Hvordan bør bibliotekaren kle seg?

. i kategorien Aktuelt

IFLA 2018 logo info 478x550(IFLA 2018, 4. dag) Utseendet ditt er ditt første visittkort. Hvordan du ser ut er avgjørende for det første inntrykket, og det inntrykket varer evig. Bibliotekarer må tenke over utseendet sitt. De må være rene, velstelte og veltrente, samtidig må de unngå overdrivelser, enten i form av religiøse symboler, utringinger eller lignende. Biblioteklederne må kle seg slik at folk skjønner at her er det noen med autoritet og makt.

Dette mente Dina Youssef fra Biblioteket Alexandrina. Hun snakket på en vel besøkt sesjon om «Library fashion». Hvordan bør bibliotekarer kle seg?  Sesjonen ble arrangert i fellesskap av seksjonen for folkebibliotek, og seksjonene for henholdsvis bibliotekledelse og yngre bibliotekarer. Hun var en blant mange talere.

Sesjonen ble åpnet av Loida Garcia-Febo som er president i ALA - den amerikanske bibliotekforeningen. Loida er egentlig fra Puerto Rico, og jeg har henne mistenkt for å kle seg litt ut som forestillingen om den sexy brille-bibliotekaren. Hun snakket lite om fashio, og mer om bibliotekarene som «er stemmen for de uten stemme, de som kan redde verden.» Hun viste til en twitterdiskusjon etter et Trump-utsagn. En skriver: Jeg stoler på forsvaret vårt, men vi kunne trenge en «truth force». En annen svarer: Vi har jo det. De kalles bibliotekarer! Loida viste bilder av mangfoldet i klesstil blant bibliotekarer som hun mente har styrken til å kle seg hver enkelt på sin unike måte. - Klær som vi trives i, gjør oss sterke og gir oss selvtillit, sa Loida.

I Australia var bibliotekkoden mer avslappet. Amy Mc Kenzie hadde laget en liten film med intervju med ulike bibliotekarer. En kvinnelig bibliotekar var kledd i en fargerik bluse, en enda fargerikere tversoversløyfe og kronen på verket var den aller meste fargerike genseren. Kravet kom straks på twitter: Hvor får man kjøpt en slik cardigan? 

Kle deg i fortidens mønstre i dag, for framtida! Dette var budskapet fra Indonesia som var stolte av sin tradisjon med batikk-mønstre. Alle bør ha et plagg i Borneo-batikk i sin garderobe! I biblioteket i Jakarta var de spesielt opptatt av at 175 av deres ansatte var mellom 20-30 år, de må alle gå med tradisjonelle batikk-uniformer! I India anbefalte man sari til konferanser, mens det ellers var tradisjonelle plagg som kunne tilpasses til klima og personlig stil. Piercing i nesa er veldig godt for helsa, så det anbefaler vi også! Klærne må være praktiske og enkle, og ikke for elegante i forhold til brukerne! Men selvfølgelig må man kle seg anstendig! Sesjonen ble avsluttet med en spontan cat-walk for å vise mangfoldet i klesdrakter! Det var et mangfold å være stolt av!

Jeg satt sammen med et par bibliotekarer fra Linkjøping bibliotek. Der brukte alle bibliotekarer et lite serveringsforkle på jobb. Bruker menn det også, spurte jeg? Ja, det bruker alle. Det er så praktisk med lommer til nøkler, penn og papir. Jeg tror ikke at jeg skal komme hjem til OsloMet og introdusere bibliotekar-forkleet. Vi har ofte hatt kampanjer der alle går med T-skjorter for å vise at de jobber i biblioteket. Men det er ikke stilen i Norge å pålegge uniform. I hvertfall ikke hvis vi gjorde som i Jakarta, at uniformen bare skulle gjelde for de yngre, kvinnelige bibliotekarene. Mange bruker navneskilt. Men nå blir også det problematisert, fordi noen opplever å bli utsatt for stalkere, sa de to bibliotekarene fra Linkjøping.

Bildet: To svenske bibliotekarer som har handlet i samme kjolebutikk.

IFLA fjerde dag kjoler

 

Spesialgruppe for biblioteker som er utgivere
Etter moteshowet deltok jeg på en samling av bibliotek som jobber med å være utgivere. Vi var vel cirka 40 deltakere fra USA, Canada, Tyskland, Kina, Sør-Afrika og Norge. Vi endte med å beslutte at vi vil ha en pre-konferanse før IFLA seinest i 2020, og ha en sesjon for andre på IFLA i 2019. Vi vil gjerne bli en fast komite, og skal jobbe med en plan for det. Vi ble en liten komite utvalgt for å jobbe med dette. 

Støtte til forskere
En annen sesjon handlet om forskerstøtte, med foredrag fra Singapore, Thailand, India, Kina,  Nigeria. Forholdene er veldig forskjellig. Fra Nigera ble det snakket om hvilken betydning det hadde at man fikk bygget opp et arkiv/repositorie for egne ansattes publikasjoner, mens det fra Hongkong ble lagt fram analyser av utviklingen i Open Access (OA). Veksten i OA har avtatt på verdensbasis. Noen år var veksten på 40% i året, nå ligger den på 15%. Det betyr at man når vendepunktet først i 2024 - da vil over 50% tidsskriftsartikler være åpent tilgjengelig. Etter et slikt vendepunkt vil det bli vanskeligere for abonnementstidsskriftene. Man regner med at de kommersielle utgiverne vil ha en fortjeneste på nesten en halv milliard US dollar i året på Open Access, gjennom blant annet forfatterbetaling.

Bildet: IFLAs generalsekretær Gerard Leitner, Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide, IFLA president Gloria Perez-Salmeron og Lars Egeland på Kulturkvelden mandag

IFLA fjerde dag kulturkveld

 

Nytt biblioteksystem?

Det var en stor overgang da Bibsys sin Blåskjerm ble avløst av biblioteksystemet Alma. Bibsys-systemet var bygd i Norge og tjente norske fagbibliotek i over 40 år. Alma driftes av Ex Libris og avtalen er resultat av et anbud. Ex Libris sine systemer har en ganske dominerende plass i fagbibliotek i verden. Men det finnes alternativer slik som Koha som Deichman har tatt i bruk. I utstillingsområdet på konferansen har utstillerne ulike foredrag. Et slikt foredrag som jeg fikk med meg, var om Folio som er et open-source program som utvikles av datafolk og bibliotekarer over hele verden, men med økonomisk støtte fra bl.a. Ebsco. At det er open-source betyr at selve programmet er gratis, tilgjengelig for alle for å videreutvikle, bygge apper osv. Bibsys sin avtale om Alma skal snart fornyes. Det er vel ingen som tror at Alma skal skiftes ut veldig snart. Men det er mulig at framtida ligger i open source programvare som er mer fleksibel og som anerkjenner at arbeidsflyten i bibliotek ikke er lik over hele verden.

- Av Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet  - storbyuniversitetet; nestleder i Norsk Bibliotekforening

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode