Hvor nyttig er folkebiblioteket?

. i kategorien Nr. 5 - 2011

professorn-11Bibliotekets betydning ser ut til å holde seg i internetts tidsalder. Et klart flertall i befolkningen mener at folkebibliotekene enten er like viktige som før Internettet kom (43 prosent) eller at det er blitt enda viktigere (15 prosent). Men så mange som 32 prosent mener bibliotekenes betydning er redusert.

Av Ragnar Audunson, professor ved Høgskolen i Oslo, avd. ABI

 

Bibliotekbruk varierer fra livsfase til livsfase. Det er vanskelig å skille markant mellom brukere og ikke-brukere. Det er bare et svært lite mindretall som aldri bruker biblioteket.

Folk har nytte av biblioteket på en lang rekke livsområder – jobb og utdanning, familie- og privatliv, hobbyvirksomhet osv. Men i Norge ser det ut til at andelen respondenter som oppgir å ha hatt konkret nytte av biblioteket på disse ulike livsområdene, er markant lavere enn i vårt naboland Finland

Hvor er mennene? Ikke bare er kvinnene de flittigste lånerne av bøker – de skårer høyere enn menn på så å ai alle bruksmåter.

Momentene ovenfor er noen av de foreløpige hovedkonklusjonene fra en survey som nylig er gjennomført ved Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Undersøkelsen er en del av et nordisk prosjekt som skal undersøke hvilke nytte nordiske bibliotekbrukere har av bibliotekene på ulike livsområder.

Initiativet til dette nordiske samarbeidsprosjektet ble tatt a v professor Pertti Vakkari ved universitetet i Tampere. Den norske delen av dette prosjektet er støttet økonomisk av Nasjonalbiblioteket. Datainnsamlingen ble foretatt i siste uke i september 2011, så det er blodferske data vi nå kan gi den aller første og i aller høyeste grad foreløpige presentasjonen av. Et nasjonalt representativt utvalg på 1000 personer ble stilt spørsmål om sitt bibliotekbruk, nytten de har hatt av biblioteket på ulike livsområder, bruken av biblioteket som møteplass, hvor flinke de synes bibliotekene er til å oppfylle ulike deler og hvordan de mener Internettet har påvirket bibliotekenes betydning. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av et webpanel av Sentio research.

52 prosent av respondentene i denne undersøkelsen oppgir å ha brukt folkebiblioteket en gang eller mer siste år. Det vi kan definere som noenlunde regelmessige brukere -- de som oppgir å ha brukt biblioteket noen ganger i halvåret eller oftere – utgjør 36 prosent. Det er ikke overraskende tall. Men de to siste svaralternativene på dette spørsmålet var: Har brukt biblioteket tidligere, men ikke i år og til slutt: Har aldri brukt biblioteket. 38 prosent oppgir at de har brukt biblioteket før, men ikke siste år. Bare 9 prosent har aldri brukt biblioteket – altså en forsvinnende liten minoritet.

Slik sett ser bibliotekets problem ikke ut til å være at vi ikke når fram til alle eller de aller, aller fleste, men at vi mister et betydelig antall brukere. Menn er overrepresentert sammenlignet med kvinner både blant dem vi mister (40 mot 36 prosent) og særlig blant dem vi ikke har nådd fram til, dvs, de som aldri har brukt biblioteket. 13 prosent av mennene svarer at de aldri har brukt biblioteket mot bare 5 prosent av mennene. Den forskjellen er statistisk signifikant.

Som påpekt på innledningsvis er det et klart flertall -- 58 prosent – som mener at biblioteket enten er like viktig som før Internettet eller viktigere. Dette funnet er noenlunde likt det denne forfatteren fant i en survey som ble gjennomført i 2000, da internettet var langt mindre utbredt enn det er nå. (Se boka Det siviliserte informasjonssamfunn fra 2001). Slik sett kan man si at biblioteket holder stillingen ganske bra. Men, som i 2000, finner vi at biblioteket har utfordringer med hensyn til å dokumentere relevans i enkelte grupper. Langt flere menn en kvinner mener bibliotekets betydning blir mindre – 39 mot 25 prosent. Det er også langt flere i de yngste alderskategoriene – de mellom 18 og 39 år – som mener at bibliotekets betydning kommer til å reduseres sammenlignet med de noe eldre.

Taper de unge troen på biblioteket er det naturligvis en utfordring av dimensjoner. Men samtidig kan vi si at utgangspunktet for å møte denne utfordringen er godt: I de aller fleste gruppene er det over femti prosent som mener at bibliotekets betydning vil være som før eller øke – også blant mennene og blant de yngste.

Om de yngste kan se ut til å svikte noe, er det viktig å peke på at blant dem som oppgir student som yrke, er andelen som mener biblioteket er like viktig eller viktigere enn før høyere enn for hele utvalget: 63 prosent. I denne gruppa som jo er viktig for framtida er det en så høy andel som 20 prosent som mener bibliotekets betydning vil øke.

Med hensyn til hva folk har gjort på biblioteket, er det de klassiske bruksmåtene som dominerer. Det er påfallende hvor raskt andelen regelmessige brukere av en tjeneste synker når vi beveger oss utenfor den aller mest tradisjonelle bruksmåten – boklån, som 58 prosent av brukerne oppgir å bruke regelmessig, dvs. flere ganger i halvåret eller oftere. 32 prosent oppgir å ha fått hjelp av bibliotekarene til å finne fram til litteratur eller informasjon og 25 prosent har lest aviser og tidsskrifter og 23 prosent har lånt video, dvd eller spill.

For de fleste av de øvrige tjenestene er andelen relativt lav og varierer typisk mellom 10 og 20 prosent. Det er for eksempel ikke mer enn 8 prosent som sier at de har deltatt på kulturarrangement i biblioteket noen ganger i halvåret eller oftere og ikke mer enn 14 og 15 prosent som sier de har brukt internett i biblioteket og bibliotekets leseplasser så ofte.

For de aller fleste tjenestenes vedkommende, er andelen kvinner som bruker dem regelmessig betydelig høyere enn for mennenes vedkommende. Det sies gjerne at kvinnene låner bøker for hele familien. Men de går sannsynligvis ikke på møter og kulturarrangement i biblioteket eller utfører arbeidsoppgaver i forbindelse med jobben sin på vegne av mann og barn. Så det er grunn til å spørre: Hva driver mennene med?

Hva så med opplevd nytte? Aktive og tidligere bibliotekbrukere ble spurt om hvor ofte de i løpet av de siste par årene har opplevd at biblioteket har vært til nytte på ulike områder, fra å finne fram til litteratur via studier og utdanning, barneoppdragelse og utvikling av yrkeskompetanse til ferie og friluftsliv.

To områder skiller seg ut: 43 prosent sier at de ofte eller av og til har opplevd at biblioteket har vært til nytte når de leter etter skjønnlitteratur og 36 prosent svarer det samme når det gjelder faglitteratur. Så har vi noen områder hvor pluss minus 20 prosent opplever at biblioteket ofte eller av og til er nyttig. Det gjelder å gjennomføre en utdanning og interesse for historie eller samfunnsspørsmål.

En tredje kategori områder der biblioteket ofte eller av og til oppleves som nyttig, varierer rundt 10 prosent. Det gjelder generell utvikling av yrkeskompetanse, informasjon om studie- og utdanningsmuligheter, videreutdanning i nåværende yrke, reiser og ferie, helse og til slutt kreative aktiviteter som å spille et instrument, synge, håndarbeid mv. Når det gjelder felt som boligspørsmål, forbrukerspørsmål, økonomiske og juridiske forhold, barnestell og barneoppdragelse, sosiale relasjoner og utendørsaktiviteter og friluftsliv er det bare 4-6 prosent som opplever at de ofte eller av og til har hatt nytte av folkebiblioteket.

De finske tallene er gjennomgående langt høyere: I Finland er det for eksempel 43 prosent som oppgir at biblioteket har vært til nytte i helsespørsmål mot bare 9 prosent i Norge. 24 prosent av finnene har hatt nytte av biblioteket i forbrukersaker mot bare 6 prosent i Norge. Mer enn hver fjerde finne synes biblioteket er til nytte i barneoppdragelse, mens det gjelder en svært liten andel av de norske respondentene. Og hva i all verden kan forklare at 27 prosent av finnene – tause og introverte som de etter fordommene skal være – har hatt nytte av biblioteket i sine sosiale relasjoner mot bare 6 prosent av nordmennene og nordkvinnene? Eller at 58 prosent av finnene oppgir å ha hatt nytte av biblioteket i forbindelse med selvstudier på fritida mot bare 17 prosent av nordmennene?

Kan det ha noe med forskjellene i finsk og norsk bibliotekpolitikk å gjøre?

Fortsettelse følger.

 

 


Kommentarer   

0 #1 Lisa 13-03-2012 11:27
Är det inte också så att finnarna har betydligt bättre läsförstålse i PISA-undersökningarna dessutom? Kan det även finnas ett samband där?

MVH
En bibliotekariestudent!
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode