Bibliotekets sosiale muligheter

. i kategorien Nr. 3 - 2014

 

Bob-3-2014 forside-250Folkebiblioteket blir tradisjonelt sett på som en institusjon i kultursektoren. I tider hvor kulturbudsjettene stadig krymper, er det kanskje vel så fruktbart å fokusere på bibliotekets sosiale potensial, spør bibliotekforsker Kristian Nagel Delica ved Roskilde Universitet.

- - - -

Debatten om bibliotekets framtid går i Norge og Danmark, og i andre deler av verden. I Norge har vi flere parallelle trender. Én av dem handler om læring, hvor biblioteket først og fremst ses på som en pedagogisk ressurs. En konsekvens av dette er at flere bibliotek innen FoU-sektoren for noen år siden døpte seg om til læringssentre. En annen mulighet som for tida er særlig aktuell, er å gjøre bibliotekene til litteraturhusbibliotek, med hjemmel i den reviderte bibliotekloven som understreker at bibliotekene skal være «en offentlig arena for debatt». En tredje vei er å legge vekt på biblioteket som et sosialt sted, som i det norske forskningsprosjektet, PLACE, kalles et lav-intensivt møtested.

Den danske bibliotekforskeren, Kristian Nagel Delica ved Roskilde Universitet, har i sin doktorgradsavhandling spurt om det man i Danmark kaller bibliotekbaserte medborgersentre kan være en fjerde vei for framtidens bibliotek.

Bok og Bibliotek: Hvorfor ser du på dette som et interessant svar på bibliotekenes utfordringer?

10-kristian-intervjuobjektetKristian Nagel Delica: Jeg vil først understreke at jeg ikke ser på de mange bibliotekkonseptene som et spørsmål om enten-eller, for eksempel at bibliotekene enten skal være læringssentre eller litteraturhus. Jeg mener tvert i mot at biblioteket med sine mange praksisformer skal avspeile og imøtekomme en rekke forskjellige behov hos brukerne.

Med det i mente er det riktig at jeg i min Ph.d-avhandling[1] har fulgt og undersøkt flere av det jeg kaller bibliotekbasert medborgersentre i såkalte belastede boligområder og at jeg der særlig har fokusert på bibliotekets sosiale rolle. Det har jeg blant annet gjort siden det ikke finnes spesielt mye forskning om bibliotekets potensiale som sosial institusjon i lokalsamfunnet. I motsetning til det kulturelle aspektet er det sosiale aspektet også underbelyst i diskusjoner blant bibliotekarer og byråkrater. Det sosiale aspektet er for eksempel nærmest fraværende i Carinautvalgets Rapport om framtidens bibliotek fra 2010. Den rommer ikke særlig mange drøftinger av bibliotekenes sosiale rolle, for eksempel i arbeidet med marginaliserte borgeres sosiokulturelle behov.

Bok og Bibliotek: I forhold til et tradisjonelt bibliotek gir du i avhandlingen følgende definisjon på et bibliotekbasert medborgersenter: “En hybrid organisatorisk ramme, som med utgangspunkt i en kultur– og opplysningsinstitusjon (biblioteket), fungerer som en base for både frivillig arbeid, sentrale offentlige servicetilbud, kollektive organisasjoner, uavhengig rådgivning og veiledning, boligsosiale tiltak og gründermiljøer.» Hva konkret ligger det i dette?

Delica: Det betyr at man utvider rammene for biblioteket og bibliotekarenes praksis, blant annet ved å ta nye funksjoner og faggrupper inn i institusjonen. Jeg ser for meg synergier mellom det biblioteket allerede gjør og disse nye tjenestene, som for eksempel hjelp til skriving av CV, opplysning om kost og hygiene for spebarn fra helsepersonale, aktiviteter for enslige mødre, hverdagsjuss, økonomisk rådgivning og liknende. Man har også et større omfang av aktiviteter utenfor selve biblioteket. Den britiske bibliotekforskeren, John Pateman, har karakterisert dette skiftet som en bevegelse fra «libraries based in communities» til «community based libraries».

Bok og Bibliotek: Står dette biblioteket i motsetning til det man i dag har begynt å kalle opplevelsesbiblioteket?

Delica: Motsetning er nok et for sterkt ord. Men jeg er overbevist om at hvis bibliotekene ureflektert streber etter å få en opplevelsesøkonomisk dagsorden, som til dels er tilfelle ved visse prosjekter som fortrinnsvis fokuserer på å utvikle arkitektoniske prestisjebiblioteker, såkalte “place makers», så svekkes det sosiale potensialet. Da risikerer man først og fremst å tiltrekke seg de som har råd til å sitte i kaféen og drikke dyr kaffe eller de som tilhører den kulturelle eliten. Rent strategisk tror jeg at det er uhyre viktig at bibliotekene kan synliggjøre at deres berettigelse også ligger i å hjelpe folk med ulike typer sosiale behov i deres nærmiljø.

I motsetning til mange andre offentlige institusjoner, ligger bibliotekene som oftest der folk bor. Det gir biblioteket et unikt utgangspunkt for å tilby brukerne noe mer enn de finner på Google, og det er noe bibliotekarene bør forsøke å få gjennomslag for på den kulturelle, sosiale og hvorfor ikke helsemessige, politiske dagsordenen.

Dette vil styrke bibliotekets berettigelse som en sentral institusjon i borgernes hverdagsliv. Den amerikanske bibliotekforskeren, Ronald McCabe, snakker om at biblioteket som lokalsamfunnets knutepunkt rett og slett har en «sosial mission». Denne «mission» mener jeg blir helt sentral å holde fast ved i tider hvor det kuttes i de kulturelle budsjettene i kommunene.

Bok og Bibliotek: Hva innebærer synet på biblioteket som et «bibliotekbasert medborgersenter» for det bibliotekariske arbeidet?

Delica: Det er et godt spørsmål, for hva er egentlig det nye i dette? Har ikke biblioteksektoren alltid arbeidet med de sosiale oppgavene jeg nevner ovenfor? For det er ikke tvil om at bibliotekene og bibliotekarene historisk sett, avhengig av bibliotekets sosio-romlige kontekst, har hjulpet brukerne med spørsmål som springer ut av sosiale behov som favner langt ut over litteraturformidling og informasjonssøking. Det jeg vil framheve som noe nytt, er at medborgersentrene kan sies å romme grunnlaget for et samlet sosialt behovsorientert bibliotekkonsept, men som samtidig fastholder og videreutvikler bibliotekets rolle som kulturell opplysningsinstitusjon. I en evaluering jeg har gjort sammen med kollega Ida Nillson, gir en prosjektleder denne karakteristikken av et medborgersenter:

”Man prøver å samle en hel del profesjonelle, altså folk med forskjellig profesjonalitet som så til sammen faktisk kan hjelpe borgerne bedre enn man kunne før, da man kun var bibliotek, men faktisk ble spurt om de samme ting.”

Alt dette får konsekvenser for bibliotekene, særlig ved at man inviterer en rekke nye yrkesgrupper inn i biblioteket, noe som gjør at bibliotekarenes tradisjonelle enemerker bygges ned. Dette kan skape en spenning internt i biblioteket, og kan gjøre bibliotekledelse til en mer kompleks oppgave enn den er i dag.

Bok og Bibliotek: Du nevner England som et eksempel på et land hvor man forsøker å tilføre det bibliotekariske arbeidet en større sosial dimensjon.

Delica: Jeg vet ikke om jeg vil bruke betegnelsen «en større sosial dimensjon», men jeg mener at man kan finne inspirasjon i noe av utviklingen vi har sett i den britiske biblioteksektoren og –forskningen de siste 15-20 årene. Da Blair-regjeringen nedsatte sin «Social Exclusion Unit» i 1998, varslet det også starten på en nyorientering innenfor visse deler av biblioteksektoren, som via forskjellige rapporter og prosjekter begynte å arbeide med biblioteker som arenaer for å motvirke sosial eksklusjon på lokalt nivå.

Det er i denne sammenhengen det dukker opp et begrep som «behovsorientert bibliotekarbeid». Dette begrepet har inspirert meg, og samtidig fått meg til å undre meg over at det stort sett ikke finnes noen referanser til det i den danske – ja, kanskje hele den nordiske – bibliotekforskningen. Om denne forholdsvis radikale «behovsorienteringen» er slått gjennom i stor skala i Storbritannia, er det vanskelig å si noe bestemt om, men understrekingen av at bibliotekene har et stort sosialt potensial, er verdt å ta med seg fra den britiske utviklingen.

Bok og Bibliotek: Tenker du blant annet på Idea Store i London?

Delica: Idea Store-konseptet er interessant og relevant. Her legger man særlig fokus på bibliotekets rolle i forhold til livslang læring, læringsbaserte aktiviteter for barn, unge og familier fra belastede boligområder i Øst-London. Konseptet innebærer både redesign av de fysiske rammene med høyest mulig tilgjengelighet, åpenhet og funksjonalitet som nøkkelord. Samtidig foregår det en innholdsmessig nyorientering hvor det særlig legges vekt på aktiviteter for «ikke-utdannede» brukere i form av leksekaféer, lese– og språkstimulering. De bibliotekbaserte medborgersentrene i Danmark har mye til felles med Idea Store’ene.

Bok og Bibliotek: Du har i en artikkel i Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling (nr. 2, 2013) gitt et overblikk over danske og internasjonale studier av bibliotekets rolle i dannelse av sosial kapital. Hvis du går opp i fugleperspektiv, hvilke nøkkelord vil du trekke ut av denne studien?

Delica: Artikkelen er en litteraturstudie som tar sikte på å sammenfatte den nyeste internasjonale, forskningsbaserte kunnskapen om forholdet mellom biblioteket og sosial kapital: Hvilken rolle spiller biblioteket for dannelsen og bevaringen av sosial kapital? Det norske PLACE-prosjektet er her sentralt, men det finnes også en hel del nordamerikanske studier – men meget få danske.

Kort fortalt viser studien for det første at biblioteket som institusjon har stor tillit i befolkningen, for det andre at biblioteket utgjør et unikt møtested for alle, for det tredje at biblioteket spiller en viktig rolle i dannelsen av sosial kapital, både for den enkelte borger og mer kollektivt, institusjonelt og på lokalt nivå. Vi må samtidig som et fjerde punkt huske at det er vanskelig å bestemme årsak og virkning: Er det slik at biblioteket skaper sosial kapital eller er det allerede høy sosial kapital i de samfunn som har en godt utbygd biblioteksektor?

Bok og Bibliotek: Hvordan kan denne kunnskapen brukes?

Delica: Jeg tror mye av dette kan brukes i praktiske diskusjoner, både lokalt og nasjonalt. Hvordan kan vi bruke den tilliten vi får på best mulig måte? Hvordan kan vi synliggjøre overfor embedsmenn, politikere og en bredere offentlighet at bibliotekene spiller en sentral rolle i å bygge opp tillit mellom borgere av forskjellige etnisiteter og aldersgrupper, og mellom «borgere» og «systemet»? Hvordan kan vi vise at bibliotekene utgjør en institusjonell ressurs for andre offentlige og sivilsamfunnsbaserte institusjoner?

Bok og Bibliotek: Noen vil kanskje bli provosert av dette brede fokuset på det sosiale?

Delica: Som jeg nevnte til å begynne med er det ikke snakk om et enten-eller. Jeg ser på det som en utvidelse av det tradisjonelle synet på biblioteket som en institusjon som hovedsakelig befinner seg i kultursektoren. Jeg er klar over at en mer eksplisitt sosial orientering kan virke uvant for noen, kanskje til og med provoserende, siden man er vant til å betrakte bibliotekene som kulturelle institusjoner. Men i den kommunale kampen om budsjettmidler, skjæres det i kulturbudsjettene og innenfor dem kuttes det i bibliotekbevillingene. Et bredere sosio-kulturelt bibliotekkonsept, eventuelt sammen med en synliggjøring av bibliotekets bidrag til å utvikle og bevare sosial kapital, er en strategisk interessant plattform for dagens og morgendagens debatter om bibliotekenes framtid.

Bok og Bibliotek: Det har blitt bygd en rekke enorme bibliotek, såkalte «placa makers», omkring i verden de siste årene, for eksempel i Amsterdam, Seattle og nå nylig i Birmingham. De nye hovedbibliotekene i Århus og Oslo vil få den samme signalbyggfunksjonen. Er du skeptisk til denne trenden.

Delica: Et bibliotek må ha brukere, ikke bare for at de skal forbruke kultur og kunnskap, men like mye for å skape den. Hvis disse fyrtårnprosjektene på sikt ikke trekker brukerne til seg, vil det framstå som pinlige kommunale feilinvesteringer.

Slik jeg ser det har biblioteksektoren bruk for begge bibliotekkonseptene. De mindre enhetene har ofte føling med og en nærhet til borgerne og subkulturelle miljøer. Det skaper en dynamikk som de store «prestisjebibliotekene» har behov for når de skal etablere en kulturell verdikjede. Min oppfordring vil derfor være at man i sektoren bør søke gjensidige sammenhenger på tvers av institusjoner – ikke bare mellom ulike bibliotek, men også mellom bibliotek og andre offentlige og sivilsamfunnsbaserte institusjoner. Dette øker bibliotekenes overlevelsesmuligheter og kan medvirke til at sektoren ikke polariseres.

- Av Odd Letnes, red.



[1]   Biblioteksbaserede medborgercentre i udsatte boligområder: om praksisformer, strategier og social innovation i arbejdet med avanceret marginalitet. Ph.d.-avhandling, 2013.

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode