Hello… I Am The Smarter Library

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2018

 

52 Leon bob3 2018Hvordan kan bibliotekene ta i bruk ny teknologi for å gjøre tjenestene sine bedre? Det var spørsmålet OCLC ville at foredragsholderne skulle svare på under sin regionkonferanse i Edinburgh tidligere i år. Svaret var mer samarbeid.

OCLCs årlige regionkonferanse for Europa, Midt-Østen og Afrika (EMEARC) ble holdt i Skottlands pittoreske hovedstad, Edinburgh. EMEARC er den ene av de tre store regionkonferansene OCLC holder årlig. De to andre holdes i Asia og Amerika. Til sammen dekker de hele verden, og alle de 123 medlemslandene til den 50 år gamle amerikanske bibliotekgiganten.

De tre regionrådene får tema etter utfordringene bibliotekene møter i de forskjellige regionene. For første gang hadde de samme tema. Tittelen på konferansene var «Hello… I am the smarter library», og skulle undersøke hvordan bibliotekene kan bruke ny teknologi for å gi bibliotekbrukere bedre tjenester

«Because what is known must be shared»

Temaet for konferansen er i tråd med tidsånden. Bibliotek over hele verden har de siste årene jobbet med å redefinere sin rolle i det digitale samfunnet, og prøvd å finne smartere måter å jobbe på. Det er mye som tyder på at vi igjen går imot en tid hvor ny teknologi vil endre samfunnet vårt. Da er det en god idé å dele tanker om fremtiden med hverandre for å finne ut hvordan vi skal møte disse endringene.

«Utviklingen av det smarte biblioteket er noe man må gå sammen om,» sier Poul Erlandsen, seksjonsleder ved Det Kongelige Bibliotek i København. Han sitter i styret for regionrådet og representerer de såkalte ikke-kjerne-landene. Han kjenner dermed OCLCs arbeid godt. «OCLC prøver å skape en plattform hvor bibliotekene kan møtes for å dele ideer til prosjekter. Målet er å minske avstanden mellom bibliotekene, og skape deling på tvers av landegrensene,» forklarer Erlandsen. 

Ny teknologi

Den teknologiske utviklingen var sentral på konferansen. Det ble snakket om smarte hjem og smarte byer, om kunstig intelligens, virtuell og utvidet virkelighet, og blockchain. Og selv om mange av foredragene bar preg av at tjenester som tar den nye teknologien i bruk fortsatt er på idéstadiet, eller til nød på konseptstadiet, så var det stor enighet om at vi må stålsette oss for store endringer i nær fremtid.

Mye tyder nemlig på at vi står på trappene av en tid hvor teknologier som så langt har vært forbeholdt science fiction-litteraturen vil bli vevd inn i hverdagen vår. Det er viktig at bibliotekene er våkne og følger med på utviklingen for å dra nytte av de nye mulighetene som oppstår. Men skal vi tro det som nærmest ble et refreng under OCLCs regionmøte i Skottland, så er det ikke nok å kjenne til den nye teknologien. Vi må samarbeide når vi skal utvikle nye bibliotektjenester. 

Samarbeid og brukermedvirkning

«For mange bibliotek bruker for mye ressurser på å utvikle nytt innhold og nye tjenester, uten å samarbeide med noen,» mente Rafael Ball, direktør ved ETH Zürich, og det var tydelig at mange mente det samme som ham. Når han snakket om samarbeid var det ikke kun mellom bibliotek, men også samarbeid med eksisterende og potensielle brukere av bibliotekets tjenester.

Mange av foredragsholderne kunne allerede vise til at de benyttet seg av brukeres erfaringer når de utviklet nye tjenester. Noen inviterte til dialogmøter, mens andre tok i bruk sensorer for å måle hvordan biblioteket og dets tjenester ble brukt. Biblioteket ved London School of Economics gikk kanskje lengst av alle når de ansatte en etnolog som gjennom et halvt år forsket på adferden til bibliotekbrukere. 

Bibliotekutvikling fremover

OCLC er ikke de eneste som snakker om en kommende bølge av ny teknologi. Likevel er det verd å merke seg når verdens største internasjonale bibliotekutvikler har dette som tema for de tre regionkonferansene sine. Det er et godt argument for i det minste å vite om disse nye teknologiene. 

Hvilke teknologier som vil bli viktige fremover kan ingen si sikkert. Men at kunstig intelligens (AI) vil bli viktig er det vanskelig å argumentere mot. Nasjonalbiblioteket er blant dem som har innsett dette, og de er allerede i gang med å trene opp sin egen AI-bibliotekar, Nancy. Kunstig intelligens trenger å trenes på store mengder data for å bli virkelig nyttig, og Nasjonalbiblioteket har en av verdens største samlinger digitalisert materiale.

Det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen alene. Norsk bibliotekforening har flere spesialgrupper som følger utviklingen innenfor sitt område. Kanskje tiden er inne for å innføre en spesialgruppe for teknologiutvikling, som kan samle og dele kunnskap om ny teknologi og dens betydning for bibliotekene?

- - - - -

OCLC

Online Computer Library Center, forkorta OCLC, er en stor biblioteksentral med hovedsete i Dublin i Ohio i USA, og et stort antall lokalkontorer. Bedriften ble grunnlagt i 1967 av Fred Kilgour og drives av et ikke-fortjenesteretta konsortium med 57 000 medlemsbibliotek i 123 land. OCLC var opprinnelig en forkortelse for Ohio College Library Center. Medlemsbibliotekene får tilgang til OCLCs store bibliotekskatalog WorldCat og en omfattende samling av forskningsresultater.

Hvilke teknologier som vil bli viktige fremover kan ingen si sikkert. Men at kunstig intelligens (AI) vil bli viktig er det vanskelig å argumentere mot.

Norsk bibliotekforening har flere spesialgrupper som følger utviklingen innenfor sitt område. Kanskje tiden er inne for å innføre en spesialgruppe for teknologiutvikling, som kan samle og dele kunnskap om ny teknologi og dens betydning for 
bibliotekene?

- Av Leon Bang-Hetlevik, biblioteksjef, Mandal bibliotek

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode