Deichman og Munch i evig løkke?

. i kategorien Aktuelt

 

kommentar-11Det er det representative demokratiet som roter det til for oss – gang på gang.

5. desember vedtok byrådet i Oslo den første bevilgningen for det nye Deichman i Bjørvika. Det er vel neppe noe annet bibliotekbygg i Norge man har ventet på så lenge. I all beskjedenhet deltok jeg selv i en utredning av Deichmans behov i begynnelsen av 90-årene med bl.a. kulturredaktør Finn Jor i Aftenposten som tung medaktør. Arbeidet ble ledet av biblioteksjef Liv Sæteren. Konklusjonen var entydig – tiden var inne og situasjonen var allerede vanskelig.

Vedtaket 5. desember var mot FrPs stemmer. Det er liten grunn til å tvile på at viljen til å gjennomføre prosjektet er bred i bystyret selv om både SV og AP antyder at dette kan de ikke kan si 100 % sikkert i dag. AP går lengst i å understreke at veien framover ikke er «så strak som flere vil det til» (Aftenposten 7.12.12). Det er minst tre forhold de har i bakhodet. Ytterligere kostnadsøkninger, nye sprell fra Hagen & co, og – dessverre – Munchmuseet. I denne omgangen ble Frp blidgjort med at de «fikk» en folkeavstemming om OL i Oslo. Egentlig noe flere av oss gjerne vil stemme nei til! Kommer det imidlertid kostnadsøkninger som sprenger tidligere budsjettanslag for Deichman, vil både SV og AP komme til å stritte i mot når budsjett 2014 skal behandles. Hvis vi igjen får en bred politisk enighet vil det sannsynligvis bety at Deichman må stramme inn på alle planene sine. Det synes jeg de bør leve med. Blir det imidlertid politisk kamp, kan alt skje. Og Hagen vil vite å utnytte det, og neste sak - Munchmuseet - blir enda vanskeligere.

Frp og Hagen er så langt helt avgjørende i kampen om hvor Munchmuseet skal ligge i Oslo. På det tidspunktet hvor dette skal avgjøres, må Frp nøytraliseres. De går neppe tilbake og danner flertall sammen med de borgerlige, og de selger seg neppe til de rødgrønne. At de byttet side i Munch-saken er i rene taktiske øyemed. Hagen har jo verken lyst på Deichman eller Munch. Slik saken står i dag, er det Frp som vil få viljen sin i denne saken, og det blir ikke nybygg verken her eller der. Skulle de mot all sannsynlighet (hvis slikt finnes i denne saken) likevel gi støtte til byrådet, vil det ikke bli billig!

AP er en vanskelig nøtt i Munch-saken. De har satset mye politisk prestisje på Tøyen og bruker det mange oppfatter som et fælslig Munch-bygg som et ekstra argument i sin kamp. Men vi har den siste tiden sett at partipisken ikke fungerer helt verken i AP eller Høyre. Ikke minst fordi Universitetet i Oslo lurer i bakgrunnen med sine planer. UiO vil nemlig bygge ut stort på Tøyen, og antyder samtidig at Teknisk museum også burde komme dit. Skal disse planene realiseres er det neppe plass til noe mere på området ved det gamle Munchmuseet. Og blir det Munchmuseum der, legges UiOs planer i grus - de har ikke andre muligheter for universitetsmuseene sine. Jeg har ennå ikke hørt en eneste politiker som har hatt dette oppe, selv om det burde være en god sak for Høyre.

Det er AP og Høyre som utgjør det politiske flertallet i Oslo. Det hadde vært ønskelig at de i Munchsaken kom fram til en omforent løsning slik de så langt har gjort i Deichman-saken. Da burde vi alle være i nærheten av en løsning som kan være representativ for folkets oppfatninger, og ikke som i dag hvor det nettopp er det representative demokratiet som roter det til for oss – gang på gang. 

- Hans Martin Fagerli, daglig leder i ABM-media

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode