Friske planer for litteraturhus i nord

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Tromsøs ønske for sitt litteraturhus er at det skal bli et samlingssted for litteraturmiljøene. Ikke bare i byen, men fra hele Barentsregionen.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Drømmen om et litteraturhus i Tromsø ble tent i 2008. Håpet om et hus der ordet og litteraturen står i sentrum, deles av et bredt spekter av byens og landsdelens litteraturinteresserte. Organisasjonen Litteraturhus Nord 2012 er etablert for at dette skal bli mer enn bare en drøm.

– Det finnes en rekke forfattere, foreninger og litteraturmiljøer i nord som ønsker et samlingspunkt rundt litteraturen, sier Jens Harald Eilertsen, ansvarlig redaktør i forlaget MargBok. Eilertsen er blant de ivrigste pådriverne for en realisering av litteraturhuset. Nå sitter han som foreløpig prosjektleder i styret for Litteraturhus Nord 2012.

 

Næringsliv og kultur

At litteraturinteresserte i Nord-Norge slutter mannsterke opp, er som forventet. Men for at planene skal få et bredere fundament har det vært et poeng å få med personer også utenfra de etablerte litterære miljøene. Av den grunn sitter Per Mathias Høgmo, Tromsøs fotballtrener, i styret for Litteraturhus Nord 2012. Styrelederen Robert Hermansen er hentet fra næringslivet, med ledererfaring fra kulturinstitusjoner og flere store bedrifter, blant annet Odda smelteverk, LKAB i Narvik og gruveselskapet Store norske på Svalbard.

Eilertsen legger ikke skjul på at suksessen til litteraturhuset i Oslo, inspirerer til å etablere noe tilsvarende i Tromsø. Huset skal ikke bli en Oslokopi, men bygges ut fra lokale forutsetninger. Eilertsens arbeider for at litteraturhuset skal være for byen, landsdelen, Barentsregionen og naboene vest i havet.

Hilde Kat. Eriksen, redaktør i Nordnorsk Magasin, styremedlem i Nordnorsk Forfatterlag og engasjert i litteraturfestivalen Ordkalotten, mener også det er viktig at litteraturhuset skal være for hele nordområdet: – Det skal være et litteraturhus for alle skrivende og litteraturinteresserte grupper i regionen, minoriteter som majoriteter. Tromsø er et godt og egnet sted for et slikt hus, både med historisk begrunnelse og fordi det er lett tilgjengelig fra andre områder av regionen, sier hun.

 

Venter på penger

Eilertsen røper at de har blinket seg ut et lokale, uten at han ennå vil si eksakt hvilket bygg det er. Før de kan sikre seg ønskelokalet og starte nødvendig ombygging, må nemlig finansieringen spikres på plass.

I starten søkes det om prosjektstøtte fra INTRO, Tromsø kommunes kulturnæringsfond. Når huset er etablert regner en med leieinntekter for kontorlokaler, samt salg fra café og bokhandel. De håper også på midler fra næringslivet og private næringsfond. Dessuten legges det opp til å søke støtte fra diverse kulturfond, som Fritt Ord og Kulturrådet, til litteraturprosjektene.

– Akkurat nå avventer vi å få orden på startfinansieringen, forteller Eilertsen.

Dersom framdriften glir friksjonsfritt: at økonomien går i orden, at huset blir deres, og at de får tak i bygningsfolk til å innrede lokalene, skal litteraturhuset kunne åpne dørene for publikum i 2012.

Utenom café og bokhandel, er det tanken at litteraturhuset skal romme kontorer for alle organisasjoner som på en eller annen måte jobber med litteratur. Det skal også har opplesingsrom/scene, samt gjestekontor for forfattere.

 

Biblioteksamarbeid

Ut fra fjorårets oppslag i mediene, fikk en inntrykk av at det var konflikt mellom biblioteket i Tromsø og litteraturhusforkjemperne. Eilertsen skal ha uttalt at de ikke hadde planer for noe utstrakt samarbeid med biblioteket, noe Marit A. Somby, litteraturformidler og bibliotekar ved Tromsø bibliotek reagerte på. Nå ser det ut til at bølgene har lagt seg.

– Vi har invitert Tromsø bibliotek til å være med, og ser et samarbeid med dem som en hjørnestein i en bred samling om litteratur, sier Eilertsen nå.

Han mener de to institusjonene vil ha forskjellige oppgaver. Biblioteket, med sin store stab av faglig ansatte personer og tilgjengelige bøker, gir leseplasser til publikum. Litteraturhuset skal lage et faglig samlingssted for forfattere, og gi rom for debatter og dialog. Eilertsen regner med at bibliotekarene er med og preger innholdet i litteraturhuset i et framtidig forankret samarbeid.

– Vi vil ha et hus med kreativitet og aktivitet som utfyller det litterære rom og ikke konkurrer med biblioteket, slår Eilertsen fast.

Dette er Hilde Kat. Eriksen enig i. – Litteraturhus Nord vil tilby tjenester som supplerer bibliotekenes virksomhet; skrivehybler for folk fra Barentsregionen, litterært samlingssted for forfattere, skribenter, tidsskriftfolk og andre litteraturinteresserte, og et naturlig sted for samarbeid med andre kunstarter, sier hun. Men legger til at dialog, samarbeid og samordning med bibliotekene vil stå sentralt.

 

Spennende, sier biblioteksjefen

– Jeg synes konseptet er spennende, sier Paul Henrik Kielland, biblioteksjef i Tromsø. – Litteraturhuset vil få et tilbud til forfattere, for eksempel forfatterverksted, som vi ikke kan tilby, fortsetter han.

Kielland tar det som en selvfølge at de skal få til et samarbeid med litteraturhuset, men ser også at de vil bli konkurrenter. Samtidig blir litteraturhuset enda en organisasjon som jobber for litteraturen i Tromsø. Og alt som skaper interesse for litteratur, er av det gode. Kielland stiller likevel spørsmålet om hvor mange institusjoner det er behov for. Han viser til at Tromsø bibliotek i 2009 arrangerte 300 litteraturarrangement, derav 100 for voksne.

– Vi har fått til mye uten å få ekstra midler fra kommunen, sier han.

- - - - - - - - -

Faktaboks:

Foreningen Litteraturhus Nord 2012 består av:

Ordkalotten litteraturfestival, forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø, Norsk Forfattersentrum Nord, Margmedia, litteraturtidsskriftet Kuiper, Nordnorsk Magasin, Nordnorsk Forfatterlag, Samisk forfatterforening, Tromsø internasjonale filmfestival, samt flere aktører fra kulturlivet i Tromsø og næringslivet.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode