Biblioteksentralens Weblån fortsatt på is

. i kategorien Nr. 3 - 2008

Biblioteksentralen har lenge forsøkt å få i gang prosjektet BS Weblån, som skal gjøre det mulig å låne musikk og litteratur over nettet, slik som i Danmark og Tyskland. Men rettighetshavernes organisasjoner krever for mye penger.

 

Av Odd Letnes

 

I Hamburg sitter Karl og trenger noe lesestoff til morgenkaffen. Han har ikke lest Der Spiegel på en stund, og setter seg foran PC'en og går inn på biblioteket, Bücherhallen Hamburg. Snart har han tilgang til de to siste utgavene av bladet. Det vil si, han var heldig, ingen andre hadde for tiden lånt dem. Han blir alltid i slike situasjoner slått av hvor høy kvalitet det er på grafikken. Nå kan Karl ha de to Spiegel-utgavene i to dager før en teknisk innretning (DRM) sørger for at filene blir ubrukelige. Deretter kan andre brukere låne bladene på samme måte.

      Slik sitter det mennesker rundt i Tyskland og låner - onleihe - digitale medier i online-biblioteker som har åpent døgnet rundt. Det digitale utlånskonseptet innføres i stadig flere Bundesländer.

 

Biblioteksentralen vil

Biblioteksentralen (BS) har, i samarbeid med blant annet den tyske bibliotelsentralen, utviklet en teknisk plattform for utlån av digitale medier i biblioteker. Løsningen - BS Weblån - går ut på at digitale dokumenter gjøres tilgjengelig fra BS' server for bibliotek som så kan låne ut dokumentene til sine brukere. Det er en forutsetning at BS har inngått nødvendige avtaler med innholdsleverandører som sikrer betaling til rettighetshaverne.

      Det må også inngås avtaler mellom det enkelte bibliotek og BS der bibliotekene kjøper lisenser til å kunne låne ut dokumentene. Brukerne i bibliotek som har inngått slike avtaler, kan så laste ned digitale filer. Et enkelt dokument kan lånes ut til båre en låner om gangen - og for en begrenset periode. Når utlånstiden har gått ut, blir dokumentet "tilintetgjort". Det inneholder også en sperre som gjør at det ikke kan kopieres eller sendes til andre via nettet.

      BS har i dag inngått avtaler med Deichmanske bibliotek og bibliotekene i Stavanger og Trondheim om å teste ut løsningen i et pilotprosjekt. BS har også planer om å ta med noen mellomstore og mindre bibliotek.

      - Det er stor interesse i bibliotekene for å kunne tilby brukerne å laste ned digitale dokumenter, sier bibliotekfaglig direktør, Kjartan Vevle, ved BS.

 

Høye krav fra TONO

- Dere har hatt møter med rettighetsorganisasjoner for åndsverk i Norge og drøftet vilkårene for utlån av digitale filer fra bibliotekene. Hva svarer organisasjonene til det?

      - De fleste rettighetsorganisasjonene er veldig positive til den løsningen vi har for å ivareta og administrere rettigheter og vederlagsordninger. De ser på vår løsning som en god vei framover for å kunne tilby digitale e-bøker, lydbøker, film osv. for nedlasting, samtidig som deres interesser blir ivaretatt. Det uttrykkes samtidig en viss redsel for hvor lett det vil bli å kopiere og dele disse kopiene med andre.

      - Men stort sett ser vi at rettighetsorganisasjonene arbeider sammen med oss for å finne løsninger. Vi sliter imidlertid med å få TONO til å forstå den økonomiske situasjon i bibliotekene og de rammebetingelser de har. TONO sine krav om vederlag er betydelig høyere enn det vi kan se at norske bibliotek har mulighet til å betale. Vi foreslår en løsning som ligner den danske løsningen (Netmusik.dk, red.kommentar) for deres tjenester i bibliotek. Men vi har ikke fått tilbakemelding fra dem på vår siste henvendelse ennå.

      - Er det noen markant forskjell i holdninger innenfor de forskjellige uttrykksformene - litteratur, musikk, bilder?

      - Vi merker at det er ulike holdninger til de ulike uttrykksformene avhengig av hvor langt man generelt er kommet i å tilby digitale utgaver av sine verk. Lydbøker er allerede i salg til privatmarkedet nå, mens det ikke finnes e-bøker. Vi kan se at forlagene er skeptiske til å utvikle norske e-bøker. Kostnadene ved sist mislykkede forsøk i slutten av 90-tallet skremmer. På musikkområdet er lovverket tydeligere slik at der handler det mest om hvor mye det skal koste bibliotekene å tilby nedlastbar musikk for utlån. For film er det også et tilbud for privatmarkedet allerede, sier Vevle.

 

Den riktige veien

- BS Weblån har nå ligget på is en tid siden det har vært vanskelig å få i stand kollektive avtaler som tilfredsstiller alle parter. Hvordan ser du på framtiden for utlån av digitale filer fra norske bibliotek?

      - Ja det har vært og det er vanskelig å få på plass alle avtaler, slik at våre pilotbibliotek kan teste ut løsningen for sine brukere. Vi er optimistisk med hensyn til at dette er veien å gå for biblioteksektoren. Men vi har møtt mange flere hindringer på veien til et endelig resultat enn det vi hadde trodd på forhånd. Det er nok en blanding av redsel for hva ny teknologi kan bety for utgiverne og at det mangler avtaler mellom opphavrettsinnehaver og utgiver. I tillegg ser vi at deler av biblioteksektoren er mer opptatt av fri nedlasting enn å få til løsninger innenfor gjeldene avtaleverk.

      Biblioteksentralen er opptatt av at opphavrettsinnehaverne skal få betalt for det de lever av og at gjeldende vederlagsordninger blir ivaretatt. Men man frykter også at en slik holdning vil bidra til at bibliotekene kan miste mulighetene til å være med å styre utviklingen, og legge markedet for digital informasjon helt i hendene på kommersielle aktører.

      - Vi ser det som viktig å finne løsninger som gjør det mulig for bibliotekene å låne ut digitale dokument slik regelverket og rammebetingelsene er i dag. Kun da kan bibliotekene bli viktige samfunnsaktører i arbeidet med å stille kunnskap og kultur til disposisjon for brukerne, sier Vevle.

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode