Biblioteket i Leeds skaper møteplasser på internett

. i kategorien Nr. 4 - 2008

48-49_leeds_-_bilde-web.jpgI den engelske byen Leeds bygger biblioteket sosial kapital - sosial interaksjon eller nettverk mellom individer - ved hjelp av et virtuelt veikryss.

 

- Av Solveig Benedikte Nes, masterstudent, Høgskolen i Oslo

 

Biblioteket som møteplass. Hva ser du for deg? Sofagrupper, kaffeservering og barnevogner? Det er mye snakk om møteplass-funksjonen i aktuell bibliotekdebatt og mer kommer det til å bli. Det vil Ragnar Audunson og de øvrige medlemmene av forskningsprosjektet PLACE sørge for.

I tilknytning til PLACE utførte jeg våren 2008 et prosjektarbeid basert på et møteplass-initiativ i Leeds. Denne møteplassen er imidlertid ikke utstyrt med myke møbler. Biblioteket har i stedet skapt et virtuelt møtested for lokalsamfunnet, i form av nettportalen Leeds Communities Online. Jeg skal presentere dette spennende initiativet nærmere, men varmer opp med noen generelle tanker om møteplasser og bibliotek.

 

Behov for lokale møteplasser

piler-red.jpgFør i tiden ville en kvinne som snakket med seg selv på bussen blitt mistenkt for å ha en skrue løs. I dag mistenker vi henne for å ha en fiks liten innretning festet til øret, og vi aksepterer uten videre at hun er involvert i en samtale som ikke har noe å gjøre med de faktiske omgivelsene.

Sosiologen Barry Wellman har karakterisert vår tid som 'the age of networked individualism' (2001). Moderne kommunikasjonsmidler har frigjort oss i stadig større grad fra dimensjonene tid og rom. Med mobiltelefon og Facebook har vi vennekretsen med oss uansett hvor vi måtte være i verden. Vi er ikke avhengig av lokalmiljøet for å ha et sosialt liv.

Betyr dette at lokale møteplasser mister sin betydning?

Mye tyder på det motsatte. Hvor mobile og trådløse vi enn blir, har de fysiske omgivelsene betydning for oss. Rene og trygge nabolag skapes ved at folk bryr seg om nærmiljøet. Våre offentlige og politiske institusjoner tar utgangspunkt i geografiske rammer og bygger på lokalt engasjement. Et annet viktig aspekt er knyttet til begrepet sosial kapital. I sin berømte bok Bowling alone (2000) definerer Robert Putnam dette som sosial interaksjon eller nettverk mellom individer, innbefattet den gjensidighet og tillit som oppstår som følge av interaksjonen.

Sosial kapital er limet som binder samfunnet sammen. De tette båndene mellom venner og familie er én form for sosial kapital, de løsere forbindelsene på tvers av grupper og sosiale skiller er en annen. Sistnevnte kalles gjerne brobyggende sosial kapital og er spesielt viktig for at våre flerkulturelle samfunn skal fungere. Vi er mer forskjellige enn før og har derfor behov for mer sosial kapital som kan bygge broer av forståelse og tillit over etniske og sosiale skiller. Dette er en stor utfordring, siden det ser ut til at samfunnets byggeplasser for sosial kapital blir færre. Mobilitet og valgfrihet gjør det mulig å dyrke egne interesser sammen med likesinnede, uten å bli utfordret gjennom interaksjon med folk i nærmiljøet som representerer andre holdninger og kulturer.

Hvor kan vi bygge sosial kapital på tvers av interesser, inntekt, religion og farge? Da Robert Putnam besøkte Norge i 2006 var det for å trekke frem bibliotekenes potensial som slike arenaer.

  

PLACE - biblioteket som møteplass

piler-red.jpgDet norske forskningsprosjektet PLACE - Public Libraries Arenaes for Citizenship - undersøker folkebibliotekets funksjon som møteplass og sosial brobygger. Begrepet sosial kapital står sentralt: Kan biblioteket bidra til sosial kapital ved å være en relevant møteplass i våre urbane, flerkulturelle samfunn? Møteplassbegrepet rommer flere aspekter, alt fra direkte samvær mellom mennesker til et sted der mennesker ser hverandre og gjør ting parallelt uten nødvendigvis å ha nærmere kontakt.

Professor Ragnar Audunson, som leder PLACE-programmet, har lansert uttrykket 'lavintensive' arenaer for å fange opp denne dimensjonen der møtene gjerne er tilfeldige og korte. Bibliotekene har lang tradisjon for å være nøytrale og tilgjengelige offentlige rom, der alle kan benytte de samme tjenestene. Slike møteplasser er det ikke for mange av i samfunnet. I løpet av prosjektperioden for PLACE, fra 2007 til 2011, vil bibliotekets møteplassfunksjon bli belyst fra mange kanter.

 

Leeds Communities Online

piler-red.jpgLeeds er en by på størrelse med Oslo, og er preget av kulturelt og etnisk mangfold. Leeds Library & Information Services ser på seg selv som en viktig partner i arbeidet med å sikre et inkluderende flerkulturelt miljø og trygge nabolag. For å realisere dette har biblioteket ansatt fire Community Development Managers og en Neighbourhood Renewal Manager som jobbet tett sammen med andre etater og frivillige organisasjoner i Leeds. I tillegg til hovedbiblioteket i sentrum har Leeds Library & Information Service et imponerende antall filialer, hele 52. De fleste innbyggerne bor i gangavstand til ett eller flere bibliotek. Disse fysiske møteplassene er godt besøkt, men biblioteket har også utviklet en møteplass på internett - Leeds Communities Online (LCO).

 

Økt demokratisk aktivitet

piler-red.jpgLeeds Library & Information Service tok initiativ til å opprette LCO i 2005, i samarbeid med andre offentlige etater. Biblioteket er ansvarlig for drift og utvikling av tjenesten. LCO består av tre ulike deler som nås fra startsiden:

- Lokal informasjon fordelt på bydel. Leeds har 33 'wards' eller bydeler. Hver av disse har sin egen side med relevant stoff for bydelens innbyggere. De er laget ut fra en felles mal, og de enkelte bibliotekfilialene har ansvar for å oppdatere sidene.

- Forum for lokale saker. Her kan innbyggerne i ulike bydeler diskutere med hverandre eller stille spørsmål til lokale politikere.

- Nettportal for frivillige lag og grupper i Leeds-området. Biblioteket tilbyr gratis programvare, serverplass og opplæring. Ca. 50 grupper har nettsider tilknyttet LCO per i dag. 

Bibliotekets målsetning er at tilbudet skal gi alle innbyggere en mulighet for å involvere seg i saker som angår dem og ha påvirkning på lokale beslutninger. De håper at tjenesten kan bidra til økt demokratisk aktivitet, sosial inkludering og samhold. Lykkes de?

 

Erfaringer fra Leeds

piler-red.jpgSom en del av mitt prosjektarbeid intervjuet jeg representanter for seks lokale foreninger og lag som bruker tjenesten LCO. De hadde opprettet nettsteder med hjelp fra biblioteket, og sidene var lenket opp til den felles nettportalen - det virtuelle veikrysset. Jeg var nysgjerrig på brukernes erfaringer med tjenesten, og om deres nærvær på nett hadde gitt resultater som kunne tolkes i retning av økt sosial kapital.

Felles for respondentene var at de satte stor pris på det at tjenesten var gratis, enkel å bruke og at de når som helst kunne kontakte biblioteket for brukerstøtte. Deres virksomhet var basert på frivillighet, og de fleste hadde ingen erfaring med nettpublisering før de ble oppmerksomme på LCO. Ved å tilby en lavterskeltjeneste med tilpasset opplæring underveis dekker biblioteket et behov hos mange som ønsker å presentere sin sak på internett, men mangler ressurser eller kunnskap. Et tiltak som LCO ser ut til å kunne jevne ut forskjeller i informasjonssamfunnet, uten at dette er hovedmålet i seg selv.

Flere av gruppene hadde opplevd positiv respons fra lokalsamfunnet som følge av nettsiden:

 

'The webiste allows the wider community to see what's going on in the group.'

‘It makes people aware of our positive work.'

 

Flere var inne og kikket på andre gruppers nettsteder for å få inspirasjon og kunne følge med på deres virksomhet. Andre var bekymret for at portalen ikke var godt nok markedsført og at utformingen ikke var optimal. Antall grupper som har benyttet LCO for å lage egne nettsider er fremdeles relativt lavt. Med økt utbredelse vil sjansene bli større for at mer interaksjon finner sted som følge av møter i det virtuelle veikrysset.

 

Virtuelle møteplasser - en vei å gå?

piler-red.jpgNettsamfunn og nettportaler florerer, så hvorfor skal bibliotek bruke ressurser på dette? En lokal nettportal kan være en fin forlengelse av bibliotekets møteplassfunksjon. Lokale møteplasser er fortsatt viktige. Eksempelet Leeds Communities Online viser at man kan kombinere geografisk nedslagsfelt og grenseløs teknologi. Biblioteket kan skape en virtuell møteplass som er ikke-kommersiell og åpen for alle. Internett er nå en naturlig del av samfunnet og en sentral arena for offentlig dialog. Biblioteket kan sikre at alle får adgang til denne offentlige sfæren ved å tilby et lavterskeltilbud for å komme på nett. Særlig siden 1970-tallet har bibliotekene vært opptatt av å tilby lokal informasjon, og i en digital tid er det naturlig å videreføre dette på internett. Mange bibliotek presenterer lokalstoff på nettet, men så langt er det er få som har laget reelle virtuelle møteplasser der det er åpent for offentlig samtale og en presentasjon av det lokale mangfoldet.

 

Referanser:

Wellman, B. (2001). ‘Physical Place and Cyberplace : The Rise of Personalized Networking', International Journal of Urban and Regional Research, 25(2)

Putnam, R. (2000). Bowling alone? : The Collapse and Revival of American Community. New York : Simon & Schuster.

 

 

 

Oakwood Owls Online

piler-red.jpg- Are you really going to Gipton?

Min sidepassasjer på bussen sendte meg et overrasket blikk. Deretter bad han meg være forsiktig. Gipton regnes som et av de mest vanskeligstilte områdene i Leeds. Det scorer høyt på de gale statistikkene - narkotikamisbruk, kriminalitet og tenåringsgraviditeter. Men jeg var på vei til Gipton for å se en annen type scoringer, jeg skulle se Oakwood Owls spille hjemmekamp mot et lag fra Bangladeshi Centre. Lagene møttes på en forblåst fotballbane nedenfor et par grå høyblokker. Spillerne var fra 13-17 år og i alle de farger det flerkulturelle nabolaget kunne oppdrive. Dommeren blåste i fløyta, og på kort tid forvandlet den anonyme banen seg til en arena for ung energi og spilleglede. Takket være glitrende lagspill stakk Oakwood Owls til slutt av med seieren.

Oakwood Owls gjør det bra på flere arenaer. De er synlige i lokalmiljøet og engasjerer seg i arbeid mot rasisme og rusmidler. Trener Rod Christopher (30) tror noe av suksessen skyldes det at laget fra starten av har profilert seg på internett.

- Oakwood Owls kom i gang da ungdomsarbeidere fikk kontakt med en gjeng ungdommer som hang rundt og kjedet seg. Vi ble enige om å starte et fotballag. Det var ungdommene selv som bestemte at de ville ha en egen nettside. Jeg husket å ha sett noe informasjon fra biblioteket om muligheten for å få gratis nettsider, og ringte dem. Biblioteket ga meg opplæring og alt vi trengte for å komme på nett.

Rod Christopher forteller at det å ha en nettside gir laget selvtillit og styrker følelsen av å ha noe felles. Det har også ført til at Oakwood Owls blir anerkjent av lokalpolitikere og andre som er innom og ser hva de driver med. 

 

 

Lenker og anbefalt lesning:

 

Om PLACE

http://www.hio.no/enheter/avdeling_for_journalistikk_bibliotek_og_informasjonsfag/place

 

Leeds Communities Online

http://www.leedscommunities.org

 

Farkas, Meredith G. (2007). Social Software in Libraries : Building Collaboration, Communication and Community Online. Medford, NJ : Information Today.

 

Purcell, P. (2006). Networked Neighbourhoods : The Connected Community in Context. London : Springer.

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode