Hva skriver de om på masterstudiet i bibliotek?

. i kategorien Aktuelt

 

Fire kandidater leverer i vår masteroppgave på bibliotekstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Joachim Rustad Fugleberg, Miriam Bakkeli, Sara Røddesnes og Siri Søberg. Vi gir noen smakebiter fra innholdet.

Av Lars Egeland, læringssenterdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Bøker er mer enn emneord, forfatter, tema og sjanger. Hvilken oppfatning sitter leseren igjen med etter å ha lest?  Kan vi beskrive de mer subtile og affektive egenskapene ved boka, spurte bibliotek-masterstudent Joachim Rustad Fugleberg da han tirsdag presenterte sin masteroppgave offentlig på HiOA. Fuglebergs tema var om det er mulig å foreta en automatisk klassifikasjon av bøker basert på brukeranmeldelser. Fugleberg var en av fire masterkandidater på bibliotek- og informasjonsstudiene ved Høgskolen i oslo og Akershus i vår. Om en uke leverer de oppgavene sine.

     De følelsesmessige opplevelsene ved en bok er vanskelig å måle og beskrive. Fugleberg har gått til sosiale data fordi slike data i dag har stor innflytelse på våre valg. Nære venner kan anbefale noen bøker, et nettverk av sosiale venner kan anbefale mange. Datasettet som Fugleberg har jobbet med omfattet 2,8 millioner bøker med bokdata, brukeranmeldelser, brukervurderinger (poengsummer) fra Amazon og tagger fra LibraryThing.

     - Å bruke tagger er problematisk, sa Fugleberg. - De inneholder slang, sjargong og feilskriving og brukes ikke om samme element over tid. Dessuten brukes de ofte til selvorganisering av boksamlinger, slik som tagger for om boka er lest/ulest, kjøpt/lånt og så videre.

     Brukervurderinger med poengsummer er også vanskelig fordi de brukes ulikt på ulike nettsteder, og nesten alle bøker gis topp poengsum. Fugleberg hadde derfor konsentrert seg om de mer omfattende brukeranmeldelsene.

     Hvordan beskrive en boks appell Ikke minst: Hvordan beskrive bokas appell til lesere, uten sjøl å ha lest den, slik bibliotekarer ofte må gjøre? Fugleberg konsentrerte seg om tre aspekter: Tempo, karakterisering og ramme. Tempo handler om hvorvidt bokas plott avdekkes tidlig, om det er mye dialog, om setningene er lange eller korte. Karakterisering reduserte han til en vurdering av om boka er kompleks eller overflatisk. Ramme ble redusert til om boka hadde en mørk eller lys grunntone. Ved hjelp av algoritmen MaxEntropi laget han en manuell modell for tekstgjenfinning, omtrent som når spamfilteret på en PC avgjør om en epost er søppel eller ikke. Et spennende arbeid, sjøl om Fugleberg selv også var åpen alle begrensningene som ligger i slik automatisk indeksering.

 

Masterstudenten Miriam Bakkeli har jobbet med tagger. I oppgaven «Goddag og velkommen til Dagsrevyen» hadde hun analysert 432 innslag fra Dagsrevyen i oktober 2012 – med tilhørende 1941 tagger. Når radio og fjernsynsprogram nå blir gjort tilgjengelig på nett, har det ført til at indeksering av de enkelte programinnslagene er blitt et redaksjonelt ansvar. Taggene – frie emneord – brukes til intern og ekstern gjenfinning.

     Blant Bakkelis funn var at 59% av taggene hadde de samme ordene som befant seg i tittel eller rubrikken til programmet. Hele 1095 av taggene ble bare brukt en gang, det tyder på at samme tema ble indeksert med ulike tagger. Bakkelis konklusjon var at taggene fungert bedre enn hun hadde tenkt, men at hun likevel ville anbefale et mer kontrollert vokabular med standardiserte termer.

     – I hvert fall er det slik at Vålerenga bør betegne en bydel i Oslo og ikke også et fotballag og en kirke.

     Hun ga et eksempel på en politidirektør, en fotballtrener og en håndballspiller som sluttet i jobben. Det fikk termene fratre, gir seg, legger opp. Bakkeli mente det burde være en felles term for dette, mens professor Ragnar Audunsson mente at dette var et eksempel på at man tagget med de ordene som ble brukt i de ulike gruppene, da er det slik at en direktør fratrer, mens en fotballtrener gir seg.

 

Sara Røddesnes har gått i dybden på anmeldelser av tre bøker av henholdsvis Stieg Larsson, Roy Jakobsen og Victoria Hislop. Hun har sett på anmeldelser i pressen, omtaler på nettstedet Bokelskere og blogginnlegg.

     Hennes funn var at det var større variasjon innad i gruppene, det vil si mellom profesjonelle anmeldere, bokentusiaster og bloggere, enn mellom dem. Det gjorde at hun proklamerte at Bourdieus teori om at forskjellige samfunnsgrupper har forskjellig smak, er feil. En av grunnene er sannsynligvis at vi i Norge har et mer egalitært samfunn og et likere og høyere utdanningsnivå, mente veileder Cecilie Naper. Røddesnes var imidlertid raskt ute med å påpeke behovet for å se nærmere på utdanning og sosial bakgrunn hos henholdsvis profesjonelle bokanmeldere, og amatør-bokentusiaster.

 

Siri Søberg har analysert brukererfaringer fra såkalte OPAC’er (OPAC = Online Public Access Catalog – søkesystem for sluttbrukere) på 1990-tallet for å se om de manglene og problemene som ble etterlyst der, ble imøtekommet i FRBR-modellen. (FRBR = Functional Recquirements for Bibliographical Records, og ble lansert i en rapport fra IFLA i 1998). FRBR er en såkalt konseptuell modell som representerer et generalisert syn på det bibliografiske universet. Den bygger på en Entitet-Relasjonsmodell som egentlig ble utvikla for å strukturere databaser. For å si det enklere: Jon Bings bok Azur: kapteinenes planet er et verk som realiseres gjennom et uttrykk – en ide om en bok, som igjen har en manifestasjon, for eksempel førsteutgaven utgitt av Damm i 1975.

     Søberg har studert 17 ulike publiserte brukerundersøkelser av OPAC’er. Problemene som ble identifisert handlet om emneordssøk der man enten fikk null treff eller alt for mange treff, dessuten om manglende veiledninger. Etter at FRBR-rapporten kom ut ble det også publisert en FRSAD-rapport (FRSAD = Functional Requirements for Subject Authority Records) om funksjonelle krav til emne-autoritets data. Likevel er Søbergs konklusjon av FRBR bare delvis løser problemene som er identifisert i brukerundersøkelsene. Blant annet gir FRBR ingen løsning for strukturering av lange trefflister etter emneordssøk. En annen ting er at FRBR fortsatt ikke er implementert i de publikumssøkesystemene vi har i dag, la veileder og professor Nils Pharo til.

- - - -

Masteroppgaver fra bibliotekstudiene ved HIOA våren 2014

Joachim Rustad Fugleberg

        Automatisk klassifikasjon av bøker basert på brukeranmeldelser

Miriam Bakkeli

        - God kveld og velkommen til Dagsrevyen: En studie av innholdsbeskrivelser for nyhetsinnslag i NRKs arkiv fra oktober 2012

Sara Røddesnes

        "Det er feelgood på den litt leie måten" - sammenligning av profesjonelle anmeldere og vanlige leseres litterære kvalitetskriterier

Siri Benedicte Levand Søberg

        FRBR sett i forkant: Analyse av brukerundersøkelser av digitale bibliotekkataloger

Masteroppgavene vil være tilgjengelig i ODA – HIOAs åpne institusjonelle forskningsarkiv fra cirka august.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode