En bok er en bok.

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt 11(Nürnberg, 27.5.2015) Til morgenen i dag gikk jeg på T-banen her i gamlebyen i Nürnberg. Det var stuende fullt. Men fullere skulle det bli. Ved hver stasjon vi stoppet kom det på nye folk, fortrinnsvis kvinner. På stoppestedet Messe strømmet alle ut. Da var det som jeg tenkte; de var alle sammen bibliotekarer. Nå strømmet de som et gigantisk demonstrasjonstog for informasjons- og ytringsfrihet i retning av hovedinngangen på Nürnberg-messa. De skulle på jobb – på det 104. tyske bibliotekmøtet.

Til sammen er det 4000 deltagere. Arrangørene påstår at hver åttende av dem er utlending, da er det hovedsakelig sveitsere og østerrikere. Fra Norge er det Almuth Gastinger fra NTNU og meg som deltar. Tyskland er et stort og viktig bibliotekland som det er nyttig å ha kontakt med. Tyskerne er etter hvert blitt flinke til å snakke engelsk, men alle foredrag og diskusjoner her foregår på tysk – noe som dessverre begrenser antallet nordmenn.

Mens vi i Norge har en bibliotekforening som organiserer både biblioteker og  enkeltpersoner – bibliotekarer eller andre som er interessert i bibliotek, så har tyskerne tre interesseforeninger for bibliotek: Foreningen for tyske bibliotekarer er den eldste. Den ble stiftet i 1900 og har i dag 1700 medlemmer med vitenskapelig utdanning. Yrkesforbundet Informasjon og bibliotek ble stiftet i år 2000, som en fusjon av to tidligere foreninger som henholdsvis organiserte yrkesskoleutdannede bibliotekarer og diplombibliotekarer fra faghøgskolene. Denne foreninga har 6300 medlemmer. Den siste foreninga er Det tyske biblioteksforbundet  der institusjonene er medlemmer – i alt 2000. De tre foreningene avspeiler at Tyskland har en tredelt biblioteksutdanning: 1. En 3.årig yrkesutdanning. 2. En diplombiblioteksutdanning fra en faghøgskole. Heller ikke for fagbiblioteksutdanning er det nødvendig med mer en realskole, altså ikke artium. Dette gjelder ikke bare bibliotekarer, men i Tyskland også ingeniører, sykepleiere, fysioterapeuter osv. 3. Vitenskapelig bibliotekarutdanning – høhere dienst – som bygger på at man har et hovedfag eller doktorgrad og bibliotekutdanning i tillegg.

Ved det norske bibliotekmøtet er det folkebibliotekarer og folkebibliotekspørsmål som dominerer. Her i Tyskland vil jeg si at det er motsatt. Her er det universitetsbibliotekene og vitenskapelige stiftelser og organisasjoner som dominerer, med innslag fra faghøgskoler og noe folkebibliotek. Mange av folkebibliotekene er dessuten store institusjoner som f.eks. bybiblioteket i München.

En bok er en bok
EU og Tyskland står foran en fornying av sin opphavsrettslovgivning. Med oppropet «Ein buch ist ein buch» krever alle foreningene at man nå får lovfestet at ikke det skal være mulig å diskriminere digitale medier. Det betyr at man krever lik momssats for alle typer bøker, elektroniske tidsskrifter og databaser. Informasjon er ikke bare en vare, sier Dr Frank Simon-Ritz som er leder av Det tyske biblioteksforbundet. Utvidete rettigheter for brukerne i vitenskap og forskning er helt nødvendig. Det betyr at hindringene for fjernlån, elektroniske lesesaler, pensumtjenester av digitalt materiale, må fjernes. Bibliotekene kan, men de får ikke lov til å digitalisere sier Konstanze Søllner som er direktør ved Universitetsbiblioteket i Nürnberg. Hun legger til: Det er et dilemma at vi ikke kan gi forskerne det de trenger slik de vil ha det. Populære og viktige bøker tilbys ofte ikke som ebøker av forlagene. Dette må det settes en stopper for gjennom lovgivningen.

Dobbel-dipping
Dobbel-dipping var et begrep som var nytt for meg, men som er hett her nede. Det dreier seg om tidsskrifter som prøver å kombinere den gamle ordningen med abonnementsavgifter med den nye ordningen fra Open Access med betaling for å publisere. De kalles hybride OA-tidsskrifter. På konferansen er det lagt fram dokumentasjon om at dette fører til høyere kostnader for bibliotek og forfattere og mer fortjeneste til utgiverne. Det gir lav synlighet, dårlig rettssikkerhet for forfatterne. Dobbel-dipping betyr altså at de både tar betalt for abonnement og for publisering. Enten OA eller gammel betalingsmodell, er det mange som sier. Max Planck-instituttet er et av forskningsinstituttene som avviser å bidra til såkalte hybride tidsskrifter.

Jeg slo følge med en kar ut fra et seminar om open access, han ble svært interessert når jeg sa jeg var fra Norge. Han jobba nemlig i et lite forlag som nå ville jobbe seg inn på det skandinaviske markedet. Sverige og Danmark er større bibliotekland enn Norge, sa han, men dere kan jo betale bedre på grunn av olja?  Det er ikke helt vår oppfatning i Norge. Et egete tema for et seminar om fri tilgang til informasjon, var hvorvidt man kunne tenke seg bibliotek uten brukerbetaling. Brukerbetalingen er økt enormt i Tyskland de siste åra som følge av sviktende offentlig finansiering.

- Lars Egeland, Læringssenterdirektør

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode