- Fagbibliotekene må samarbeide med folkebibliotekene

. i kategorien Aktuelt

 

iatul oslomet logo nettsider- I dag er det 40 år siden jeg gikk ut av bibliotekskolen. I tida etterpå har jeg hatt ulike yrker, men jeg har alltid vært bibliotekar, sa Rocky Ralebipi-Simela da hun snakket til IATUL-konferansen i Oslo torsdag. I mange år var hun i USA som politisk flyktning fra apartheid-regimet, før hun kunne vende tilbake i 1994. Nå er hun nasjonalbibliotekar i Sør-Afrika.

Det sør-afrikanske nasjonalbiblioteket feirer sitt 200 års-jubileum i år. Det er et jubileum som vekker mange følelser. Det er så mange tomme hyller, det er sterkt å se inn i speilet og se hva folk sa om oss, sa Rocky. Temaet for hennes foredrag var strategisk samarbeid - lokalt og globalt: Hvordan kan bibliotekene bidra til FNs bærekraftsmål?

Rocky viste til en FN-rapport fra 2016 om de minst utviklede landene i verden - 48 land. 33 av deme er i Afrika. Men vi har store ambisjoner. Den afrikanske unionen er blitt enige om en agenda for 2063: The Africa we want. I forbindelse med IFLA-kongressen i Sør-Afrika i 2015 ble den såkalte Cape-Town-erklæringen om bibliotek lansert. Her forplikter ministre fra de aller fleste afrikanske land seg til å støtte bibliotekene ved å gi dem nok ressurser til å ta i bruk ny teknologi, å sørge for raske avgjørelser for å fremme it- og kunnskapskilder i bibliotekene, få på plass god opphavsrettlovgiving, fremme tilgang til ebøker osv. Det er en ganske omfattende erklæring.

- Jeg er ikke politiker, sier Rocky påtatt beskjedent, men vi holder tett kontakt med politikerne. Den nye presidenten i Sør-Afrika pleide å være lese-ambassadør for oss, han leste høyt fra bøker i mange bibliotek. Det får han ikke tid til nå, men han har lovet å støtte bibliotekene, sa Rocky.

Bildet: En konferansedeltaker sammen med Rocky Ralebipi-Simela, Elisha Chiware fra Cape Town og IATULs president Reiner Kallenborn.

iatul thursday

 

IATUL er en global organisasjon, men det er likevel slik at de fleste foredragene på konferansen i Oslo kommer fra bibliotekarer i rike land. Derfor var det befriende med et innlegg fra sør som beskrev en virkelighet med mindre ressurser, men ikke med mindre ambisjoner.

- Dere må vente litt med å bygge alle de nye broene og veiene dere planlegger, sier Rocky til regjeringen, for vi trenger penger til bibliotek.

Med arbeidsledighet blant IT-studenter har de blant annet lansert et prosjekt der 200 IT-studenter får jobb i bibliotekene.

- Men hvordan får dere engasjert grasrota, hvordan får dere engasjert vanlige folk, var det en amerikaner som spurte etter foredraget. - Jo, skap allianser med folkebibliotekene, de har kontakt med de frivillige organisasjonene, de treffer folk på grasrotnivå, de skaper engasjement. Universitetsbibliotekene har altfor lenge vært opptatt av å stenge folk ute, i stedet for å invitere alle lærelystne inn, avsluttet Rocky. Dette er de samme signalene som vår kulturminister ga på NBFs debattmøte på Lillehammer nylig: Universitetsbibliotek og folkebibliotek må samarbeide tettere! Plenumsforedragene på konferansen ble strømmet og er tilgjengelig her, inkludert Rockys foredrag: https://iatul2018.hioa.no/streaming/

Parallellforedragene handlet om bibliotekledelse, om nye tjenester og brukerdesign i bibliotekene og om forskerstøtte og åpen tilgang. Blant de mange foredragene snakket Michiel Moll fra Cape Peninsula University i Cape Town, om hvordan de hadde tilrettelagt to bibliotek for lærersttudenter. Lærerstudentene er studenter som skal ha tilgang til et akademisk bibliotek, samtidig skal de som lærere lære å bruke biblioteket pedagogisk for sine elever. De hadde blant annet tilrettelagt for klasserom inne i det de hadde laget som skolebibliotek. - Vi mangler egentlig ikke skolebibliotek i våre skoler, sa Moll, den største mangelen er lærere som vet hva de skal bruke skolebiblioteket til.

Et litt mer spesielt emne var foredraget fra Brigham Young University i Utah, USA. Universitetet er drevet av mormonerne, 66% av studentene har avtjent sin verneplikt som misjonærer i utlandet - det gjelder blant annet de høflige mennene i svarte dresser og hvite skjorter som banker på dører i Norge. Når de så blir studenter etablerer de seg fort med familie og barn. Det er tydeligvis helt uvanlig med barnehager, så ofte ender det med at far eller helst mor, slutter å studere når de får barn. Derfor hadde de et prosjekt som tilrettela for småbarn i biblioteket. Ofte var det gruppearbeid som småbarnsforeldrene ikke kunne delta i, nå var det spesielt tilrettelagte grupperom, egne rom for amming, lekeområder. Det fikk meg til å tenke på at vi på OsloMet både utdanner lærere og barnehagelærere, og ikke minst barnebibliotekarer. Burde ikke vi ha en øvingslab med barne- og skolebibliotek, som kunne fylle med ekte barn fra studentene eller nærliggende skoler og barnehager? 

Prisen for beste poster ble vunnet av Kristine Jakobsen og Trond Lossius fra Kunsthøgskolens bibliotek. Deres tema var hvordan kunstbøker kan formidles digitalt. Med kunstbøker i denne sammenhengen mener de noe som er laget av kunstnere og som ligner på bøker, ofte bare laget i et eksemplar. Det kan være bøker som brettes, har spesielle materialer etc. Ved vanlig digitalisering blir ofte det vesentlige med boka borte, men ved bruk av film kan boka presenteres annerledes. Kristine Jakobsen ble glad og overrasket da hun fikk overlevert et kort med en 500-Euro-lapp inne i.

Neste års konferanse blir i Perth i Australia 23-27. juni. De lokker med brede strender, koalabjørner og godt vær og sannsynligvis også et godt faglig program.

- Av Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet - storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode