

 Ni av ti skoler har bibliotek, men kvaliteten varierer, og bibliotekfaglig kompetanse mangler ofte. Elvebakken videregående var derfor et tydelig valg av debattlokale. Oppdatert, organisert og i hyppig bruk. Ifølge debattleder et «skikkelig bibliotek». Men det er «ikke sånn overalt».

Debatten handlet om sånn, men også om skolebibliotekenes funksjon som et verksted for kildekritikk. Bakgrunnen var Fritt Ords utlysning «Tett på kildene», som skal dele ut 2,5 millioner fordelt på 50 skolebibliotek. Søknadsfristen er 3. mai. Prosjektene skal bidra til å styrke elevenes forhold til kildebruk.

En av disse elevene satt i panelet. Sondre Alvsåker Aadnesen går i tredje klasse ved Elvebakken videregående skole og er en ivrig bruker av skolebiblioteket.

– Skolebiblioteket er veldig viktig i min hverdag, både sosialt og som et sted der jeg kan arbeide med skole. Det hjelper meg å finne leselyst. Her om dagen satt jeg på biblioteket og prata om spillutvikling. Jeg visste ikke helt hvor jeg skal starte. Så kommer Ingrid forbi og sier at de akkurat fikk inn en bok om dette, som jeg endte opp med å låne. Det er fint å ha bibliotek som er litt på.

Kilder og demokrati

– Etterrettelighet og hvordan finne informasjon er blitt viktigere og viktigere, sa Ingrid Svennevig Hagen, skolebibliotekar ved Elvebakken.

– Vi har et grunnleggende kurs i kildekritikk hvert år i samfunnsfag, som er med på å sikre at de har et minste felles multiplum i kildekritikk. Kurset må forandres hvert år, for det skjer så mye nytt. Jeg ser på dette som et fagbibliotek i miniatyr, og da er det viktig å lære å bruke faglitteraturen.

Sølve Kuraas Karlsen er leder av Faktisk.no sin skolesatsing «Tenk».

– Vi må tenke at skolebibliotekene er demokratiets fremste borg. Det er her vi skal hjelpe dem inn i demokratiet. Vi må samarbeide, for vi ser at demokratiet er truet på verdensbasis.

– Vi lever i en verden med ekstrem tilgang på informasjon, og da trenger vi voksenpersoner til stede. Det er folka på bibliotekene som egentlig er det viktigste. Bøker og skjermer er bra, men å møte folka betyr mest. Biblioteket er kanskje det rommet i skolen som bygger mest karakter, og der vi møter nye verdener, sa Karlsen.

Når alt er trygt og rolig

Debattens politiske aktører var Arbeiderpartiets Øystein Mathisen og Høyres Jan Tore Sanner, begge i Stortingets utdanningskomité.

– Det er gledelig å høre hvordan dere jobber med kildekritikk, sa Sanner. – Kildekritikk og digital dømmekraft må læres, og det må læres på skolen. Hva er da mer naturlig enn å se til biblioteket? Vi må alle forholde oss til en ny digital hverdag. Til alt dette trenger vi skolebibliotekene.

Øystein Mathisen mente at kildekritikk i dag har et alvorlig bakteppe.

– Vi trenger ikke gå utenfor Europa engang for å se at pressen ikke lenger alltid er fri og domstolene ikke lenger er selvstendige. De unge er i en verden som ikke engang jeg forstår, og blir utsatt for påvirkning i kanaler som ikke jeg ser. Bibliotekene er noe vi også kommer til å si noe om i ungdomsmeldingen. Det er når alt er trygt og rolig, at vi må gjøre de store grepene, mente han.

«Ungdomsmeldingen» er en kommende stortingsmelding som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun legger fram i løpet av året. Den omfatter 5.–10. trinn. I hvilken grad den inkluderer skolebibliotek, er uklart.

– Vi må ikke glemme å løfte opp og vise fram biblioteket, sa Karlsen. – Løfte behovet for menneskene i bibliotekene, som er litt en sånn stille tante i hjørnet. Så jeg håper at ungdomsmeldinga markerer yrket med lysegrønt.

Hvor mye bør staten styre?

Skolebibliotekar Ingrid Svennevig Hagen mente at selv om Elvebakken ligger midt i Oslo sentrum, er det avgjørende å ha bibliotek inne på skolens område.

– Det er tilrettelagt for elevene som til enhver tid studerer her, og den nærheten får du ikke om du sender elevene av gårde til et folkebibliotek. Vi jobber tett med lærerne i ulike fag, og vi spiller en nøkkelrolle i forhold til kildekritikk, sa hun.

Tredjeklassing Aadnesen var enig.

– Jeg tror at et skolebibliotek som er litt mindre, er lettere for elever å finne fram i. Det blir veldig mye brukt.

– Men hvor mye bryr egentlig politikerne seg? spurte Åmås.

– Jeg mener det alltid er langt framme i politikernes bevissthet, sa Sanner, som var statsråd for både kunnskap og integrering i Solberg-regjeringen fra 2018 til 2020. – Da vi jobbet med å integrere, landet vi på bibliotek. Men så er det spørsmål om hvor mye du skal regulere. Og hvor mye frihet skal du gi til kommunen?

Her berørte Sanner debattens eneste uttalte bibliotek-uenighet, synet på hvor mye staten skal bestemme. Der Mathiesen fra Ap ønsker «tydelige overordna retningslinjer», minnet Sanner fra Høyre om å være forsiktig med å begrense lokale myndigheter.

Høyre: – Aksepterer ikke svekkelse av skolebibliotek

Da Åmås oppfordret til spørsmål fra salen, var det egentlig kun ett perspektiv som kom fram: Tydeligere føringer og normer. Hvilket oppdrag skal skolebiblioteket fylle? ville Bibliotekforeningen vite.

Karlsen mente man bør trekke debatten ned på gulvet, samle skolebibliotekarer og la dem få komme med ideer. Noe Sanner syntes var et godt innspill, men minnet om at det «til syvende og sist er kunnskapsministeren som sier hvordan det skal være».

Han kom derimot med et lite ombudsløfte fra Stortinget.

– Vi er flere partier som er veldig tydelige på at vi ikke aksepterer om skolebiblioteket svekkes.

Siden kunnskapsministeren ikke var til stede, kunne Mathisen love at «målet om at alle unger skal ha tilgang på skolebibliotek, må følges opp av penger».