Dette tror jeg på!

. i kategorien Nr. 4 - 2014

10-KristinDanielsen 02Deichmansjef Kristin Danielsen: – Nå skal vi lage verdens beste bibliotek, og det gleder jeg meg til!

Det lyser engasjement i ansiktet til den nye Deichman-sjefen, Kristin Danielsen. – Jeg ble tatt strålende godt i mot, svarer hun begeistret på spørsmålet om hvordan første halvår i sjefsstolen har vært. Og fortsettelsen er fulgt av et enda større utropstegn: - Jeg fikk en flott introduksjon og møtte kloke og engasjerte mennesker. Jeg opplevde umiddelbart masse positiv energi i Deichmansystemet.

– Verdens beste bibliotek? Er du nervøs?

– Jeg vil heller si at jeg er spent på en positiv måte. Takket være min forgjenger, Liv Sæteren, har vi fått på plass en spennende visjon. Hun ga meg det beste grunnlaget til å overta. Vi seiler i politisk medvind og med den kompetansen som finnes blant de ansatte, ligger alt til rette for at vi kommer trygt i mål.

– Hvilke oppgaver skjønte du raskt at det var viktig å gripe tak i?

– Som biblioteksjef kan du aldri gape over alt. Vi har kolossalt mange oppgaver foran oss. Jeg må holde fokus på det som er viktig i dag og på lang sikt. Kompetanse, struktur og innhold, er viktige stikkord. Kort fortalt blir min rolle å holde fokus på de utfordringene som til enhver tid er viktig, sier Danielsen og føyer til

– Vi jobber masse med å definere innholdet i nye Deichman i Bjørvika. Det er lagt ned enormt med arbeid i å sikre bystyrevedtaket og finansieringen og mye fokus har vært på selve bygget. Men det er hva som møter publikum inne i dette flotte bygget, som er det aller viktigste.

Fag og brukere

– Du har ikke selv bibliotekfaglig bakgrunn. Hva tenker du om det?

– Vi står midt i en tid hvor det stilles nye krav til biblioteket. Med den dypeste respekt for bibliotekfaget og tradisjonen, tror jeg det kan være en fordel å se biblioteket fra utsiden. Men poenget er ikke å komme inn fra sidelinjen og lage uforpliktende moro. Da ville hele institusjonen falle sammen som et korthus. I tillegg til å bygge på den faglige kompetansen som finnes i Deichman-systemet, er det også helt avgjørende å involverer brukerne, mener Danielsen.

– Vi er til for brukerne. For å kunne svare på framtidens behov er vi nødt til å involvere brukerne i utformingen av framtidens bibliotek. Vi må lytte, vi må observere, vi må snakke med dem, vi må vite mer om hva de gjør i bibliotekene våre. Her tar Danielsen en liten pause, en slurk kaffe og innrømmer at hun ikke er helt fornøyd med begrepet brukere:

– Publikum, brukere, borgere, kunder, gjester, ramser hun opp. – Jeg kommer nok til å bruke begrepene litt om hverandre i en periode, så får vi se hva vi lander på til slutt. Uansett må målet være at innbyggerne i Oslo skal oppleve Deichman som sitt bibliotek, sier hun med trykk på sitt, og legger til: – Tittelen på den nye bibliotekplanen for Oslo er «Borgernes bibliotek». Det forplikter. Det er derfor veldig viktig at vi er synlige, ikke først og fremst ved at vi skal være i avisene hver dag. Men vi må være synlige for borgerne og institusjoner og organisasjoner i samfunnet som vi kan samarbeide med

Blir det nye biblioteket et opplevelsesbibliotek?

Framtidens bibliotek er noe stadig flere snakker om i biblioteksektoren, og det dukker opp varianter av det i alle verdenshjørner. Det hender rett som det er at Danielsen blir bedt om å definere framtidens bibliotek. Den som da venter et orakelsvar, kan lett bli skuffet.

– Her må jeg være ydmyk og svare «Jeg vet ikke». Å utvikle et bibliotek for framtiden er en kontinuerlig prosess. Vi må være en organisasjon in modus vivendi, i stand til å endre oss. Jeg tror det kan være ett svar. Men jeg vil samtidig si at vi jobber oss fra paradigmet finne, hente, levere mot opp leve, skape, dele. Bibliotekene i framtiden vil være mer utadvendte og huse langt flere tjenester og aktiviteter enn tidligere.

– Blir det nye Deichman et opplevelsesbibliotek?

– Opplevelsesbibliotek leder fort tankene over på noe lettvint, men biblioteket har fortsatt sitt samfunnsoppdrag. Jeg mener bibliotek i ett ord dreier seg om inspirasjon. Deichmans slagord er at «vi holder Oslo våken». Det liker jeg. Inspirasjon deler jeg så opp i to hovedsøyler: Kunnskap, som er den klassiske bibliotekoppgaven hvor målet i ytterste konsekvens er økt livsmestring. Men like viktig er det å tilby kulturopplevelser i vid forstand hvor målet er økt livsglede. Vi må ikke bli for instrumentelle.

– Men vet ikke brukerne i dag like mye som bibliotekarene?

– På en måte gjør de det. Det er i dag mulig å finne informasjon innenfor alle mulige interesseområder og nisjer. Sosiale medier er ofte det første stedet man går til for å hente informasjon. Dersom biblioteket skaper et bilde av at det er her man vet mest, har man tapt. Men bibliotekarene må fortsatt være spesialister på veiledning, formidling og kildekritikk. Det er derfor viktig at brukerne deler sin kunnskap med bibliotekarene, slik at de kan bruke den videre i sitt arbeid.

Ja, til bibliotekrommet

– Men trenger vi fysiske bibliotek i en digital tid?

– Jeg tror på det fysiske bygget, på biblioteket som sted og rom. Mennesker vil være i kontakt med andre mennesker. Ikke nødvendigvis for å treffe andre, men være i samme rom som andre. Vi må lage rammer for å skape relasjoner, slik at det for eksempel er mulig å være på biblioteket alene og likevel føle seg som en del av et fellesskap.

– Noen snakker om det bokløse bibliotek. Tror du på det?

– Nei, kommer det fort. – Deichman har en fantastisk samling bøker, tidsskrifter og andre medier. Samlingene våre er gull, og de skal vi ta med videre. Dette gullet kan vi ikke la bli liggende nedgravd, vi må løfte det fram og vise det fram. Vi må i større grad bli kuratorer som gir liv til samlingene våre gjennom ulike arrangementer og aktiviteter. For det er fantastisk å ha en omfattende samling, men det er hva du gjør med den som teller.

Kompetanse

– Hva tenker du om behovet for kompetanse i framtidens Deichman?

– Det har jeg ingen fascit på, men jeg tror vi må basere oss mer på å jobbe i team enn innenfor faste avdelinger. Bibliotekfaglig kompetanse vil antakelig komplimenteres med spesialkompetanse innenfor utstillinger, formidling, internett, design, verksted og arrangement. Aktiv og brukerbasert formidling vil bli en nøkkelkompetanse. Det er fristende å si at dersom man ikke liker å jobbe med mennesker, bør man kanskje ikke jobbe i bibliotek, siden vi snakker om at biblioteket skal skape relasjoner.

– Ved Idea Store’ene i London ansatte man til å begynne med folk med kompetanse i å behandle kunder. Men som de sa til meg da jeg var dere borte. Når den ansatte ikke vet at «Kjøpmannen i Venezia» er et skuespill av Shakespeare, mister institusjonen troverdighet. Det er vel og bra å fornye kompetansen, men vi må heller ikke kaste babyen ut med badevannet.

Filialene

– I bibliotekdebatten i Oslo har fokus de siste årene først og fremst vært på det nye hovedbiblioteket. Hvordan ser du på filialenes rolle i Oslos biblioteknettverk?

– Bibliotekplanen for Oslo for 2014-2018 går inn for et sterkt filialnett. Jeg er en forkjemper for det. Selv om hovedbiblioteket er kronen, er det også del av et viktig nettverk, og det er viktig at filialene moderniseres i takt med hovedbiblioteket. For eksempel er mange av lokalene ganske utdaterte og lite fleksible. Hvis vi går opp i fugleperspektiv og ser ned på Oslo 15 år fram i tid, er antall filialer i og for seg uinteressant. Det viktigste er at hele Deichman leverer best mulige bibliotektjenester til byens beboere for de pengene vi har til rådighet. Det er også viktig at filialene får være forskjellige. Det er forskjell på behovene på Røa og Romsås. På Furuset planlegger vi for eksempel nå en filial med Idea Store’ene i London som forbilde, som vi tror kan fungere bra der.

– Men filial, stusser Danielsen. – Er nå det et godt navn? Filial kan lede tankene til «nr 2». I Trondheim har de begynt å kalle filialene for bydelsbibliotek. Kanskje vi skal innføre det i Oslo også?

Meråpne bibliotek på beddingen

Bibliotek med utvidet ubetjent åpningstid har bredt om seg i Danmark og Sverige. I Norge har vi noen få, i Oslo ingen. Hva tenker Deichmansjefen om det?

– Det kommer sannsynligvis to stykker i løpet av høsten. Til å begynne med snakket vi om selvbetjente bibliotek. Men jeg insisterer på at vi skal kalle det meråpne bibliotek, slik man gjør i Sverige. Jeg kan foreløpig ikke si hvilke det blir, men vi vil gjerne prøve noen som ligger i et krevende område, slik at vi kan få testet ulike sider ved konseptet. Vi snakker ikke om å innskrenke den betjente åpningstiden, men utvide med ubetjent åpningstid slik at tilbudet totalt sett blir bedre for borgerne.

Målgrupper 

I et intervju med Kristin Danielsen er det naturlig å spørre om målgrupper. Da dukker ikke uventet Litteraturhuset opp som et tema

– Litteraturhuset i Oslo har vært en gave til det litterære miljøet i byen. I en by av Oslos størrelse er jeg ikke bekymret for en flukt av brukere til Litteraturhuset. Litteraturhusets målgruppe er ikke hovedmålgruppen for Deichman. Litteraturhusets brukere er forholdsvis eldre mennesker, de har høy utdanning, de har penger til å kjøpe bøker og andre medier. I Deichman vil vi i framtiden prioritere målgruppen 0-28 år. Det skjer gjerne noe rundt 11-12-årsalderen. Da faller mange fra. Disse må vi forsøke å holde på og gi noe som de synes er interessant, eller ønske dem velkommen tilbake igjen når de er kommet i 20-årene.

– Når det er sagt, skal vi selvsagt ta godt i mot alle brukerne som kommer til oss, enten de er i 0-28-gruppen eller det er «litteraturdamer» fra Litteraturhuset. For samfunnsoppdraget vårt er det samme som for 200 år siden. Vi skal holde på gratisprinsippet og sørge for at alle kan bli inspirert, sier Kristin Danielsen og avslutter: – Det er dette jeg har lyst til å gjøre. Bibliotek er viktigere enn noen gang.

- - - -

Hva leser du nå?

Kristin Danielsen, biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek leser mye utenlandsk litteratur og leser gjerne flere bøker samtidig i ulike sjangere. Men etter at hun overtok sin nye jobb i begynnelsen av året leser hun mest dokumenter. Likevel er hun ikke vond å be når Bok og Bibliotek ber henne utdype sine egne bokpreferanser.

– Leser du noe nå?

10-KristinDanielsen_05.jpg

– Akkurat nå har jeg avsluttet The Goldfinch av Donna Tartt som er en heftig blanding av en stor roman med glitrende språk og tyngde kombinert med at det rett og slett er god krim. Tartt skriver en bok hvert tiende år så språket er en fest, men du skal like detaljer for å få fullt utbytte. Og så leser jeg Bring out the bodies av Hillary Mantel som er del to av hennes verk om den britiske statsmannen Thomas Cromwell. Den er mye morsommere enn det høres ut som. Og i sommer leste jeg omsider Fugletribunalet av Agnes Ravatn som er et must. Totalt overraskende og fantastisk godt skrevet.

– Er det et stort spenn i det du leser?

– Ja det vil jeg si. Jeg leser 2-3 bøker samtidig i forskjellige sjangre. Det er alltid en biografi og et historisk verk av noe slag på nattbordet. I tillegg til aviser og magasiner. Jeg elsker magasiner. Protein og Cabinet er favoritter akkurat nå. Og det gjenoppståtte Deichmanbladet selvsagt.

– Får du like mye tid til å lese i din nye jobb?

– Ja, fordi det å lese endeløse mengder dokumenter om utviklingen av nytt hovedbibliotek har vært fast lektyre de siste seks månedene. Men spørsmålet var vel om litteratur og der er svaret er nei, dessverre.

– Er det noe forskjell på det du leste som yngre og det du leser nå?

– Jeg har nok blitt mer fagorientert med årene mens det gikk mest i skjønnlitteratur før. Men jeg leser stadig bøker om igjen fordi bøker slår ut så forskjellig på forskjellig stadier i livet. Phillip Roth har jeg plukket opp igjen nylig, han var jo en del av pensum i skoletiden. Men det er først nå jeg egentlig fatter universet hans. Jeg henter mye fra nettet både på sosiale medier og blogger, det fantes jo ikke før. Manger til Mimmi Thorrison anbefales. Hun lever et liv på landsbygda i Medoc og tenker bare på å lage mat og ta bilder. Fin kontrast til min norske hverdag med fiskepinner. Hvilken bok har gjort størst inntrykk?

– Jeg velger meg Kvinner av Marilyn French som jeg leste i ungdomsårene. Boka er sterk, men det at jeg var 15-16 da jeg leste den sier jo sitt. Den satt i gang en prosess i hodet om at livet består av en rekke valg og at det er deg selv det kommer an på, ingen andre.

– Hvilke bokråd gir du til biblioteklånerne?

– At de skal stole på seg selv, det finnes mange som er på jakt etter de «riktige» bøkene. Vi har ikke tid til å føle på det, vi må bare lese så mye vi overhodet kan. Livet er kort og det er mange gode bøker der ute.

 

Tekst: Odd Letnes, redaktør Foto: Trond Isaksen

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode