Bibliotekløft: Høyreskepsis til øremerking, men ja til nasjonalt mediebudsjett

. i kategorien Aktuelt

  Vi er skeptiske til øremerking av midler til bibliotekene, sa Kårstein Eidem Løvaas som er Høyres bibliotekpolitiske talsperson, under bibliotekdebatten onsdag på Litteraturuka på Lillehammer. Det er viktig å ha lokalt eierskap og tilhørighet til bibliotekene. Øremerking signaliserer at bibliotekene alltid er salderingspost i kommunene, og slik er det ikke, sa Løvaas, som viste til de Høyre-styrte kommunene Drammen, Tønsberg og Stavanger.

Løvaas sin uttalelse var en reaksjon på SVs forslag om et bibliotekløft som Bård Vegar Solhjell hadde lagt fram tidligere på dagen. Det ble ellers en viss fordragelighet mellom H og SV da Løvaas ellers stilte seg positiv til både kompetanseløft og et nasjonalt digitalt mediebudsjett. Løvaas kunne opplyse at Kulturdepartementet nå vurderer nettopp et slikt mediebudsjett.

SVs forslag er helt i tråd med anbefalingen fra Kulturutredningen, kunne Erik Henningsen som var sekretær for utredningen, opplyse. Kulturutredningen pekte på at statlige bevilgninger i stor grad var førende for bruk av kulturmidler lokalt. - Mangelen på øremerkede midler nettopp på bibliotekfeltet er en av årsakene til at folkebibliotekene har sekket akterut mens resten av kulturlivet opplevde stor vekst under de rød-grønnes Kulturløft, sa Henningsen.

Trond Giske fra AP var positiv til både øremerking og behovet for et bibliotekløft. Han mente det var vanvittig at Oslo legger ned to bibliotekfilialer i Groruddalen der biblioteket er viktig for inkludering. I stedet vil de bruke 30 milliarder på et OL bl.a. for å bedre inkluderingen. - De pengene kunne det bli mye biblioteksatsing av, sa Giske.

- Det har vært nok av fine ord om bibliotek, sa Solhjell, men likevel har bevilgningene ikke økt nok. Nå er spørsmålet om man mener det så alvorlig at man vil ta i bruk det eneste virkemiddelet som nytter, nemlig øremerking. Det har vi brukt med stor suksess for å få full barnehagedekning, nå må det være bibliotekenes tur!

Professor Ragnar Audunson fra HiOA fortalte at han var involvert i et forskningsprosjekt hvor de undersøker i hvilken grad folk finner at de har nytte av biblioteket. I Finland har folk mer nytte av bibliotekene, enn hva folk i Norge svarer. Men i Finland er det 1300 mennesker bak hvert biblioteksårsverk, mens man i Norge har 3000. I Finland er det åpningstida flere ganger høyere enn i Norge. Til tross for det høye prisnivået i Norge bruker finlenderne dobbelt så mye penger på bibliotek. Målet for et bibliotekløft må være å komme på nivå med Finland

– Vi sammenligner oss med de andre nordiske landene når det gjelder skole og helsevesen, hvordan kan vi akseptere slike forskjeller på biblioteksområdet, spurte Audunson.

 

Hamar - panelMannsdominert. Det er mange kvinner i biblioteksektoren, men når biblioteket skal diskuteres politisk så var det bare menn: Fra venstre Kårstein Eidem Løvaas (H), Erik Henningsen, KUlturutredningen, Trond Giske (AP), Bård Vegar Solhjell (SV) og Ragnar Audunson, HIOA

- Lars Egeland, direktør for læringssenteret ved HiOA

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode