E-lån - framtidsvei eller blindgate?

. i kategorien Nr. 4 - 2010

Flagg-GermanyCSA.jpgTyske bibliotekers erfaringer med e-lån er lovende. Titlene lånes flittig og nye brukergrupper nås. Likevel nøler mange forlag, og noen er innbitte motstandere av web-basert utlån.

 

Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

 

13-16 DiViBib.jpgEt eksperiment har vært i sving et par år i boklandet Tyskland. 150 biblioteker tilbyr nå e-lån av ebøker, lydbøker, musikk og video, og flere kommer stadig til. Utlånstallene er gode, ved noen biblioteker svært gode. Likevel nøler mange forlag med å frigi sitt digitale innhold for e-lån via løsningen selskapet DiViBib tilbyr.

     De tyske erfaringene er spesielt relevante for Norge, siden DiViBibs løsning om kort tid kan bli tilbudt også her. Biblioteksentralen har hatt sin norske variant BS Weblån klar lenge, men mangelen på e-bøker og annet innhold har ført til at lanseringen stadig har blitt utsatt.

     Bok og Bibliotek har testet den tyske e-lån-løsningen og snakket med sentrale aktører i bokbransjen - bibliotek, forlag og bransjeforeninger. 350 forlag har til nå frigitt innhold for e-lån, men tilbudet er fortsatt begrenset. Sammenslutningen av offentlige biblioteker i Berlin (VÖBB), som vi har sett spesielt på, tilbyr sine kunder 10.000 titler. Det utgjør bare et par promille av totalsamlingen.

     Berlin har et budsjett på snaut en halv million kroner til innkjøp av digitale titler i 2010, men ville brukt mer hvis mer attraktivt innhold var tilgjengelig. Det henger på forlagene, der meningene om DiViBibs e-lån-konsept er delte - mildt sagt.

     - Det finnes nærmest euforiske tilhengere i forlagsbransjen, og samtidig absolutt militante motstandere av denne ideen og forretningsmodellen, sier Christian Sprang, leder for juridisk avdeling i bransjeforeningen Börsenverein des deutschen Buchhandels.

     Tilhengerne ser e-lån som et markedsføringsinstrument for det digitale rommet, og tror ikke det vil ha noen negativ effekt på salget av digitale produkter. Motstanderne, derimot, vil ha full kontroll over distribusjonen av sine ebøker og vil ikke ha noe av at den samme boken er til salgs og tilgjengelig gratis hos biblioteket, oppsummerer Sprang.

     Men hvordan fungerer så e-lån-løsningen fra et brukerperspektiv?

 

Kopierer det kjente biblioteket

Første skritt er å skaffe seg vanlig lånekort. Tyske biblioteker tar årsgebyr for lånekortet, og prisen varierer. I Berlin koster det 10 euro, mens de mer velbeslåtte hamburgerne må ut med 40 euro. Så logger man seg inn på bibliotekets webside med fødselsdato og lånekortnummer. Berlin har kalt e-lån-tilbudet VOeBB24.

     Blant de 10.000 titlene er over halvparten ebøker. De fleste er i pdf-format, mens noen titler er formatert for Adobe Digital Editions, og da må man installere dette programmet.

     Lånetiden er fastsatt på forhånd og reguleres med den tilknyttede DRM-løsningen fra Adobe. For ebøker, lydbøker og video er den 7 dager, for magasiner (feks. Der Spiegel) ett døgn og for dagsaviser en time (i snaueste laget - forsøk å lese Frankfurter Allgemeine på en time!). Etter at lånetiden er utløpt, kan ikke lenger filen åpnes. Utover dette opplevde vi ikke noen bruksbegrensninger. Filen lar seg åpne på flere PC-er (testen var begrenset til Windows-PC-er), den kan skrives ut og teksten kan kopieres over i et tekstbehandlingsprogram.

     Konseptet er basert på å kopiere den klassiske biblioteksopplevelsen. Når biblioteket kjøper ett ebok-"eksemplar" (en lisens), må låneren vente hvis "eksemplaret" er utlånt. En åpenbart kunstig begrensning, men det skal sies at dette likevel fungerer relativt greit - man kan enkelt sette seg på venteliste.

 

Når "tapte" brukergrupper

Berlin kan vise til gode utlånstall for 2009, det første hele året løsningen var i drift. Av ebøker, lydbøker og musikk ble så godt som alle titlene lånt ut. I snitt ble hver lydbok lånt ut 18 ganger, ebøker 11 ganger (se nedenfor). Utvalget av titler gjøres etter et klart konsept, forteller ansvarlig for VOeBB24 Karen Schmohl:

     - De fleste forlagene begynner med å tilby eldre titler, men dem tar vi ikke inn. Vi tilbyr nesten bare faglitteratur og skolerelevante titler, fordi vi ønsker å fokusere tilbudet. Brukerne skal vite at de finner medier som er nyttige i skole-, utdannings- og jobbsammenheng, sier hun.

     Skjønnlitteratur vil bli mer aktuelt når flere interessante forlag kommer med, tror Schmohl. På mellomlang sikt tror hun det er realistisk at en fjerdedel av samlingen vil være digital.

     Med e-lån har Berlin-bibliotekene nådd nye grupper. Yngre voksne som er i jobb, særlig menn, bruker i liten grad det fysiske biblioteket, men de dominerer som e-lånere. 52 prosent av brukerne er mellom 25 og 44 år. Derimot har man, noe overraskende, hittil ikke klart å nå de "digitale innfødte". Gruppen til og med 17 år utgjør 26 prosent av brukerne totalt sett, men bare 7 prosent av e-lån-brukerne.

     - Mange av de unge vet ikke at biblioteket tilbyr dette. I Tyskland er det nesten ingen skolebiblioteker, så de blir ikke fanget inn den veien. Vi har startet en egen kampanje for å nå de unge, sier Schmohl.

 

Ønsker fleksible lisenser

Med e-lån-ordningen overlater bibliotekene til DiViBib å forhandle med forlagene. Bibliotekene betaler full pris for e-titlene, og får DiviBibs tjenester med på kjøpet. Bibliotekene får altså rett til ett utlån av gangen per lisens, og lisensen er evigvarende - som med en trykt bok. I Norge ønsker Biblioteksentralen å tilby den samme lisenstypen.

     I Berlin mener de at denne ordningen ikke er fleksibel nok.

     - Vi ønsker en modell med "flatrate" for visse typer titler, for eksempel for juridiske fagbøker og reiselitteratur, der vi betaler et fast beløp og alltid får den aktuelle utgaven mens den gamle utgår, sier Schmohl.

     For andre titler kan biblioteket tenke seg en tidsavgrenset lisens på et halvt eller ett år, koblet med så og så mange nedlastinger, sier hun. Videre vil det fortsatt finnes titler der den evige lisensen er det ønskelige.

     Biblioteksdirektør Christian Hasiewicz i DiViBib forstår argumentene, men peker på den kjente lisensmodellens store fordel: En forutsigbar biblioteksøkonomi.

     - For en megalisens ville bibliotekene måtte betale betydelig mer. Pilotbibliotekene ga klar beskjed om at de ønsket kontroll over utgiftene til e-lån. Det vil være kontraproduktivt hvis budsjettet brukes opp før året er omme og e-biblioteket må holde stengt på grunn av for stor interesse, sier Hasiewicz.

     For enkelte typer titler tror han likevel at modellen kan modifiseres. For dagsaviser er det åpenbart viktig å komme over på parallelle utlån, mener han. For eksempel kan lisensen gå ut på 12 nedlastinger av e-avisen per døgn, uavhengig av om eksemplarene lånes samtidig eller etter hverandre.

     I Berlin er de i gang med nok et eksperiment i tillegg til DiViBib, basert på en helt annen modell. En avtale med Berlin Verlag gir brukerne tilgang til et utvalg av forlagets ebøker etter et slags streamingkonsept (se nedenfor).

 

Skaper marked eller ødelegger marked?

Alle aktørene i den tyske bokbransjen som vi snakket med, kom raskt til kjernen i diskusjonen om e-lån: Fungerer ordningen som god markedsføring for forlag og forfattere, eller risikerer man at den tar knekken på ebok-markedet før det har fått etablere seg?

     Forlagene er i en fase hvor de prøver ut flere konsepter, poengterer Christian Sprang i Börsenverein. En alternativ markedsføringskanal for forlagene er for eksempel PaperC, en tysk nett-tjeneste som lar brukerne lese ebok-utgaver av faglitterære og akademiske verker gratis på nett. Utskrift og lagring er tilleggstjenester som koster 0,1 euro per side.

     I Verband deutscher Schriftsteller, den ledende forfatterforeningen med snaut 4000 medlemmer, er man positiv til e-lån.

     - Det er ikke i vår interesse å stoppe e-lån - vi er interessert i alle former for spredning av litteratur. E-lån lærer også brukerne at ebøker er tilgjengelig på markedet, sier generalsekretær Heinrich Bleicher-Nagelsmann.

     Undersøkelser viser at folk som leser mye, også kjøper mange bøker, argumenterer Christian Hasiewicz i DiViBib. E-lån legger grunnlaget for at ebok-markedet kan vokse, mener han.

     - Nå er folk skeptiske til ebøker, blant annet fordi de er usikre på om boken vil kunne leses på det samme tekniske utstyret senere, eller de synes at prisen ennå er for høy. Med e-lån kan de prøve ut ebøker og kanskje finne ut at muligheten til å endre skriftstørrelse, søke i og kopiere tekst utgjør en merverdi for dem. På denne bidrar vi til å skape et marked, sier Hasiewicz.

 

Digitaliseringens rystelser

Diskusjonene om e-lån er naturligvis bare ett aspekt i en stor og mangesidig prosess - digitaliseringens følger for bokbransjen. Et symptom: Nyheten om at bokagenten Andrew Wylie vil selge ebok-utgaver av "sine" forfatteres verker direkte og eksklusivt på Amazon.com og kutte ut forlagene som mellomledd, var noe alle våre kilder tok opp.

     Forfatterforeningen gjør seg klar til forhandlinger med forlagene, forteller Bleicher-Nagelsmann. De har et klart mål om at forfatterne skal få en større andel av kaken for ebøker enn de får for papirutgaven.

     I det hele tatt er det mange paralleller mellom de tyske og norske debattene om digitalisering. Det er godt mulig at en sammenligning med Tyskland har mer for seg enn å se til USA, slik en gjerne gjør. Tyskerne har fastpris på bøker og den samme diskusjonen om merverdiavgift: Mens bøker har en lav sats på 7 prosent i Tyskland, er ebøker ilagt makssatsen på 19 prosent. Dette er "gift for ebok-markedet", mener Sprang i Börsenverein.

     Han mener det blir feil å anta at de amerikanske trendene uten videre vil skyte fart også i Tyskland. I USA forventer forlagene at digitale produkter vil stå for 40 prosent av omsetningen neste år - i Tyskland er det få som forventer over 2 prosent, framholder Sprang. Tyskland har langt flere bokhandler enn USA, legger han til.

     Likevel bidrar e-lån og et voksende tilbud av ebøker til en viss dynamikk i det tyske ebok-markedet som de norske forlagenes "salgsnekt" av ebøker hindrer. Det er begynt å dukke opp innovative aktører som PaperC og txtr, og egne nettsteder som lesen.net følger utviklingen tett.

 

Eksperimentets makt

E-lån er i dag et nisjeprodukt i den tyske bokverdenen. Dels fordi ebok-markedet er i en tidlig fase, med relativt få titler tilgjengelig. Bokaktørene posisjonerer seg for den nært forestående kampen om markedsmakt med Amazon, Apple & co. Det er for tidlig å si om e-lån, med DiViBibs løsning eller i andre varianter, vil bli like viktig for bokbransjen som det tradisjonelle biblioteket.

     Et helt åpent spørsmål er for eksempel om lån vil bli marginalisert hvis Amazons lavprismodell for lesebrett og ebøker slår igjennom på bredere front. Kildene vi snakket med var langt fra sikre, og noen av dem skilte mellom de ulike store aktørenes modeller.

     - Amazon har en biblioteksfiendtlig modell. I Amazons verden har ikke bibliotekene noen plass. Når jeg kjøper en Kindle, skal jeg også kjøpe ebøkene jeg skal ha på den hos Amazon. Det finnes ingen mulighet for et bibliotek i USA til å tilby en ebok til Kindle for utlån, sier Hasiewicz i DiViBib.

     Tross all usikkerhet har innsamlingen av erfaringer med e-lån allerede gitt bokbransjen noen glimt av hvordan publikum forholder seg til ebøker og andre digitale produkter. Det er et argument for å gi ordningen et reelt forsøk også i Norge. Ikke minst bibliotekenes stort sett positive erfaringer taler for en slik konklusjon.

     Bibliotekenes kulturpolitiske rolle bør sammenlignes med allmennkringkasternes, mener Hasiewicz: At publikum kan få dekket et mediebehov uten at de må betale for alt. Samtidig tenker han og de andre aktørene videre på hvordan dagens løsninger kan forbedres og endres. DiViBib ser for seg at e-lån-løsningen kobles direkte med e-bokhandler.

     - Brukerne bør også tilbys muligheten av å kjøpe titler som de kan låne på biblioteket. Det bør være en kobling mellom biblioteket som gratis tjeneste og forlagene og bokhandlene. Slik kan de tjene på at brukerne også kan kjøpe titlene, sier Hasiewicz.

 

- - - -

 

Den engelske modellen

De begynte med 11 ebøker i fulltekst, kun for lesere med lånekort i Berlin. Nå er Berlin Verlag klar til å utvide med mange flere titler og biblioteker, forteller forlagsredaktørene Malte Ritter og Katja Oechel.

     Biblioteket betaler en fast sum til forlaget for ubegrenset tilgang til ebøkene. Det er ingen begrensning på antall samtidige lesere, men heller ingen mulighet for nedlasting. Det gjør denne modellen til en slags streaming av ebøker.

     Konseptet Exact Editionis er hentet fra Berlin Verlags eier, engelske Bloomsbury Publishing. I Storbritannia er det kjent og mer utbredt under navnet Public Library Online.

     I Berlin Verlag er de definitivt på den positive siden i debatten om bibliotekenes rolle i ebok-epoken. Bibliotekprosjektet vil gjøre flere lesere nysgjerrig på forlagets bøker og føre til at de vurderer å kjøpe eller låne dem, sier Ritter og Oechel.

 

- - - -

 

Berlin-tall

Berlin-bibliotekenes omløpstall (utlån i snitt per tittel per år) på 11 for ebøker og over 20 for digitale magasiner høres i utgangspunktet sensasjonelt høyt ut. I Norge kan de mest aktive storbybibliotekene (Trondheim) oppnå omløpstall for papirbøker på ca. 2,5.

Men en del faktorer må tas med i vurderingen. Generelt har tyske biblioteker høyere omløpstall enn norske - fra 3 til over 7 i de største byene. En årsak til det er at tyskerne opererer med mindre samlinger pr. innbygger enn de norske bibliotekene, opplyser førsteamanuensis Tord Høivik (Plinius) ved Høgskolen i Oslo.

Utlånstiden spiller også en rolle. E-mediene har kortere utlånstid enn papirbøker (en uke for ebøker), noe som lett kan slå ut på omløpstallene. I tillegg kommer at samlingene av e-medier er mye mindre og hos noen biblioteker tematisk smalere enn de papirbaserte samlingene. Tyske biblioteker selv anslår at omløpstallene for e-lån og "papirlån" ligger på omtrent samme nivå. 

 

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode