Banned books week: Viser fram forbudte bøker

. i kategorien Aktuelt

 

Aktuelt 11I USA er sensur av barnebøker et økende fenomen. For å spre kunnskap om de bøkene som folk klager på arrangeres nå «Banned Books Week» i USA. Her hjemme får bibliotekene også klager på barnebøker, men sensur av enkeltbøker er et ukjent fenomen.

Fra 24. til 30. september vil amerikanske bibliotek over hele landet utstille de bøkene som leserne reagerte mest på i 2016. Konkret dreier dette seg om bøker som ble «utfordret» eller «challenged» hvis vi skal bruke det engelske utrykket. Det vil si at leserne har reagert på innholdet av en bok og bedt biblioteket om å fjerne den. Hvert år opplever amerikanske bibliotek hundrevis av forsøk på sensur av bøker. I 2016 ble 323 amerikanske bøker utfordret. For å se bøkene det gjelder kan du klikke her: http://www.ala.org/advocacy/bbooks

I ytterste konsekvens kan det bety at bøker blir fjernet fra bibliotekshyllene i USA.

- Vi har ikke slike tilstander her, men vi kan oppleve at foreldre og lærere kan reagere og klage på innholdet av en barnebok fordi de syns innholdet er drøyt eller støtende. Da tar vi ikke vekk boken men prøver å møte foreldrene med forståelse og gir dem gjerne et annet boktips som passer bedre, forteller Siri Odfjell Risdal, bibliotekar og prosjektleder ved Stavanger bibliotek, Sølvberget. Hun har jobbet med litteraturformidling til barn og unge i 10 år, og har ikke opplevd å få så mange klager.

- Jeg tror aldri jeg har opplevd at noen har krevd at vi fjerner boka, sier Odfjell Risdal.

HELT SJOKKERT

Leder for Norsk Bibliotekforening Mariann Schjeide sier hun blir helt sjokkert når hun ser hvilke bøker som er på «banned books list.»

- Dette er viktige bøker i den store internasjonale kulturkanonen, sier hun.

Schjeide er helt klar på at sensur ikke er et problem i norske bibliotek, men advarer samtidig om at bibliotekarer alltid driver en viss forn for utvelgelse og minner om at de må være bevisst på det.

- Innkjøpsansvarlige på det enkelte bibliotek bør alltid være bevisst på sine enkeltvurderinger, og være forsiktig med å ivareta balansen, sier hun.

Også Mariann Schjeide bekrefter at i den grad norske bibliotek opplever klager på bøker skjer det når det gjelder barnebøker.

- Hvis vi får klager er det der vi får det, men vi opplever ikke klager på voksenbøker, fastslår hun.

FASTE PROSEDYRER

I USA derimot opplever de stadig at foreldre klager på barnebøker. For å bøte på dette har det derfor blitt utarbeidet prosedyrer som bibliotekarer skal følge når innholdet i en bok blir utfordret.

- Som oftest handler boksensur om barna, forklarer James La Rue. Han er direktør for Office for Intellectual Freedom, en organisasjon underlagt den amerikanske bibliotekforeningen, og var hovedtaler på Norsk Barnebokinstitutts seminar om sensur i barnebøker torsdag 14 september.http://barnebokinstituttet.no/aktuelt/sensur-selvsensur-og-omsorg-i-barnelitteraturen/

Bok og Bibliotek møtte James La Rue til en prat i forkant av seminaret. Han har selv vært bibliotekar i Colorado i 30 år, før han begynte i sin nåværende jobb, og opplevde i løpet av den tiden 250 forsøk på sensur.

Formålet med organisasjonen han nå leder er å passe på den intellektuelle friheten og å yte assistanse til biblioteker og biblioteker som opplever forsøk på sensur av bøker. Det innebærer blant annet å tilby kurs til bibliotekarer slik at de er bedre rustet til å håndtere slike tilfeller, og yte assistanse til bibliotek og bibliotekarer som trenger det.

James La Rue er veldig fornøyd med at «Banned Books Week blir organisert hvert år.

- Det er en flott måte å skape blest rundt disse bøkene, og gir publikum en anledning til å snakke om dem, og å se hva sensur dreier seg om, sier han.

I noen tilfeller hender det også at en bibliotekar eller et bibliotek kan bli saksøkt av en klager i USA, og de vil da trenge juridisk assistanse. For å forsøke å avverge det foreslår Office for Intellectual Freedom bestemte retningslinjene som bibliotek som opplever sensur bør følge. Blant dem er å ha en konsekvent utvelgesesstrategi for bøkene i utgangspunktet. I USA overlates dette til det enkelte biblioteket, og det finnes ingen sentral innkjøpsordning, slik vi har i Norge.

Dersom innholdet i en konkret bok blir utfordret rådes bibliotekaren blant annet til å be den som klager å fylle ut et standardskjema der de omtaler boken kort og hvorfor de klager. En del ganger er denne prosessen nok i seg selv til at klageren ikke ønsker å ta prosessen videre, forklarer La Rue. Men hvis de likevel ønsker å opprettholde klagen skal det utfylte skjema sendes til en uavhengig nemnd som ser på saken.

- Sannsynligheten for at boken da blir beholdt i biblioteket er veldig høy hvis denne prosedyren følges, men vi ser at i de bibliotekene der prosedyren ikke følges, øker sensuren, sier La Rue.

Han anslår at rundt 80% av amerikanske bibliotek følger prosedyrene idag.

- Det er mange som kjenner til disse retningslinjene, men som ikke følger dem, kommenterer La Rue. Han sanslår at mørketallene kan være store.

VIL BESKYTTE

Ifølge La Rue er det mest vanlig at foreldre eller foresatte til barn mellom 4-6 eller 14-16 år klager.

- Dette dreier seg nok mest om et forsøk fra foreldrene om å bevare barnas uskyld, forklarer han. Når det gjelder temaene i bøkene som blir utfordret er ni av ti av dem om ulike minoritetsgrupper i samfunnet.

- De bøkene som blir utfordret gir oss en god pekepinn på det Amerika er nevrotisk over det året, sier han.

La Rue påpeker at i likhet med erfaringene til Siri Odfjell Risdal det ofte hjelper om bibliotekarene møter slike klager med et åpent sinn, og spør klageren om hvilken bok det er de så etter og om de kan hjelpe dem med å finne det.

FLERE BØKER FJERNES

James La Rue mener nå de ser en økning i bøker som faktisk blir fjernet fra bokhyllene i amerikanske bibliotek. Han viser til at det i tidligere år var rundt 10 prosent av de utfordrede bøkene som ble fjernet, mens i fjor ble over halvparten av de ti bøkene som var på «banned books» listen fjernet. Ifølge La Rue er det vanskelig å dokumentere om sensuren av barnebøker har økt fordi tallene er ufullstendige, men han peker på at sensuren gjerne går i bølger over perioder på flere år.

- Harry Potter kom høyt opp på sensurlisten i rundt fem år. Nå handler det mer om minoritetsgrupper, spesielt LGBT, sier han.

James La Rue er spesielt bekymret for at det blir færre skolebibliotek i USA, og at skolene har mindre penger til innkjøp av bøker. Uten skolebibliotekarer fører det ofte til at bøker som får klager blir fjernet av rektorer som ikke ønsker konflikter. Han påpeker at bibliotekarer er kjent med farene for sensur som en del av utdannelsen.

Selv er La Rue helt klar på hva som skal til for å hindre at flere bøker fjernes fra amerikanske bokhyller.

- Vi trenger mer lesing og mer diskusjon. Det er det riktige svaret på sensur, avslutter han.

-- Av Caroline Svendsen, frilansjournalist

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode