Forlagene ønsker monopol for salg av e-bøker til bibliotek

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2017

 

BoB 5 2017 300px- Vi er på vegne av bibliotekene bekymret for hva som vil skje på sikt når noen av de største forlagene nå prøver å etablere monopol på salg av e-bøker til bibliotekene gjennom sitt eget selskap Bokbasen, sier administrerende direktør ved Biblioteksentralen, Børge Hofset.

Biblioteksentralen bidro til å få etablert en løsning for salg av e-bøker til folkebibliotekene allerede i 2013.  Biblioteksentralen har i den forbindelse hatt avtaler med de fleste forlagene i Norge om distribusjon og salg av e-bøker til bibliotek.

I forbindelse med innføring av ny ­lisensmodell for e-bøker fra 1.1.2018, tok Biblioteksentralen våren 2017 initiativ overfor forlagene for å fornye avtalene om levering av e-bøker. De største forlagene var imidlertid svært nølende eller avslo å fornye avtalene når dagens avtaler utløp.

– Samtidig med at forlagene sa nei til å fornye avtalene med Biblioteksentralen, fikk vi kjennskap til at det jobbes med å utvikle en egen løsning der for­lagene selv skal levere e-bøker direkte til bibliotekene. Løsningen og forretningsmodellen er utviklet i samarbeid med Bokbasen AS, som er eid av forlagene. Løsningen vil bestå av en markedsportal der bibliotekene vil få tilgang til å kjøpe e-bøker, sier Hofset.

– I praksis betyr det at forlagene etablerer et monopol for salg av e-bøker til bib­liotek. Vi kjenner til at mange bibliotek nå begynner å reagere på denne løsningen.

Gammel konflikt

Det er en kjent sak fra offentlige debatter gjennom mange år at forlagene lenge har vært svært negative til å selge e-bøker til bibliotek for gratis utlån.

– Forlagene mener at gratis utlån av e-bøker fra bibliotekene vil ødelegge privatmarkedet for salg av e-bøker. Det er grunn til bekymring for hva som vil skje på sikt med hensyn til priser og øvrige vilkår, hvis forlagene får full kontroll over hele verdikjeden for e-bøker og etablerer et monopol for salg av e-bøker til bibliotekene, mener Hofset.

Hofset understreker at Biblioteksentralen har inngått avtaler med mange små og mellomstore forlag om salg av e-bøker til bibliotekene, men skal Biblioteksentralen fra 2018 være leverandør av e-bøker  – må også de største forlagene være med. Omsetningsmessig utgjør de tre store, som også eier Bokbasen – ca. 70% av alt e-boksalg i Norge.

Leveringsplikt til Biblioteksentralen

Bokavtalen*) i Norge regulerer mye av virksomheten for bokbransjen. Leveringsplikt av bøker er et av de sentrale forholdene i denne avtalen. Avtalens
§ 3.1. lyder: «Enhver bokhandel har, etter forespørsel fra kundene, plikt til å skaffe de bøker som lagerføres av forlagene. Forlagene har leveringsplikt til bokhandlene.»

– Den siste setningen slår med andre ord fast at forlagene har leveringsplikt av bøker til bokhandlerne. Biblioteksentralen er medlem av Bokhandlerforeningen, noe som altså betyr at forlagene også har leveringsplikt til Biblioteksentralen, sier Hofset.

Biblioteksentralen tok i sommer kontakt med Bokhandlerforeningen, som altså er part i Bokavtalen, og ba om deres tolkning. Styret i Bokhandlerforeningen behandlet spørsmålet på sitt styremøte i slutten av august, og ga Biblioteksentralen full støtte i at bestemmelsen om leveringsplikt i Bokavtalen også omfattet e-bøker. Biblioteksentralen ba etter dette Forleggerforeningen om å informere sine medlemsforlag om at leveringsplikten omfattet e-bøker. På sitt styremøte 2. oktober avviste imidlertid styret i Forleggerforeningen dette på nytt, men svarte at de ønsket å oversende spørsmålet til Bransjerådet for nærmere vurdering.

Uheldig forlagskontroll

Bransjerådet er omtalt i Bokavtalens § 5.3, og er et internt råd opprettet av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, som består av to medlemmer utnevnt fra hver av de to foreningene. Rådet skal evaluere avtalen og gi innstilling til de to foreningene om forhold i avtalen som eventuelt bør justeres eller reforhandles. Hofset forteller at Biblioteksentralen ikke har fått tilbakemelding om når Bransjerådet kan samles for å ­behandle spørsmålet om leveringsplikt.

– Det er åpenbart at forlagene ønsker å få full kontroll med levering av e-bøker til bibliotek. Vi kjenner godt til at forlagene i det hele tatt er negative til at bibliotekene skal kjøpe e-bøker for gratis utlån til bibliotekbrukerne. Dette bryter klart med bestemmelsene i Lov om folkebibliotek der bibliotekene er pålagt en formidlingsplikt. Hvis forlagene oppnår å etablere en slik kontroll, vil de også få full kontroll med betalingsbetingelser og andre vilkår. Hva dette vil bety på sikt for bibliotekene er høyst usikkert, sier Hofset.

Handler om politikk

Spørsmålet om leveringsplikt handler ikke om juss, men om politikk, mener Hofset.

– Bokavtalen har også bestemmelser om konkurranse der det i § 1 står at Bokavtalen skal være «en premiss for virksom konkurranse». Bokavtalen har på mange måter vært verdifull for å kunne opprettholde en bokbransje i Norge og for å «bevare og utvikle norsk språk og litteratur og fremme utgivelse og salg av litteratur». Samtidig er avtalen omdiskutert, siden den gir to ledende aktører i bokbransjen stor makt til å bestemme remmene for egen virksomhet. Konkurransetilsynet er blant mange aktører som har vært svært skeptiske til avtalen, og for tiden vurderer ESA hvordan avtalen virker for norsk økonomi. Avtalens eksistens er avhengig av at Kulturdepartementet gir dispensasjon fra Konkurranseloven, sier Hofset og fortsetter:

– Forleggerforeningens tolkning av leveringsplikten er problematisk, da foreningen forsøker å tolke avtalen på en måte som sikrer egne medlemmer (forlagene, red. anm.) klare konkurransefordeler. Dette frykter Biblioteksentralen kan sette hele Bokavtalen i spill. Det kan medføre uønskede konsekvenser for hele bok- og kulturbransjen i Norge.

Biblioteksentralens samfunnsoppdrag

Saken ble drøftet på siste styremøte i Biblioteksentralen, der styret ba administrasjonen om å følge opp saken.

– For Biblioteksentralen handler ikke denne saken isolert om å bare få i stand avtaler for å kunne selge e-bøker til bibliotekene.  Biblioteksentralen er et samvirkeforetak eid av kommunene og med et formål om å være et serviceorgan for bibliotekene. Biblioteksentralen drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, men har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten. Biblioteksentralen er således en viktig aktør for kommunene som eiere i kommunenes arbeid med å utvikle bibliotekene slik at de blir i stand til å tilby gode biblio­tektjenester for innbyggerne.

– Biblioteksentralen har et klart samfunnsoppdrag utover det å være en  økonomisk aktør. Og vi er på vegne av bibliotekene direkte bekymret for hva som kan skje på sikt hvis forlagene blir i stand til å etablere monopol på salg av e-bøker til bibliotekene, sier Børge Hofset, administrerende direktør i Biblioteksentralen.

*) Gjeldende bokavtale er inngått mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen og gjelder fra 1.1.2015 til og med 31.12.2018. Avtalen fastsetter overordnede rammer og vilkår for bokbransjen. For nærmere informasjon om gjeldende bokavtale, se http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/bokavtalen-2015#.WdYWzxEUmUk

-- Av Odd Letnes, redaktør

 

- - - - -

 

Klikk-modell på e-bøker – Bokbasen i gang

– Nå kommer løsningen som vil kunne gi biblioteker en bedre oversikt over kostnader og lån av e-bøker. Hensikten er å gjøre dem mer tilgjengelig for norske lånere, mener administrerende direktør Bente Franck-Sætervoll i Bokbasen.

– Enkelt fortalt går man fra en modell for utlån av e-bøker som er utlånsbasert, mens den før var tidsbasert, forklarer den administrerende direktøren. Selskapet driver allerede bransjens metadatabase, bokdatabasen, samt flere søke-, navigasjons- og bestillingstjenester. Nå har de også laget en ny plattform for e-bokutlån til bibliotekene.

Det er Nasjonalbiblioteket som har foreslått en ny modell for bibliotekslisenser av e-bøker, på oppfordring fra Kulturdepartementet.

To modeller

Internasjonalt er det to utlånsmodeller som dominerer for e-bøker, nemlig lisensmodellen og klikkmodellen. I prøveordningen for salg og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek har lisensmodellen så langt blitt benyttet. Denne modellen har store likheter med salg og utlån av fysiske bøker, hvor bibliotekene kjøper inn et antall lisenser av e-boken, og hvor en lisens kun kan lånes av én låntaker av gangen. Alternativt til lisensmodellen betaler bibliotekene en gitt sum for hvert enkelt utlån («klikk») som gjøres av boken. Nå ønsket Kulturdepartementet altså endringer. Utlånet av e-bøker har nemlig hatt en god og stigende vekst siden starten i 2013, men fra 2016 og frem til nå er denne utviklingen i ferd med å flate ut, viser tall fra eBokBib. I 2016 ble det lånt ut cirka 550 ulike e-boktitler fra norske biblioteker, og ambisjonen er at dette tallet skal øke.

Går for klikkmodell

Nasjonalbiblioteket har sagt i en anbefaling at de vil ha en modell som deler tilgangen til e-bøker i to kategorier, eller en slags hybridmodell. nemlig en lisensperiode og en klikkmodell. Det vil bety at i lisensperioden får bibliotekene tilgang til bøker på to måter, via kulturfond og via egne kjøp av bøker. Denne perioden skal vare i to år. Etter dette er planen at alle titler føres over i en klikkmodell. Klikkmodellen innebærer at bibliotekene må betale per utlån. Dette er et nytt prinsipp, og det kan utelukkende gjennomføres dersom prisingen av klikkene/utlånene oppfattes som rimelige, ifølge Nasjonalbiblioteket. Årsaken til de foreslåtte endringene er at e-bøkene ikke skal forsvinne ut av samlingen etter at lisensperioden har gått ut, men at de skal kunne bevares over lang tid. Kulturdepartementet har også et ønske om at staten tar en mer aktiv rolle for å bidra til å videreutvikle e-bokutlånet. Nasjonalbiblioteket er forøvrig en nasjonal forhandler med forlagene på vegne av bibliotekene når det gjelder prising av e-bøker.

Ny plattform

Samtidig er det klart at for at et slikt nytt lånesystem for e-bøker skal kunne implementeres må det helt nye digitale løsninger til. Denne typen klikkmodell vil forutsette ny infrastruktur for lisens­administrasjon og løpende rapportering, påpeker Bokbasen. Også bibliotekene har vært opptatt av dette poenget.

– Den nye modellen stiller store krav til IT-infrastruktur ettersom bibliotekene og forlagene som tilbyr e-bøkene må være helt synkronisert. Derfor har vi laget en egen it-plattform for denne løsningen, forteller Franck-Sætervoll. Dette skal være et svar på bibliotekenes utfordring med den nye klikk-modellen siden det vil være et sterkere behov for å kontrollere utgiftene til utlån av e-bøker i og med at bibliotekene nå må kjøpe lisenser.

– I denne portalen vil bibliotekene ha mulighet til å ha full kontroll på utgiftene fra slike utlån, sier hun.

Kostnadskontroll viktig

Den nye utlånsmodellen betyr at det vil bli svært viktig for det enkelte biblioteket og ha en stram kostnadskontroll på innkjøp av e-bøker, for å sikre at kostnadene ikke blir altfor høye.

Det er forlagene som bestemmer selve prisen på utlånene av e-bøker, men hvor mye bibliotekene ønsker å bruke på kjøp av e-boklisenser vil variere ut i fra det enkelte biblioteks behov. Derfor legger også Bokbasens plattform opp til at det er hvert bibliotek, eller innkjøpskonsortie som selv legger inn tall for hvor mye de ønsker å bruke på de ulike e-boksjangerne. Utlånet vil automatisk stoppe opp når taket for utlånene er nådd.

– Vi tror dette systemet vil styrke de smalere utgivelsene, fordi plattformen i større grad gjør det mulig å spre budsjettmidlene på flere ulike titler, forklarer Franck-Sætervoll. I praksis vil Bokbasens plattform hjelpe bibliotekene til å fordele e-bokkostnadene utover året slik at man ikke risikerer at alle utlånene av en populær e-bok for eksempel forsvinner tidlig på året, og dermed blir utilgjengelig for videre utlån, sier hun.

Ifølge Bente Franck-Sætervoll innførte Sverige allerede for noen år siden en klikk-modell for e-bøker, men det ble fort utfordrende å ha kontroll på kostnadene for bibliotekene, spesielt når det gjaldt populære utgivelser.

– Derfor er det viktig med et verktøy som hjelper med å regulere kostnadene. Det har vi nå laget, sier hun.

Foreløpig vil e-bøker i denne modellen være tilgjengelig gjennom telefon og nettbrett via appen eBokBib.

Franck-Sætervoll understreker at hensikten med plattformen er at det skal være et fleksibelt verktøy, og også gjøre det mulig for forlagene å kunne følge med fortløpende på hvor mye den enkelte e-boken faktisk blir utlånt. Slik statistikk er ikke tilgjengelig i dag. Bibliotekene kan også kjøpe e-boklisenser direkte via plattformen.

– Vi tror at denne nye plattformen vil bidra til at bibliotekene bruker pengene sine på e-bøker mer effektivt, sier hun.

Gratis løsning

Dette er første gang Bokbasen lager en slik plattform selv om de jo har lang erfaring med å tilby metadatabaser og bokdatabaser til bibliotekene. Selve plattformen vil være gratis for bibliotekene å ta i bruk, og Bokbasen vil tjene penger på løsningen ved at forlagene betaler dem en prosentandel for å selge e-bok lisenser.

– Grunnen til at vi syns dette var interessant er at vi allerede er med på å distribuere e-bøker via bokhandlerne, forteller hun. Det betyr også at Bokbasen allerede kjenner forlagene godt og er i jevnlig kontakt med dem. Bibliotekene vil få mulighet til å registrere seg som brukere av den nye plattformen fra november 2017 og starte kjøp av lisenser og «klikk» fra 1. januar 2018.

– Dette er et verktøy vi er svært fornøyd med og vi håper at det svarer til bibliotekenes forventninger, sier hun.

-- Av Av Caroline M. Svensen, Journalist

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode