Brannsikring av bibliotek

. i kategorien Nr. 5 - 2011

Da biblioteket i Alexandria brant i 47 f.Kr, ble uvurderlige kulturskatter borte for godt. Også i dag vil en bibliotekbrann få store konsekvenser, i hvert fall for lokalsamfunnet.

Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

– En brann ville vært en katastrofe, ikke bare i kroner og øre, men fordi så mange uerstattelige bøker ville gått tapt, sier Jan Sveinsvoll, biblioteksjef i Sandnes.

Hvis nye bestselgere går opp i flammer, kan de lett erstattes. Mange eldre bøker derimot, er ikke lenger å få kjøpt. Når det gjelder lokallitteratur, er det ofte bare biblioteket som har dem tilgjengelig.

Men som det ofte blir sagt: bibliotek er mer enn bøker. Også menneskeliv vil være i fare.

 

Årlig tilsyn

I Sør-Rogaland har brannvesenets forebyggende avdeling, ansvar for ni kommuner. Byggene de fører branntilsyn med, er delt inn i tre kategorier (se faktaboks). Bibliotekene faller inn i kategori a.

– For oss er bibliotekene ikke noe spesielt. De regnes som et hvilket som helst forsamlingslokale der mange folk samles, sier branninspektør Frode Dahle.

Brannvesenet regner ikke biblioteker for å være spesielt brannfarlige. Siden bøker er kompakte, er de ikke lette å tenne på. Avisene i lesekroken, derimot, er en annen sak...

Siden bibliotekene regnes som forsamlingslokaler, skal de ha branntilsyn hvert eneste år. I Sandnes sjekkes biblioteket av brannvesenet en gang i året. Dessuten sørger kommunen for regelmessig sjekk av brannslanger og sprinkleranlegg.

 

Forebygging

Siden både ild og vann ødelegger bøker, er det beste man kan gjøre å forebygge brann. Da er gode rutiner gode å ha. For å få dem på plass, må man kartlegge eventuell brannrisiko. Det vil variere fra bygg til bygg.

– Brann kan oppstå i det elektriske anlegget. Feil bruk av elektrisk utstyr, som kaffetrakter og stråleovner, er en annen brannfare. Levende lys er en risiko. Dessuten, i bygg som er åpne for publikum, kan man ikke overse muligheten for å få besøk av brannstiftere, sier Dahle.

Sandnes bibliotek har flere forebyggende tiltak mot brann. Blant annet sørger sikring på kaffetrakteren for at den etter en viss tid, slås av automatisk. I sesongen der en bruker levende lys, er man spesielt obs på dem.

– Når vi stenger biblioteket, har vi rutine for å sjekke ovnene, for å sikre oss mot at ingen bøker eller papirer har falt over dem. Vi har også firma som sjekker det elektriske anlegget vårt, sier Sveinsvoll.

Så langt har de aldri hatt tilløp til brann i Sandnes. Det eneste Sveinsvoll kommer på, er ei bok som ble lagt i kassen for innlevering utenom åpningstid. Kassen, som ligger i den delen av bygget som tilhører Sandnes kulturhus, var så full at boka falt ut og landet på en ovn. Dagen etter var den svidd, men hadde ikke tatt fyr.

For å bevare den unike samlingen med lokalhistorisk litteratur, sørger man for at minst et bokeksemplar ligger i magasinet.

–Nå jobber vi med å digitalisere de lokale bøkene våre, slik at de sikres for ettertida, sier Sveinsvoll.

 

Ha oversikt

Ved en brann, må man vite hvordan man evakuerer publikum. I Sandnes har de brannøvelse to ganger i året. Den ene øvelsen er teoretisk, ved at man går gjennom branninstruksene på personalmøtet. Den praktiske brannøvelsen kan legges både til, og utenom, åpningstida.

– Vi sjekker dører og nødutganger. Rømningsveiene har brede trappeganger. Heisen har skilt som sier den ikke skal brukes dersom brann. Når vi har hatt øvelse med publikum i lokalene, har vi fått ut folkene. Det har gått bra så langt, sier Sveinsvoll.

For å være sikker på at man får evakuert alle, må bibliotekrommene være oversiktelige. Det betyr at reolene hverken må være for høye eller stå for tett. Høytaleranlegg er en effektiv måte å varsle publikum på.

Rømningsveiene skal ha røykluker. De sørger for at røyken som samles i trappegangene, ledes ut og ikke synker ned dit folk er.

 

Sprinkleranlegg slukker lokalt

Det har heldigvis ikke vært noen bibliotekbranner de siste årene. Hverken Svein Arne Tinnesand eller Hege Newth Nouri i Norsk Bibliotekforening, eller Marius Bakke fra Kulturdepartementets informasjonsenhet, kjenner til slike branner.

Skulle en brann likevel oppstå, er det sprinkleranleggets oppgave å slukke flammene før brannen sprer seg.

– Hvert sprinklerhode i sprinkleranlegget, har en rød glassampull. Den er fylt med en væske, som sprekker når temperaturen overstiger 65 grader. Når ampullen sprekker, utløses sprinkleranlegget. Det er viktig å understreke at det kun er dette ene sprinklerhodet som utløses. Det er ikke slik som man ser i Hollywoodfilmer, at man kan sette i gang en total oversvømmelse i et bygg kun ved hjelp av en lighter, smiler Dahle.

Dersom ei bok skulle begynne å brenne, skal sprinkleranlegget kun utløses der denne brannen er. Det betyr at naboreolene ikke trenger å bli berørt av en brann som slukkes av sprinkleranlegget i taket. Når brannen er slukket, må sprinkleranlegget stenges manuelt.

Vannslanger er gode å ha for å stoppe en brann. I datarom med servere, der det ikke er folk, bruker man ofte gass for å kvele brannen.

Ifølge Dahle er nyere bygg generelt sett tryggere enn eldre bygg. Det skyldes tekniske tiltak som brannalarm, sprinkelanlegg, krav til vegger med mer.

– Vårt bibliotek er nytt, og ble tatt i bruk ved årtusenskiftet. Vi har sprinkleranlegg, så vi kjenner oss trygge mot brann her. De to filialene våre på Høle og Riska, ligger i et nytt skolebygg og en idrettshall. Også de skal være sikre mot brann. Da var det nok mye mer risikabelt i de gamle og trange byggene vi holdt til i før, smiler Sveinsvoll.

 

- - - -

 

Bevisst mot brannfare i Kristiansand

Biblioteket i sentrum av Kristiansand ble en periode plaget med ungdomsgjenger som laget kvalm.

 

– Sist vi var utsatt for forsøk på brannstifting, var i 2008, da det ble satt fyr på ei bok. Brannen ble oppdaget tidlig, og det var ikke vanskelig å slukke den. Vi har tidligere også hatt en "do-brann". En av de ansatte slukket den med brannslangen. Ingen av disse episodene førte til evakuering av hovedbiblioteket, forteller Anne Kristin Undlien, biblioteksjef i Kristiansand.

Disse to hendelsene økte imidlertid bevisstheten rundt brannfaren. Blant annet ble det kjøpt inn branntepper. De er gode til å kvele flammene og biblioteket har et brannteppe i hver etasje.

Undlien forteller at de også har brannrutiner som ville kommet uavhengig av branntiløpene. Det er regelmessige brannøvelser, opplæring av nyansatte i brannrutinene, valg av brannvernsleder, gjenomgang av brannrutiner på personalmøter, samt kursing på brannstasjonen.

– Vi har en evakueringsstol beregnet på rullestolbrukere og skadde personer. Vi har heldigvis ikke hatt bruk for den, men har jevnlige øvelser slik at alle her skal kunne betjene den, sier Undlien.

 

- - - -

 

Tre kategorier særskilte brannobjekt:

a) Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv.

b) Bygninger, anlegg, opplag (f.eks. båthotell), tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare, fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser.

c) Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg.

 

Brannobjekt i kategori a og b skal ha branntilsyn minst en gang i året.

Brannobjekt i kategori c skal ha branntilsyn minst hvert fjerde år.

 

- - - -

 

Gode brannforebyggende tiltak:

– Biblioteket må kartlegge brannrisikoen.

– Biblioteket må lage en handlingsplan for å minimere brannfaren, og for å minimere konsekvensene ved en brann.

– Pass på at elektriske ovner ikke er, eller kan bli, dekket til.

– Ha rutine for å slå av kaffetrakteren, eventuelt med timer som automatisk slår den av.

– Pass på levende lys.

– Lokalene må være oversiktelige.

– Bruk høytalere til å varsle publikum om evakuering og nødutganger.

 

 


Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode