Hva mener befolkningen om biblioteket som offentlighetsinstitusjon?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2017

 

professorn 11I hvilken grad har de siste årenes oppmerksomhet om bibliotek som møteplass og arena for offentlig debatt, slått gjennom i folks holdninger til hvilke tilbud bibliotekene skal prioritere og hva som begrunner bruk av knappe ressurser på folkebibliotek?

Almpub-prosjektet (støttet av Forsk­ningsrådet) har nylig gjennomført en surveyundersøkelse i seks europeiske land som kan være med å belyse disse spørsmålene. Og resultatene peker i retning av at møteplass- og debattarena­funksjonen ennå ikke helt har festet seg som en sentral begrunnelse for å ha folkebibliotek.. De kom på de to siste plassene da respondentene i vår undersøkelse ble bedt om å rangere et sett med begrunnelser for å ha folkebibliotek i lokalsamfunnet og de norske respondentene prioriterer ikke disse rollene noe høyere enn respondenter fra andre land som kanskje ikke har hatt samme fokus på debattarena og møteplassfunksjonen.

Men brukerne synes disse funksjonene er viktige. Tallene fra undersøkelsen dokumenterer også at folkebibliotekene faktisk fungerer som en infrastruktur for offentlighet. De spiller en rolle når folk skal orientere seg som borgere.

Datainnsamlingen ble gjennomført på forsommeren i år. Meningsmålingsbyrået Sentio – et av de byråene som har truffet best i forbindelse med de siste valgene – ble engasjert til å gjøre datainnsamlingen, og surveyen ble gjennomført som en såkalt webpanelundersøkelse i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn. Antallet respondenter i hvert land varierte fra 1001 til 1021. Alt i alt består utvalget av 6050 respondenter..

Det kan nok tenkes at i alle fall det norske utvalget har en skjevhet i retning av at brukere er overrepresentert. Andelen som oppgir at de har vært på folkebiblioteket minst en gang siste år, er i det norske utvalget på 65 prosent. Det kan være rimelig på anta at grunnen til det er at lavt utdannede er underrepresentert i utvalget vårt, mens universitetsutdannede er overrepresentert. Da vi vektet for å korrigere for denne skjevheten, fikk vi allikevel en brukerandel så høy som 60 prosent.

Vi ligger imidlertid bare på fjerde plass. I det danske utvalget oppgir 71 prosent at de har vært på biblioteket minst en gang det siste året. Sverige har i denne undersøkelsen en brukerandel på 70 prosent og Ungarn med 68 prosent ligger også foran oss. Tyskland og Sveits ligger et stykke bak med brukerandeler på henholdsvis 48 og 47. Tallene for disse landene er uvektede.

Men hva med bibliotekets rolle som møteplass og arena for offentlighet? Det er hovedfokuset vårt i denne undersøkelsen. Hva begrunner bruk av knappe samfunnsmessige ressurser på bibliotek og hvor viktige er begrunnelser knyttet til biblioteket som offentlighetsinstitusjon her?

Respondentene ble presentert for en rekke utsagn som kan begrunne bibliotek, og skulle ta standpunkt til dem ved å plassere seg på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr av svært liten betydning Og 10 betyr av svært høy betydning. Utsagnene var; Det er viktig at vi har folkebibliotek fordi de

- Gir innbyggerne tilgang til informasjon og kunnskap de har nytte av dagliglivet

- Fremmer demokrati ved å gi tilgang til informasjon og kunnskap man trenger for å være aktiv samfunnsborger

- Fremmer demokrati ved å være en arena for debatt

- Fremmer utdanning og livslang læring, formell så vel som uformell

- Er en viktig møteplass i lokalsamfunnet

- Fremmer lik tilgang til kunnskap og kulturelle opplevelser

- Fremmer innovasjon og kreativitet

- Fremmer integrasjon

- Bidrar til å redusere digitale skiller

- Formidler samtidslitteratur av god kvalitet

- Fremmer kulturarven

- Bidrar til en meningsfylt fritid

De tre som kommer på topp i hele utvalget er bibliotekenes rolle med hensyn til å formidle kulturarven, fremme utdanning livslang læring, Alle disse har en gjennomsnittsskåre på fra 7,8 (formidle kulturarven) til 7,5 (utdanning og livslang læring). De tre som kommer nederst er kreativitet og innovasjon, debattarena og møteplass. Disse har en gjennomsnittskåre på fra 6.8 (kreativitet og innovasjon) til 6,5 (debattarena). Den tjenesten knyttet til offentlighet og offentlig samtale som skårer høyest, er bibliotekets rolle med hensyn til å gi borgerne tilgang til informasjon og kunnskap de trenger for å være aktive i samfunnet.

Det er noen forskjeller mellom landene, først og fremst i retning av at respondentene fra Sveits vurderer alle begrunnelsene som mindre viktige enn respondentene fra de øvrige landa. Men bildet er ellers ganske likt fra land til land. De norske respondentene vurderer ikke bibliotekets rolle som debattarena og ­møteplass som noe viktigere enn respondentene i de andre landene der denne rollen kanskje ikke har hatt samme fokus som hos oss. Norge og Tyskland har for eksempel samme skåre når det gjelder møteplassfunksjonen, 6.8.

Nå varierer naturlig nok vurderingene av begrunnelsene knyttet til biblioteket som møteplass og debattarena i betydelig grad etter bruk og bruksintensitet. Ser vi for eksempel på viktigheten av bibliotekets rolle som møteplass i det norske utvalget, finner vi et gjennomsnitt på 5.1 blant ikke brukerne. Det øker til 7 blant de sporadiske brukerne (1-3 ganger i året), 7.7 blant dem som er på biblioteket 4-9 ganger i året, 8,5 blant dem som oppgir at de er på biblioteket mellom 10 og 20 ganger årlig, og 9.1 blant de aller mest høyfrekvente brukerne. Så blant de regelmessige og høyfrekvente bibliotekbrukerne er det åpenbart at den utvidete rollen er godt forankret.

Respondentene ble også spurt om hvilke tjenester bibliotekene bør gi prioritet når de skal utvikle seg til arenaer for offentlighet. Her var det sju alternativer:
1. Å formidle kunnskap og informasjon borgerne trenger for å gjøre informerte valg. 2. Formidle kunnskap og informasjon om rettigheter og plikter som borger. 3. Bidra til at man kan holde seg allment oppdatert som samfunnsborger, 4. Arrangere møter. 5. Utvikle digitale arenaer for diskusjon. 6. Bidra til å utvikle borgernes ferdigheter knyttet til å delta på tradisjonelle arenaer. 7. Utvikle ferdigheter knyttet til deltakelse på digitale arenaer. I alle landene er det de tre formene for tilgjengeliggjøring og formidling av borgerrelevant informasjon (1–3), man mener bør prioriteres høyest. Ser vi på de norske tallene, har disse tre formene for kunnskaps- og informasjonsformidling alle en gjennomsnittlig skåre på 7,3, varierende fra 6 hos ikke-brukerne til 9 blant de frekvente brukerne. Møter i biblioteket, utvikling av digitale arenaer og utvikling av borgerferdigheter for deltakelse på tradisjonelle og digitale arenaer ligger alle ganske likt i området 6,6 – 6,9. Blant ikke-brukerne skårer alle disse omtrent 5,5, blant de sporadiske brukerne rundt 7 og for de middels aktive brukerne rundt 7,5. Her skiller de flittigste brukerne seg ut fra de øvrige på to måter. For det første: De mener i høyere grad enn både ikke-brukerne og de andre brukerne at biblioteket bør prioritere fysiske møter. Her er skåren for dem som bruker biblioteket 10 ganger i året eller oftere 8,5. For det andre: Blant ikke-brukerne så vel som blant de sporadiske og middels aktive brukerne, er oppfatningen praktisk talt helt lik med hensyn til prioriteringen av møter og utviklingen av digitale debattarenaer. De som bruker biblioteket 10 ganger i året eller mer, prioriterer som pekt på høyere enn andre, men er ikke spesielt mer opptatt enn andre brukere av at biblioteket bør utvikle digitale debattarenaer. (7,6).

Men hvor nyttig er biblioteket som offentlighetsinstitusjon? Hjelper de borgerne til å orientere seg i samfunnet? Vi spurte bibliotekbrukerne om hvor ofte de har opplevd at biblioteket har vært nyttig for dem med hensyn til å

- Finne informasjon om rettigheter og plikter som borger

- Holde seg generelt oppdatert i samfunnsspørsmål

- Finne informasjon om spesielle saker de er opptatt av

- Ta beslutninger som borger, for eksempel i forbindelse med valg.

Med hensyn til alle disse formene for borger- og offentlighetsrelevant informasjon, varierer andelen brukere som ofte eller nå og da har funnet relevant informasjon i biblioteket rundt 50 prosent. De norske brukerne ligger litt etter både våre nordiske naboer og de øvrige landenes brukere, særlig når det gjelder informasjon om rettigheter og plikter.

Jeg synes dette dokumenterer at biblioteket faktisk spiller en viktig rolle som infrastruktur for en åpen og opplyst offentlig samtale.

- Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo og Akershus, AVD. ABI

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode