Endelig flere samiske ungdomsbøker

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

De siste månedene er det gitt ut masse ungdomsbøker på samisk, fortalte jeg nettopp til en bibliotekarkollega sørpå. Hun lyste opp. Masse? Så bra! svarte hun. Hvor mange? Fem, kunne jeg svare. Hun ble stum.

Fem skjønnlitterære ungdomsbøker på nordsamisk er faktisk til å bli stum av. I de tjue årene jeg har vært bibliotekar på Samisk videregående skole i Karasjok, har det kommet ut i gjennomsnitt én bok i året for ungdom mellom 12 og 19 år. I en oversikt jeg laget i oktober 2016 var det 19 ungdomsbøker på nordsamisk – romaner, noveller og et par antologier.

For noen år siden hadde vi en stor lesekampanje på skolen der elevene skulle lese litt hver dag. Min jobb som skolebibliotekar var å fordele litteratur mellom klassene, og når omtrent 90 prosent av elevene ved skolen har samisk som 1. eller 2. språk, var jeg opptatt av at de skulle få et godt utvalg av samiskspråklig litteratur, i tillegg til litteratur på de andre språkene vi har på skolen. Det viste seg å være særdeles vanskelig, det fantes veldig lite å velge i, og det ble spesielt synlig i denne settingen. Dette ble opptakten til en kamp for å få fokus på samisk ungdomslitteratur både politisk og i mediebransjen.

Retten til å bruke samisk er forankret i både lovverk og forskrifter. Kunnskapsløftet samisk (2006) sikrer samiske elever retten til å få opplæring på samisk. For å kunne oppfylle noen av de grunnleggende ferdighetene i Læreplan i samisk som førstespråk, som for eksempel «Å kunne lese i samisk er å skape mening fra tekster i ulike sjangere fra nåtid og fortid» og for å kunne «arbeide systematisk med lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og med ulike typer tekster i faget», må elevene ha en rik tilgang på samiskspråklig litteratur. Og litteraturen må være tilpasset elevenes mestringsnivå og interesser. Både interessen for litteratur og leseferdighetene blant elever i videregående skole varierer, og ikke alle mestrer å gå fra barnelitteratur og ung-ungdomslitteratur til voksenbøker. Dersom vi ikke kan tilby ungdommen bøker på samisk som er tilpasset nivå og interesse, vil mange miste interessen for lesing.

Men for at ungdommen skal få lesestoff må det produseres bøker. I Sametingsmelding om samisk språk (2013) står det under Innsatsområde 4 at «Media og litteratur påvirker språket, det er derfor viktig at det utgis samisk litteratur som både har godt språk og som samtidig er tilpasset aldersgruppen og stimulerer til leselyst». En av strategiene i denne meldinga er derfor å få flere utgivelser av litteratur på samisk. Politikken har først og fremst vært at det er samiskspråklig originallitteratur som skal få støtte til publisering. Oversettelser kommer i andre rekke. Det er i utgangspunktet en god politikk, men når det ikke finnes originalmanus for ungdomsgruppa, har jeg ment at det må være rom for oversettelse slik at vi får opp kvantiteten.

Så skjer det altså. Det samiske forlaget Davvi Girji publiserer først to oversatte ungdomsbøker i epub-format. «Birolaš árbi» (Den onde arven) av Thomas Enger og «Cuovkkas» (Knus) av Liv Frohde kan nå leses digitalt. Det er strålende. Engers bok vant Uprisen 2014, og det må jo være et kvalitetsstempel. Så utgir forlaget DAT ungdomsromanen «Tropihka rievssat». Denne er skrevet originalt på nordsamisk av Inger-Mari Aikio. Det er en bok med godt språk, innbydende forside og fine illustrasjoner. Bøkene fra DAT er kjent for sin estetikk i tillegg til kvaliteten. Og så kommer Davvi Girji med to oversatte bøker til, i papirformat. Den ene er Audhild Solbergs roman «Riidu superbitchaiguin» (Kampen om superbitchene). Den andre er «Mohtorsihkkelipmašat» (Motorsykkelmysteriet) av Magnus Bruheim. Tre av disse nye bøkene er for yngre ungdom, mens to av dem passer godt også for ungdom i første klasse på videregående.

Jeg lurer selvfølgelig på hvorfor Davvi Girji plutselig kan publisere oversatt litteratur når Sametinget har vært så tydelig på at dette ikke har vært prioritert. Det er jo tross alt Sametinget som bestemmer hvilke bøker som skal få støtte til publisering. Jeg kontakter forlaget og får et møte med forlagsdirektør Jan Helge Soleng og nestleder Marit Alette Utsi. De kan fortelle at når de i 2015 skulle søke Sametinget om midler til nye utgivelser, var det gitt rom for å søke om oversettelser. Det ser vi resultatet av i dag. Soleng og Utsi sier at de har hatt et ønske om å satse på barn og unge. Tanken har vært at det er viktig å ha gode bøker på samisk til ung-ungdom slik at de blir vant til å lese samisk, og slik at de får styrket leseferdighetene på sitt eget språk.

Men valgene om hva forlaget skal satse på er vanskelige fordi markedet er lite. En bestselger på samisk er på 200 solgte eksemplarer, og de fleste av bøkene blir solgt til skoler og bibliotek. Davvi Girji har også flere godbiter på lur. Snart kommer det en ny roman for ungdom over 16 år, skrevet av en forholdvis ung samiskspråklig forfatter. Og de har to oversettelser i produksjon. – Men en drøm hadde vært å kunne utgi noen ungdomsbøker parallelt på norsk og samisk, sier Soleng. – Om man kunne fått til et samarbeid med et av de store norske forlagene, ville det vært en styrke for det samiske. Med så små opplag som vi har vil vi jo aldri være en konkurrent til den norske utgaven.

De siste årene har det også vært arrangert et forfatterstudium på samisk. Et resultat av dette er antologien «In mun goit» som inneholder tekster for ungdom og voksne. Det andre resultatet er ungdomsboka vi har i vente. Og det publiseres selvsagt mye annen samisk litteratur som kommer ungdommen til gode, det har jeg ikke glemt. Høsten 2016 hadde Sametinget en ny litteraturmelding ute til høring. Sammen med Norsk Bibliotekforening skrev jeg en høringsuttalelse til denne, og jeg deltok også på et høringsmøte. Her påpekte jeg selvsagt behovet for økte rammer for ungdomslitteratur, og behovet for å kunne få bøkene digitalt. Dessverre ble behandlinga av denne litteraturmeldingen utsatt, men vi håper at den vil bli tatt opp igjen snart.

Jeg lurer selvsagt også på om det er mulighet til å få de samiske bøkene inn i bibliotekenes ebok-databaser. I Finnmark har vi en felles EbokBib for alle bibliotekene, og der er det ingen samiske bøker. Jan Helge Soleng sier at de jobber med å få på plass avtaler for å få dette til. De vil gjerne gjøre samiske bøker tilgjengelige også der. Sametinget har dessuten innført en ny regel om at de både må publisere i papir og som ebok dersom de skal få finansiering. Så vi får regne med at resultatet av denne bestemmelsen vil synes om et par år.

Å ha tilgang på god litteratur er avgjørende for om jeg har lyst til å lese. Har jeg en god bok, kan jeg lese i mange timer selv om jeg ikke er en veldig god leser. Slik er det også for mange elever i videregående skole. Skal vi som jobber der, enten som bibliotekarer eller lærere, få elevene til å lese, og ikke minst få dem til å like å lese, må vi ha interessant litteratur å tilby dem. Jeg ser at noen elever kan lese tjukke bøker på forholdsvis avansert engelsk, bare det er noe som fenger dem. Jeg ønsker at jeg kan få mulighet til å tilby de samiske elevene mer litteratur på morsmålet deres også slik de kan bruke hjertespråket sitt når de skal lese, og slik at statusen til samisk språk stiger.

Så i dette samiske jubileumsåret må jeg si at jeg er litt fornøyd. Fem nye utgivelser viser at det nytter å sette søkelyset på noe man brenner for. Selv om jeg fremdeles håper at det vil komme mer skjønnlitteratur for ungdomsgruppa 16 – 19 år, er jeg glad for at det er kommet så mye nå.

-- Av Av Nina Ødegaard, bibliotekar og lærer på Samisk videregående skole Karasjok, Hovedstyremedlem i Norsk bibliotekforening

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode