Bibliotek i rom og sky

. i kategorien Aktuelt

Egaland LeipzigDet har vært utrolig mange foredrag, diskusjoner og presentasjoner på Den tyske bibliotekskonferansen her i Leipzig. Plenumssamlingene har alle dreid seg om konferansens hovedtema: Bibliothek – digital und real. Skulle vi lage en norsk variant av dette slagordet, måtte det vel bli: Bibliotek – i rom og i sky!

 

 

Parallellsesjonene har blitt gruppert i 5 temaspor:

- Bibliotekpolitikk og markedsføring

- Strategier for bibliotek og biblioteksledelse

- Målgrupper og bibliotek-tjenester

- Organisering og bevaring av kunnskap

- Rom for kunnskap og design av kunnskapsrom

Et luksusproblem hvis man er spesielt interessert i en temakrets, er at det alltid er mange parallelle sesjoner innen temakretsen.

Konferansen omfatter både folke- og fagbibliotek. Mens folkebibliotekene dominerer i Den norske bibliotekforeningen, er det fagbibliotekene som dominerer her, enten i form av universitets- og høgskolebibliotek eller delstatsbibliotek som ofte også betjener universitet. I tillegg er det nok en forskjell i fagbibliotekenes fokus i forhold til i Norge. Her er fokuset mye mer på forskning og mindre på studentenes læring.

Et tema som har blitt fokusert på i mange seminarer har overskriften «Velkommenkultur»: Hva bibliotekene kan bidra med når det gjelder å ønske flyktninger velkommen - og til å bidra til integrering. Et annet tema som fortsatt er aktuelt er oppgjøret med nazi-tida. Folkebibliotekene ble rammet av nazi-diktaturet allerede etter Hitlers maktovertagelse i 1933, i form av ensretting, oppsigelser og forfølgelse av bibliotekarer. For fagbibliotekene var imidlertid nazi-regimet en storhetstid. Sjøl om vi har hørt om bokbål av forbudte bøker, så er virkeligheten at det satt fagbibliotekarer og registrerte store mengder beslaglagte bøker som ble tilført fagbibliotekenes samlinger. Når krigen begynte ble store mengder beslaglagte bøker ført til Tyskland. Fagbibliotekene vokste mer enn noen gang under nazi-tida. Skulle man si at nazi-tida var en katastrofe for fagbibliotekene, så er det fordi noen selvfølgelig ble bombet eller ødelagt under de alliertes framrykking i Tyskland. Å forske på beslaglagte bøker, å tilbakeføre beslaglagte bøker til sine rettmessige eiere er fortsatt et tema for tyske fagbibliotek.

Publiseringspris til Henning Bleyl

I forbindelse med avslutningen av kongressen ble journalisten Henning Bleyl tildelt bibliotekenes publiseringspris for sitt store arbeid med å fortelle om mangfoldet av bibliotek. Også mange bibliotekarer vet nå mer om bibliotekene fordi de leser Henning Bleyls reportasjer, sa jurylederen. Å gi en pris til en journalist er en gode ide som kanskje Norsk Bibliotekforening burde ta opp til sitt bibliotekmøte.

I sin takketale snakket Bleyl om bibliotekenes betydning for flyktningene. Biblioteket er åpent sted der alle er velkomne, sa han, og minnet om at det 2. august i år er 75 år siden forbudet mot at jøder kunne bruke bibliotek ble innført i Tyskland. Dette bør dere markere for å hindre at bibliotekene noen gang igjen lukkes for noen grupper av folket, sa han.

Konferansen ble avsluttet med en podiumsdiskusjon omkring lesing – i fysisk form eller digital. Her er det alltid noen som tror at boka vil vare evig, mens andre tror at den snart vil forsvinne. En effekt av digitaliseringa som forlagene kan fortelle om, er at de nå legger større vekt på at bøkene skal være vakre, i motsetning til digitale bøker. De trykkes på bedre papir og det brukes mer penger på forseggjorte omslag.

Digitalisering av egne samlinger

Den siste formiddagen før avslutningsmøtet brukte jeg på en presentasjon fra fem bibliotek som har arbeidet med digitalisering av egne samlinger. Thomas Bürger fra det Sachsiske Statsbiblioteket i Dresden fortalte om et stort prosjekt med å digitalisere dokumenter knyttet til August Wilhelm von Schlegel som regnes som romantikkens far i Tyskland. Hans oversettelse av Shakespeare regnes fortsatt som en av de beste. Det er imidlertid ikke nok å digitalisere, materialet må systematiseres og tilrettelegges. Ikke minst må man systematisere personnavn. Schlegels kone Caroline var kjent under bortimot 50 ulike navneformer – det forteller jo litt om henne, mente Bürger.

Ved Universitetsbiblioteket i Mainz har de et prosjekt der de samler og digitaliserer ulike samlinger som til nå har vært knyttet til små fagmiljøer på universitetet. De har lokalisert 39 samlinger som handler om så forskjellige ting som egyptiske arkeologiske funn, gamle sangbøker, dias av kunst, opptak av afrikansk folkemusikk, plantefunn fra arkeologiske utgravinger. At samlingene har vært knyttet til enkeltinstitutt kan ha betydd at de ble mye brukt, men det har ikke åpnet for tverrfaglig bruk. Dessuten har bevaringa og formidlinga vært dårlig. Det kan vi gjøre noe med, sa Vera Hierholzer fra UB Mainz.

Elisabeth Klein – også fra UB Mainz – fortalte om et prosjekt der de scannet 200 monografier fra før 1850. Ville den automatiske OCR-scanninga være god nok? De foretok en sammenligning mellom automatisk tekst-gjenkjenning og manuell transkribering. På forhånd hadde de trodd at møkkete sider, dårlig trykk kunne forverre OCR-kvaliteten. Slik var det ikke. Problemet var når det var ukjente forkortelser særlig på utenlandske språk. Med tanke på tekst og datamining stilte de et krav til materialet at det skulle være å stole på for negativ søking. Med det menes at hvis du søker etter et ord i materialet og du ikke får treff, må du kunne være 100% sikker på at ordet virkelig ikke finnes i noen av bøkene. Deres konklusjon var at det var nødvendig å kombinere automatisk gjenkjenning med manuell kontroll.

Siste innslag handlet om verktøyet Digishelf.de som tilbyr ferdige verktøy for mindre bibliotek som vil digitalisere eget materiale, publisere det og få sikker langtidslagring.  I Norge er vi vant med at Nasjonalbiblioteket står for all scanning, men det er åpenbart materiale i mange institusjoner som ikke NB kommer i kontakt med. Det er hensiktsmessig å ha en industriell prosess for scanning og publisering. Kanskje bør vi også i Norge få verktøy og prosedyrer og en felles portal for digitalisert materiale.

Utstilling om bøker i NS-tida

Etter at konferansen var slutt, dro jeg til Deutsche Nationalbibliothek. Jeg hadde vært der for ti år siden, men nå hadde de fått et moderne påbygg som var stilig og enkelt, men som også passet godt til det restaurerte gamle biblioteket.

Den nye delen inneholder et Museum for bok og trykkekunst. Jeg ville se en utstilling om forleggeri i nazi-tida som jeg hadde lest at de hadde.  Jeg spurte mannen bak disken om hvor utstillingen var. Først oppfatta jeg han som litt uvennlig, det tror jeg han skjønte sjøl også, for plutselig ble han vennligheten sjøl.

Utstillingen viste hvordan noen forlag hadde tjent store penger på nazi-regimet, mens andre forlag som ikke ville tilpasse seg , gikk inn.  Bøkene var viktige virkemidler i nazifiseringen. Ikke minst Hitlers egen bok «Min kamp» som kom i et opplag på 10 millioner før krigen, og som  ga store inntekter til nazipartiet. Blant annet ble boka gitt til folk når de gifta seg, i stedet for Bibelen. En del av utstillingen viste også pamfletter fra motstandsbevegelsen, stort sett fra kommunistene. De var gjerne trykt inne i omslag fra kjente bøker, eller reklamebrosjyrer. Et eksempel var et omslag som var en julehilsen til tyske soldater på Østfronten. Inni brosjyra sto det et dikt om hvor håpløs kampen var og at våpnene måtte rettes andre veien. En liten rubrikk nederst opplyste på tysk og russisk at innehaveren av brosjyra skulle få fritt leide til å gå over til den sovjetiske sida. Andre små brosjyrer inneholdt oppskrifter på hvordan man selv kunne bygge en radio for å høre på utenlandske radiostasjoner, eller enkle oppskrifter på hvordan man kunne simulere alvorlige sykdommer for å slippe front-tjeneste.

Det var også en fast utstilling om utviklingen av skrift fra tidenes begynnelse og til vår digitale verden. Meget godt laget og verdt å se.

Da vi skulle gå fra utstillingen, takket vi den hyggelige mannen bak disken. Da han skjønte at jeg var fra Norge fikk jeg med en ekstra bok om biblioteket. Først var jeg for ung, så var det krig, så var det 40 år da jeg ikke kunne reise, nå gleder jeg meg til pensjon om et år, sa han. Han hadde vært i Sør-Norge i fjor, og i mai skulle han på cruisetur Hamburg-Nordkapp. Norge ser ut til å være et godt land å bo i, sa han, her går det helt galt: Se rett over veien, jeg kaller det fengsel. Vi må ta vare på de som flykter fra krig hit, på en ordentlig måte!

Jeg hadde sett noen svære telt på den andre sida av veien da vi kom. Jeg tenkte det var noe i forbindelse med bokmessa. Men nei, det var et inngjerdet boområde for 1500 flyktninger. Det var det vår vennlige mann bak disken var så opprørt over.

I morgen blir det en hel dag på Bokmessa. I løpet av fire dager er det 1800 arrangementer på messa eller rundt om i byen, så det er mye å velge i. Leipzig leser!

-- Av Lars Egeland.

(Egeland er Læringssenterdirektør for Høgskolen i Oslo og Akershus og nestleder i Norsk Bibliotekforening. Han skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.)

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode