Et slag for Kulturfondbøkene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2015

bob0612 9 Bokgilde oppslagDe bøkene som topper utlånsstatistikken i bibliotekene, har ofte det til felles at de «selger» seg selv. En del bøker på Kulturrådets innkjøpsordning, trenger et formidlingsløft. Det er nettopp det Bokgildene i Oslofjordfylkene handler om.

Aase Wivestad (t.v.) og Siri Haga Torgersen er ikke i tvil om at Kulturfondbøkene er viktige for bibliotekene. – Vi har lært mye om litteraturformidling av å være Bokgilde-lektører de siste to årene, er de enige om.

Fra tid til annen dukker det opp debatter i biblioteksektoren som setter et kritisk lys på Kulturfondbøkene. Kritikerne mener at bøkene gjerne havner som hyllevarmere, mens tilhengerne tar imot dem med glede og ser på dem som et viktig tilskudd av kvalitetslitteratur.

– Jeg er ikke i tvil om at Kulturfondbøkene er viktige for bibliotekene. Her er det utrolig mye god litteratur, enten vi snakker om romaner, noveller, lyrikk eller oversatte bøker. Jeg mener at innkjøpsordningen har skapt en bredde for bokutgivelser for et lite språksamfunn som vårt, sier Aase Wivestad ved Vestfold fylkesbibliotek og Horten bibliotek.

Formidling til bibliotekansatte
Et Bokgilde er et heldags formidlingsseminar rettet mot bibliotekansatte og andre litteraturformidlere. Arrangementet er et spleiselag mellom fylkesbibliotekene i Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold. Det startet i 1994 og hvert fylke er ansvarlig i to år. Annet hvert år settes det sammen et panel av lektører, det vil si personer som har en rolle som formidler på et Bokgilde. Wivestad har vært en av lektørene de siste to årene og dessuten rådgiver og koordinator for panelet.

– Det spesielle med Bokgildene er målgruppen, sier Siri Haga Torgersen fra Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, som også har vært en av lektørene i den siste toårsrunden. – Vanligvis er det brukerne som er målgruppen for litteraturformidling i bibliotek. Bokgildene er derimot rettet mot bibliotekansatte. Oppgaven er altså å inspirere andre litteraturformidlere til å hente fram Kulturfondbøker og gi dem et ekstra formidlingspuff.

Vi snakker altså om en målgruppe av fra før profesjonelle lesere. Man kan gjerne si at det er en kresen målgruppe, er Wivestad og Torgersen enige om. Det stiller krav til lektørene i panelet.

Trygg på scenen
Å stå på en scene med opptil 100 nysgjerrige personer i salen, er ingen spøk.

– Da vi startet opp i 2014, merket vi fort behov for veiledning når det gjelder formidlingsteknikk. Vi var så heldige at vi fikk engasjert Else Barratt-Due, til en todagers samling i september 2013, sier Wivestad. Hvordan skal du nå fram til publikum og fange tilhørerne, i hvilken rekkefølge bør manuset settes sammen, hvordan forbereder du deg best mulig, hvordan takler du nervøsitet – dette var spørsmål panelet gikk inn på sammen med Barratt-Due.

– Hun viste oss hvor viktig pust, diksjon, stemmebruk og kroppsspråk er for å bli trygg på scenen, sier Torgersen. I 2015 ble det meldt 300 verk til innkjøpsordningen. Av disse har panelet lest omkring halvparten og laget presentasjoner for ca 70 av dem. Hver presentasjon tar gjerne 3-5 minutter.

– Hva slags type omtaler gir dere, er det snakk om ros eller ris?

– Det er ikke panelets mål å slakte bøker. Vi har heller lagt det opp slik at vi går gjennom bøkene og fordeler dem i forhold til hva vil liker. Vi tenker at dette er viktig, det er derfor fint at panelet er såpass stort. Vi tror ikke det blir noen god formidling hvis man skal tvinge seg gjennom bøker man ikke har sansen for, sier Wivestad.

– Hvilke råd har dere til andre fylkesbibliotek og folkebibliotek omkring i landet, som ønsker å gå i gang med tilsvarende Bokgilder?

– Start gjerne med et kurs av den typen vi hadde med Else Barratt-Due. Det er viktig å være trygg på seg selv foran publikum. Les bøkene nøye og vit hva du vil si, slik at du ikke snakker deg bort. Ha gjerne flere generalprøver i panelet før man går på podiet, det lærer hele panelet av, er Wivestad og Torgersen enige om.

Neste år er det Østfold som overtar stafettpinnen. Det holdes liknende Bokgilder i regi av fylkesbibliotekene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark.

- - - -

Presentasjon av lektørene
– hva slags lesere er de og hva er de opptatt av i bøkene?

Irene Nørberg, Larvik bibliotek
«Jeg liker bøker som klarer å berøre meg, historier om sterke kvinner, og ungdomslitteratur. Jeg liker mye forskjellig og leser variert...»

Kirsten Muhle, Sandefjord bibliotek
«Jeg har fått mer og mer sansen for sjangeroverskridende litteratur, som mer eksperimentelle tekster som konseptuelle diktsamlinger – og romaner som grenser til billedkunst.»

May S. Haraldsen, Sandefjord bibliotek
«Språket i bøkene betyr mye for meg. Jeg er også glad i det engelske språket.»

Pippi Døvle Larssen, Sande bibliotek
«Historiske bøker, humor – gjerne absurd – og eller en god historie!»

Siri Haga Torgersen, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
«Jeg liker godt dystopier og grøssere a la John Ajvide Lindquist, og det litt absurde.»

Aase Wivestad, Vestfold fylkesbibliotek og Horten bibliotek
«Har i mange år vært opptatt av lyrikk og kortprosa. Det som opptar meg mest i bøkene er relasjoner mennesker imellom. Jeg har blitt kjent med mange mennesketyper som jeg har fått møte i bøkenes verden!».

- - - -

Lesetips fra Bokgildelektørene

Aase Wivestad, Vestfold
fylkesbibliotek og Horten bibliotek
Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi
Gyldendal, 2014

Denne kritikerroste novellesamlingen til Rishøi inneholder tre noveller, alle med vinter som ytre ramme. Selv om det er kaldt og vinter utenfor, er det masse kjærlighet og varme på det indre plan. Vi hører om skakkjørte hverdagsliv helt på randen – formidlet med stor empati og forståelse fra forfatterens side. Om mennesker som vil gjøre det vel for andre og som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til. Rishøi skriver sterkt og levende, og røsker deg i hjerterota uten å bli sentimental. Hun makter å gi forståelse og sympati for de menneskene hun skildrer, og det gjør godt for leseren å kjenne at det kan finnes håp om å kunne fikse tilværelsen, tross alt.

 

Siri Haga Torgersen,
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Unnskyld av Ida Hegazi Høyer
Tiden, 2014

Hun er så ung, bare 21 år. Når hun møter Sebastian skjønner hun at det skal være de to for alltid. Men ganske snart begynner små drypp å fortelle henne at ikke alt er som det burde være. En snikende mistanke om at det er noe galt. Noe er fryktelig galt. Unnskyld handler om å lage seg en boble og bygge seg en drøm sammen. Om de første uromomentene. Om en fasade som langsomt slår sprekker, om mørket som siver inn gjennom sprekkene og tar stadig større plass til man ikke lenger kan late som. Om et forhold så destruktivt at de begge ender opp med å miste seg selv. Dette var en stor leseopplevelse for meg! En intens roman fortalt i et språk som er så vakkert at jeg nesten ikke får puste.

 

Kirsten Muhle,
Sandefjord bibliotek
Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen
Flamme, 2014

Mortensen er en produktiv forfatter innen sjangeren konseptuell poesi. Her får vi korte tekster som essays eller små fortellinger, og da alle tekstene utelukkende handler om dyr med menneskelige egenskaper går også tankene til Æsops fabler. «Dyrene» er ofte mennesker som befinner seg i eller rundt kulturlivets kretser. Tekstene er reflekterende og fremstiller kunst/kunstnere, litteratur/forfattere, samfunn og religion med et åpent, morsomt og skrått blikk. Jeg anbefaler varmt denne storartede samlingen som både er samfunnsaktuell og underholdende.

 

Pippi Døvle Larssen,
Sande bibliotek
Drammens rekordbok
av Ingvild Schade
Oktober, 2014

Den selvhøytidelige forfatterspiren Reidar Larsen har nylig fått utgitt romanen Fravær i rom. Boken er en langsom stille historie om en mann som sitter alene i et tomt rom og beføler knehasene sine, og den bygger på Reidars egne erfaringer. Jan Beige er Reidars beste venn og Drammens høyeste mann med navnskilt. Han snakker perfekt engelsk. Mer enn gjerne. Og han chatter ivrig på nettet med «jente 16 Mjøndalen». Det er et fantastisk, til dels absurd univers Schade presenterer. Befolket med de underligste personer. Drammens rekordbok er en uthenging av de langsomme romanene, de selvhøytidelige forfatterne, skriveskolene og ikke minst nettchatterne. Så språklig elegant og sikkert, så infamt, så hylende morsomt! Bedre blir det ikke! Jeg ble i kjempegodt humør bare av å lese innledningen!

 

May S. Haraldsen,
Sandefjord bibliotek
I stormens øye av Sherko Bekas
Dreyer, 2013

Denne diktsamlingen hadde jeg levd og jobbet med som gjendikter, sammen med Essmat Sophie. Det var stas å få presentere kurdiske dikt av en stor forfatter, på Bokgildet 2014. Mange av diktene i I stormens øye er korte dikt, hvor den minste lille ting har liv og verdi, og slutten ofte er overraskende. Sherko Bekas skrev om usynlige og tilsynelatende ubetydelige ting. Han maktet også å skrive om grusomheter og tragedier. Hvor skal et folk finne identitet og styrke, hvis ikke i fortellinger?

 

Irene Nørberg,
Larvik bibliotek
Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Sollid Simonsen.
Gyldendal, 2013.

Dette er en liten bok med en samling korte tekster. Tekstene kan ta utgangspunkt i noe fra naturvitenskapen og knytte det til noe menneskelig. Eller de kan være inspirert av tekster av alt fra Jean Paul Sartre til Britney Spears. Noen historier skjønner jeg ikke med en gang, noen får meg til å stoppe opp og tenke og noen treffer meg rett i hjertet. Det er noe universelt og gjenkjennbart ved disse tekstene. Forlaget skriver: «Hos Frøydis Sollid Simonsen brytes poetens blikk mot den naturvitenskapelige optikken.» – og det er så sant. Absolutt et høydepunkt.

- - - -

TEKST OG FOTO: Odd Letnes, redaktør

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode