Fagbiblioteket er der bibliotekaren er

. i kategorien Nr. 2 - 2015

– Det kryr av bibliotekaroppgaver bare bibliotekarene kommer seg ut av biblioteket. Kompetente bibliotekarer skal være der hvor brukerne er.30 Fagbiblioteket er der bibliotekaren er

Ordene kommer bestemt fra Karl Kalseth (bildet), som mener at Fagbiblioteket må omstille seg, da det nå er mer truet enn noen gang tidligere.

– Store endringer i samfunnet og i virksomhetene som fagbibliotekene er en del av, fører til at bibliotek legges ned, understreker Kalseth, leder av Kunnskapsgartnerne. Han har de siste årene vært ansvarlig for mange evalueringer av bibliotektjenestene i både offentlige og private virksomheter.

Kalseth har vært rådgiver for toppledere som har stilt seg kritisk til omfang og innhold av tjenestene i sine fagbibliotek. Han har også laget strategier for ledere som har sett behovet for å etablere nye og fremtidsrettede bibliotek og bibliotektjenester. Dette intervjuet avdekker noen av observasjonene han har gjort.

– Hva er det viktigste du har observert gjennom dine mange oppdrag?

– Det er at toppledere er genuint opptatt av bibliotek når de forstår og ser hvordan fagbiblioteket faktisk bidrar til kjernevirksomheten. Fine ord om kunnskap er makt, erfaringsdeling og læring blir meningsløse floskler for ledere som vil se hva dette betyr i praksis, påpeker Kalseth og fortsetter:

– Fagbiblioteket vil alltid være truet – og nå mye mer enn noen gang før – så lenge bibliotekarene fortsetter som før. Ledere vil ha fokuserte tjenester som bidrar til at arbeidshverdagen for medarbeidere blir enklere, som gir økt kvalitet i arbeidsutøvelsen for den enkelte og som konkret utvikler virksomheten. Det er ikke bøker og tidsskrifter på hyller, «vi er del av et landsomfattende biblioteknettverk», eller «vi er eksperter på å søke i litteraturdatabaser» som «tenner» toppledere. Det må noe annet og mye mer vesentlig til.

Omstilling viktig

Kalseth er opptatt av at fagbiblioteket må omstille seg for å møte nye utfordringer.

– Omstillingsbehovet er overmodent. Først og fremst må bibliotekarene arbeide på en annen måte.  Allerede på 80- og 90-tallet da jeg ledet de interne informasjonstjenestene i det som da var Norsk Hydro, tok vi – bokstavelig talt – arbeidsoppgavene fra et antall bibliotekarer, og sendte dem ut i forretningsenhetene for å skaffe oppgaver å arbeide med. Straks de hadde tilgang til informasjonsfaglig kompetanse som direkte kunne bidra til noe nyttig for dem, økte utnyttelsen av bibliotekarenes kompetanse betraktelig og på helt andre arbeidsfelt enn vi hadde jobbet med tidligere. I dag kalles dette fenomenet «embedded librarian» og innebærer at bibliotekarkompetansen inngår som fagressurs i oppgaveløsende team, eller i forskningsprosjekt i en kortere eller lengre periode.

– Bibliotekarene er informasjonsfaglige eksperter, de sørger for at relevant informasjon og kunnskap er tilgjengelig til rett tid, at informasjonsbehovet overvåkes løpende, at medarbeiderne i teamet trenes opp til å bli bedre neste gang og at det lages prosedyrer og regelverk for hvordan tilsvarende behov skal løses. Det kryr av bibliotekaroppgaver bare bibliotekarene kommer seg ut av biblioteket, påpeker Kalseth. Han mener at bibliotekets viktigste rolle blir å tilrettelegge tilgang til kunnskapsressursene tilpasset de faktiske behovene til enhver tid, og slik at brukerne greier seg mest mulig selv.

– Rollene blir med andre ord ikke færre enn nå. De blir bare annerledes og mer krevende fordi de er brukerstyrt. Kompetente bibliotekarer skal være der hvor brukerne er. De skal gi råd til lederne og andre i hvordan man best kan utnytte tilgjengelige, relevante, digitale kunnskapsressurser, fastslår Kalseth.

Trenger andre forbilder

– Med andre ord en annerledes måte å utøve bibliotektjenester?

– Ja nettopp. Før sa vi gjerne at «et bibliotek er et bibliotek er et bibliotek» og mente at alle bibliotek prinsipielt er like, jobber med de samme tingene, på samme metodiske måte og med de samme informasjonskildene. Samtidig vet folk intuitivt hva bibliotek er, og det er ikke bare positivt. Å endre denne oppfatningen om det tradisjonelle biblioteket er åpenbart en utfordring fordi noen faktisk vil at ting skal være som de er.

– I fremtiden vil imidlertid fagbiblioteket være det den enkelte bibliotekeier gjør det til. Fordi virksomhetene, selv innen samme bransje, takler de virksomhetsstrategiske utfordringene så vidt forskjellig – det er det som er en av effektene av at det er konkurranse – vil et enkelt fagbibliotek fremstå vidt forskjellig fra et annet. Det er dette som gjør fremtiden spennende! Vi må finne helt andre bransjer enn bibliotek å lære av og bruke som forbilder.

Store endringer

Kalseth mener at fagbiblioteket må omstille seg fordi det skjer store endringer i virksomhetene bibliotekene betjener.

– La meg ta ett konkret eksempel. Når jeg intervjuer brukere, får jeg ofte høre at kravet til å levere resultater fra pågående arbeid eller forskning, er så «tight» at det ikke er tid til å gjennomføre omfattende litteratursøk og så vente på at litteratur anskaffes eller lånes inn, eller til å lese fagbøker, rapporter og artikler på jakt etter ytterligere kunnskap. Brukerne vet i utgangspunktet hvor de skal hente relevant informasjon. De har allerede digital tilgang til de viktigste kunnskapskildene, det være seg databaser, institusjoner eller fagpersoner. Brukerne har sikret seg tilgang til kildene de MÅ ha tilgang til fordi de representerer faglig prestisje, eller kanskje er konkurrentene som det stadig sammenlignes med.

– En forskningsdirektør sa til meg at «tid til litteratursøk har vi bare når vi skal sette oss inn i nye og ukjente fagområder eller problemstillinger. Slike behov oppstår bare omtrent hvert 3dje år». Det betyr i klartekst at det som ikke er digitalt tilgjengelig, eksisterer ikke for brukerne. Papirbøker og tidsskrifter blir ren hyggelesing og har ingen funksjon i forhold til pågående jobbutøvelse. Hvis biblioteket da fremstår med bøker og tidsskrifter på hyller – da er det rett og rimelig at toppledere stiller spørsmålstegn ved fagbibliotekets rolle og oppgaver. Det er det faktisk deres privilegium og plikt som ledere å gjøre.

– Men når brukerne klarer seg selv, trenger vi da biblioteket?

– «Når alle ansatte googler, trenger vi ikke lenger biblioteket» er en stadig gjentagende utfordring fra både ledere og ansatte i virksomheter som har fagbibliotek. Min observasjon er imidlertid at brukerne tror de googler når de bruker søkeverktøyene som bibliotekarene har tilrettelagt for dem. Det forteller oss noe om hvor viktig denne tilretteleggingen av helhetlige og brukervennlige søkeverktøy er i virksomhetene.

– Hva skjer hvis fagbibliotekene ikke klarer å omstille seg?

– Det er åpenbart. Mange fagbibliotek er lagt ned for lenge siden. Det vil fortsatt skje. Samtidig lever virksomhetene videre. Men vi ser også at virksomheter som aldri tidligere har hatt fagbibliotek, oppretter moderne, digitale bibliotektjenester tilpasset direkte virksomhetens behov. Jeg tror at vi bare må innstille oss på at bibliotek oppstår – og dør. Vi som arbeider med og i bibliotek må etter hvert bli flinkere til å gi svarene som tenner gnister hos moderne toppledere. Så enkelt – og så vanskelig – er det, fastslår Karl Kalseth.

-- Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen, bibliotekar og journalist

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode