Ebøker og bibliotek: Forlagenes katastrofale feil

. i kategorien Aktuelt

 

00 BIBLIOTEKER OG EBØKERÅ behandle bibliotekene som et fanget marked som skal utnyttes mest mulig er en gigantisk - og potensielt katastrofal - feil fra forlagenes side.

Av Cory Doctorow

Tidlig på sommeren i fjor dro jeg på den årlige konferansen til American Library Association (ALA) i Chicago. Det var kjempebra. Det finnes mange totalt grunnløse bibliotekar-stereotyper - den hysjende peppermøen som foretrekker bøker fremfor menneskelig selskap er ren (og fantasiløs) fantasi. Men bibliotekarene lever opp til sitt rykte på én måte: De er suverent velorganiserte. Jeg har vært på mange bibliotek-konferanser - nasjonale, regionale, til og med pan-europieiske - og den ene tingen jeg kan si om dem alle er at de går som et velsmurt urverk.

    Mens jeg var i Chicago satt jeg og snakket med noen av ALA-strategene om hvordan bibliotekene får elendige betingelser og avtaler om ebøker fra forlagene. Når biblioteker vil kjøpe en ebok fra utgiveren, må de betale så mye som 5 ganger den prisen du eller jeg som privatperson betaler for den samme eboka. Og bibliotekets ebok kan bare lånes ut til én låner om gangen - hvilket betyr at biblioteker ender opp med å kjøpe hver av disse overprisede tekstfilene mange ganger. Ikke bare det, men bibliotekene må kjøpe disse ebøkene med DRM, og investere i dyr, proprietær programvare for å administrere ebøkene og utlånet av dem fra firmaer som Overdrive for å sikre at kun én låner om gangen kan låne en gitt ebok.

 

Kunstige restriksjoner

Disse ebøkene har restriksjoner som vanlige papirbøker ikke har: De kan ikke selges som bruktbøker eller gis bort når lånesirkulasjonen avtar; de kan heller ikke deles med lånere på andre biblioteker gjennom fjernlån - en bærebjelke i bibliotekenes virksomhet i over et århundre. For å legge fornærmelse til skade insisterer HarperCollins på at bibliotekene må slette ebøkene etter at de har blitt lånt ut 26 ganger. Dette hevder de er en slags parallell til at papirbøker slites ned, faller fra hverandre og må kastes. Men dette er både feil og perverst. Feil fordi 26-grensen ikke har noe som helst å gjøre med hvor mange ganger en bok kan lånes ut før den faller fra hverandre.

    Det forbløffer meg at HarperCollins ønsker å presentere sine produkter som så dårlig fremstilt at de ikke tåler å bli lest 27 eller flere ganger. Men bortsett fra de faktiske problemene med en slik grense på 26, så er det grunnleggende perverst å feire og importere begrensningene fra fysiske medier inn i den digitale verden. Det er som å insistere på at elektriske lyspærer må være begrenset til å avgi en lysmengde på ikke mer enn 1 lumen, fordi det er den maksimale lysmengden du kan få fra et stearinlys på samme størrelse.

    Det faktum at papirbøker ikke varer evig er ikke en bevaringsverdig funksjon å ta med over i digitale utgivelser: Det er en feil, og jo fortere vi fjerner den jo bedre. ALA har lansert en kampanje, Forfattere for bibliotek-ebøker, der forfattere som meg (og du) kan undertegne et opprop til sine utgivere om å gi biblioteker rettferdig og rimelig tilgang til ebøker. Du finner kampanjen på http://www.ala.org/transforminglibraries/a4le .

 

Bibliotekene bør få rabatt

Forlagsvirksomhet er midt inne i en overgang der forlagene avgir stadig økende andeler av sin virksomhet til ebok-leverandører - firmaer som Apple, Google og Amazon. Samtidig har bokhandlene for papirbøker gått gjennom store sammentrekninger, og Barnes and Noble, den siste store kjeden, er på gyngende grunn. Mange tapre uavhengige bokhandler kjemper hardt, og vi elsker dem, men de er spredt og har svakere stemme og innflytelse. Slik er det ikke med bibliotekene. Det finnes biblioteker i hver småby, og selv om de er under hardt angrep i denne nøysomhetens tidsalder fortsetter de å være kjennetegnet på et sivilisert samfunn og drar fordel av bibliotekarenes forbløffende evne til å organisere. Det moderne bibliotek ligner på en bokhandel der hjelpsomme ansatte som elsker bøker og forfattere setter sin ære i å "selge for hånd" forlagets produkter til sine lånere. Bibliotekene er også vertskap for noen av de beste forfatterarrangementene, og tilveiebringer et vitalt rom for å koble sammen lesere og forfattere. Til forskjell fra alle andre kanaler for ebøker er ikke bibliotekene en konkurrent til forlagene. De ønsker ikke å selge leseenheter eller teknisk utstyr. De ønsker ikke å vinne over kunder til en bestemt sky-tjeneste. De vil bare at lesere skal kunne lese, forfattere skal kunne skrive, og forlag skal kunne selge. De fortjener bedre avtaler og betingelser enn det de får.

    Det er mange gode grunner til at biblioteker bør få rabatter på ebøker, istedenfor å måtte betale overpris. For det første er de utmerkede kunder og de kjøper store kvanta. For det andre forblir de ebøkene som bibliotekene kjøper inn i samlingen til evig tid, til forskjell fra papirbøker. Når et bibliotek kutter ned på beholdningen av fjorårets trykte bestselger havner flesteparten av eksemplarene på et billigsalg, og deretter på bruktbokmarkedet, f.eks. hos Amazon med store rabatter og konkurrerer der om lesernes penger.

    Men ebøker kan ikke selges på et slikt billigboksalg. Dermed konkurrerer de ikke med nye ebøker - og de genererer aldri inntekter til biblioteket gjennom salg som bruktbøker. Med andre ord: Selv om ebøker prises tilsvarende papirbøker genererer de mer penger til forlagene og mindre til bibliotekene. Forlagene bør fri til bibliotekene som en nøytral part og som potensielle allierte i ebok-krigene. Forlagene konkurrerer direkte med ebok-leverandører som Amazon, som både utgir og selger ebøker. Men når Amazon selger en ebok, får de enorme lass av etterretninger og markedsinformasjon om forretningstransaksjonen: Hvem kjøper, hvorfra, ut fra hvilke nøkkelord, sammen med hvilke andre bøker (for å nevne noen få ting). Hva får forlaget? Et oversiktstall over totalsalget, 90 dager senere. Selvsagt løper Amazon i ring rundt de "Fem Store" forlagene: Forlagene vet ingenting om sine kunder, mens Amazon vet alt om dem.

    Bibliotekenes utlånsdata for ebøker er en potensiell kilde til uvurderlig markedsinformasjon og handlekraft for forlagene - dersom de kan slutte å være opptatt av å spidde bibliotekene på pris og heller fokusere på å samarbeide med dem istedet. Bibliotekene kunne forsyne forlagene med daglige utlånstall, delt opp per by, for hver bok, sammen med korrelasjoner mellom bøker ("denne boken ble lånt samtidig med den boken"). Forutsatt at dataene er tilstrekkelig aggregert ville ikke dette utgjøre noen trussel mot lånernes privatliv og personvern. Dette må selvfølgelig administreres og passes på nøye - men hvis det er én yrkesgruppe vi kan stole på at vil behandle dette spørsmålet med den forsiktighet og omsorg det fortjener, så er det bibliotekarene.

 

Katastrofal feil av forlagene

Nøysomhetens tidsalder har ikke vært snill med bibliotekene, og mange steder er de det siste "butikkvinduet" som fremdeles prøver å putte bøker inn i leseres hender. Å behandle dem som et fanget marked som skal utnyttes mest mulig er en gigantisk - og potensielt katastrofal - feil fra forlagenes side. Hvis forlagene ønsker å få noe virkelig verdifullt ut av bibliotekene kan de ikke gjøre noe bedre enn å skape et fritt, åpent alternativ til Overdrive som gir dem de dataene de trenger for å kunne konkurrere med ebok-leverandørene, og som samtidig frigjør bibliotekene fra deres dyre byrder med administrering av utlån av ebøker. Jeg håper de vil se lyset. I likhet med mange andre forfattere skylder jeg min kjærlighet til bøker til bibliotekene og jeg føler meg aldri mer hjemme enn når jeg er i et stort bibliotek. Det siste jeg ønsker er at mine bøker skal være en byrde for bibliotekarene som elsker dem og som gjør alt de kan for å finne lesere til dem.

- - - -

00 BIBLIOTEKER OG EBØKER - Gramstad og DoctorowDenne artikkelen ble opprinnelig trykket i Locus Magazine i september 2013, og er oversatt til norsk for Bok og Bibliotek av Thomas Gramstad (til venstre på bildet sammen med Doctorow). Cory Doctorow er science fiction-forfatter, journalist og medredaktør for Boing Boing, en blogg om teknologi, kultur og politikk. Doctorow bor i London, og kommer opprinnelig fra Canada. Han har tidligere arbeidet for EFF (Electronic Frontier Foundation) i USA og dessuten i Europa som Europa-koordinator (European Affairs Director) 2001-2006. Doctorows bøker, noveller og artikler er lagt ut med Creative Commons-lisenser og kan fritt lastes ned fra hans nettsted Craphound.com. Les mer om Cory Doctorow i Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Cory_Doctorow . Se også: En oversikt over dokumenter på norsk av eller om Cory Doctorow http://kunnskapsallmenning.no/cory/

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode