Idealisme og politikk

. i kategorien Aktuelt

kommentar-11Konferansen ”Fra trykt til utrygt” i Drammen i november 2010 var uten tvil en suksess. I Drammen ligger bibliotek-Norges ebokvugge, tenkte vi. Men var suksessen likevel mest på overflaten? 10 måneder senere kunne vi lese i Aftenposten at det er Biblioteksentralen (BS) – og ikke Drammensmiljøet -- som er først ut med å lansere en nasjonal ordning for utlån av ebøker. Omsider skulle BS få lansert BS Weblån, som hadde ligget på beddingen i flere år i påvente av avtaler med rettighetshaverne. Nå har Gyldendal og BS Weblån funnet hverandre, og forsøksbibliotekene blir etter det vi har blitt fortalt fem små bibliotek i Ryfylke.

Fri flyt og pragmatisme. Drammensbiblioteket og Buskerud fylkesbibliotek startet så lovende i sitt arbeid for å bringe folkebibliotekene over i en ny tid. I tillegg til den flotte konferansen i fjor, fikk Drammensbiblioteket brede medieoppslag da det var først ute med å låne ut ebøker og lesebrett i stor skala.

Samtidig gikk debatten både offentlig og bak lukkede dører, som debatter pleier når de handler om store omveltninger. Og, som debatter også pleier når engasjementet er høyt, polariserte den seg.

Drammensmiljøet plasserte seg på den fløyen som er dominert av evangelister som mener at det eneste riktige er å sørge for ”fri flyt” av ebøker i norske bibliotek. Å bremse utlånet av ebøker, er for denne fløyen uaktuelt. Det betyr å overføre tankegangen fra papirbøker til ebøker, noe som bryter med ”nettets natur”.

Den andre fløyen i diskusjonen manet til moderasjon og til å skynde seg noe langsommere framover. Den var preget av pragmatisme: Bibliotekene er ikke alene i dette landskapet, det er nødvendig å ta hensyn til hva forfatterne og forlagene mener. På denne fløyen finner vi Biblioteksentralen, som har sine interesser i saken. Det kommer også tydelig fram i Thomas Breviks innlegg i diskusjonen om ebøkenes plass i bibliotekene, som nylig gikk her på nettstedet. På bakgrunn av mine erfaringer, tror jeg Brevik her gir uttrykk for en svært utbredt holdning i biblioteksektoren. Den handler om at det er bedre å komme i gang nå og høste erfaringer, enn å bli stående på perrongen mens toget forsvinner i det ukjente.

Det handler ikke om ”nettets natur”, men om politikk. Det avgjørende i den prosessen som startet i Drammen og endte på Malerhaugen, var at forlagene og forfatterne satt med det lengste strået. Det er disse som sørger for at det i det hele tatt finnes norske bøker i bibliotekene, og det veier selvsagt tungt på vektskåla. For disse gruppene gjelder det å finne løsninger i forhold til bibliotekene som hindret at bunnen av markedet faller ut, slik at de fortsatt kan leve av å utgi bøker. Det er, enten bibliotekfolk vil eller ikke, forlagene som i dag sitter med definisjonsmakten. I parentes bemerket viser dette seg nå også i Danmark, hvor det pågår et nasjonalt pilotprosjekt for å få fart på formidling av ebøker fra bibliotekene. Jeg tror derfor ikke det er særlig smart å hisse til krig og ”starte en kampanje for å boikotte BS Weblån fra dag 1”, som det nylig ble sagt på Biblioteknorge.

Det var i dette terrenget ”fri flyt”-fløyen snublet og ble liggende da lederne ikke forsto at de trengte et kart som stemmer med terrenget og ikke med ønsket om hvordan terrenget bør se ut. Kravet om fri flyt av ebøker fra bibliotekene, ble for aggressivt. I alle fall i den første famlende runden. Det skremte forfatterne og forleggerne vekk fra forhandlingsbordet. Iblant må idealismen vike for det praktisk gjennomførbare i det spillet som heter politikk.

-- Av Odd Letnes, redaktør


Kommentarer   

0 #20 Pål M. Lykkja 27-10-2011 08:42
Odd skreiv:
"I forhold til ebøker og bibliotek tror jeg vi må være utålmodige, vi har ikke mye tid å miste. Vi må regne med at en rekke kommersielle aktører allerede er i gang med å planlegge forskjellige "Bookify"-tjenester (streaming/gratisk nedlasting/kjøp). Den dagen det blir like enkelt å kjøpe/leie/låne en bok som det er å høre musikk via Spotify eller iTunes - da står biblioteket overfor en formidabel utfordring."

Svar til Odd:

"formidabel utfordring" er noko biblioteka må gjennom uansett avdi den røyndomen som nemner kan koma til å vere her før me veit ordet av det.

Du er ikkje aleine om tanken å bruke teknologien til å "kjempe imot" disruptive verknadar av teknologien. Dei færraste greier å motstå desse disruptive kreftene.

Men, for å samanlikne med klesindustrien som forsvant i Noreg, me har kanskje ikkje bruk for ein norsk klesindustri avdi me får dei kleda me treng, til den beste kvalitet, frå Kina. Same med datamaskiner, me har ikkje bruk for norsk dataindustri, me får det me treng frå utlandet. Norske bedrifter kan kjøpe klikk på Google, dei treng ikkje eit norsk reklamebyrå for å få reklamert for produkta sine alltid.

Eg trur det vert feil å tvihalde på ein næringsstruktur som har gått ut på dato. Folk kan gjere andre ting istaden. Noreg har til dømes veldig god kompetanse på oljeboring til havs. Oljenæringa "stel" titusenvis av dei beste hovuda i den norske befolkninga. Dei kunne ha jobba i forlag, men det er like greit for statens økonomi at dei jobbar i oljenæringa istaden. (men klimaet har ikkje godt av det trur eg).

Nei, eg meinar at ein heller må omfavne "spotifyske" og andre fildelingsteknologiar (som pussig nok platebransjen kalla for sjølve djevelens teknologi, brukar den no sjølve). Det er den "naturlege" måten biblioteka kan overleve på. Om ikkje biblioteka finn seg til rette i nettverkssamfunnet innan 10 år så er det over og ut.

Då er spørsmålet mitt: bør biblioteka bruke tida på å stritte imot eller å starte tilpasningsprosessen?

PS: Alt ovanfor er MINE meiningar, IKKJE min arbeidsgjevar sine.
Siter
0 #19 Odd Letnes 26-10-2011 14:55
Jannicke skriver: "Jeg mener vi er best tjent med å skynde oss langsomt."

I forhold til ebøker og bibliotek tror jeg vi må være utålmodige, vi har ikke mye tid å miste. Vi må regne med at en rekke kommersielle aktører allerede er i gang med å planlegge forskjellige "Bookify"-tjenester (streaming/gratisk nedlasting/kjøp). Den dagen det blir like enkelt å kjøpe/leie/låne en bok som det er å høre musikk via Spotify eller iTunes - da står biblioteket overfor en formidabel utfordring. Når den tid kommer, og den kan komme før vi aner det, er det viktig at bibliotekene allerede har erfaringer og kan vise den delen av brukerne som først og fremst er ute etter bøker, at de har en merverdi å tilføre i forhold til en kommersiell tjeneste. Ellers vil de fleste innenfor dette brukersegmentet foretrekke minste motstands vei - og da vil turen innom biblioteket lett kunne bli den omveien de ikke gidder å gå.
Siter
0 #18 Jonas Svartberg 26-10-2011 14:53
Tja, er det jeg som skaper splid ved å kalle en spade for en spade, eller er det de som faktisk prøver å skremme som skaper denne påståtte spliden?
Siter
0 #17 Odd Letnes 26-10-2011 14:51
Jannicke:

Jeg vurderte flere ganger om det er riktig å sette likehetstegn mellom Drammensmiljøet og evangelistene. Det er det i bunn og grunn ikke, men det er forståelig at uttalelser overtolkes, av de som ikke kjenner sektoren fra innsiden, i en så opphetet diskusjon som ebokdebatten har blitt.

Når for eksempel Jonas overfor Bok og Bibliotek omtaler notatet fra forfatter Morten Harry Olsen, Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset og bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle i Biblioteksentralen som "skremselsmetode" - da er det ikke rart at noen utenfor sektoren skyter pigger? Jeg bare spør.

Fint at du løfter fram alle flittige arbeidsmaur i denne saken. Dem er det mange av og de fortjener ros.
Siter
0 #16 Odd Letnes 26-10-2011 14:10
Joda, Pål, klart jeg ser poengene dine. Den litterære institusjonen vil på sikt gjennomgå så store forandringer at vi i dag ikke har modeller å presse den inn i. En ny "litterær økonomi" vil utvikle seg. Se for eksempel siste nummer av Prosa (4/2011): Arne Krokan: "Den nye forfatterøkonomien".

Men det vil ta tid. I et kortere perspektiv, 5-10 år, tror jeg fortsatt flertallet av bøker (ebøker og papirbøker) vil utgis av en type forlag som likner på de vi kjenner i dag. Selv om det parallelt oppstår nye produksjons- og distribusjonsmåter som på sikt kan ha kraft i seg til å ta over markedet.
Siter
0 #15 Odd Letnes 26-10-2011 13:40
Dag:

Jeg burde selvsagt holde kilder uten navn utenfor. Men jeg synes likevel det er verdt å nevne at "noen" i forlagsbransjen har blir skremt (jfr. "Drit i forlagene").

Det har vært mye fram og tilbake i både Sverige og Danmark om betalingsmodeller. I Sverige er de nå på vei bort fra betaling per lån. I Danmark er de nå i gang med å smi det som forhåpentligvis skal bli en lest for samspillet mellom forlagene og bibliotekene. Det er omtalt i Perspektiv nr 8/2011:

perspektiv.bf.dk/Bladet/2011/Perspektiv%208/HvadSkalEBogenKoste.aspx

Det er interessant å merke seg at ett av stridsspørsmålene handler om det samme som i Norge - forholdet bibliotekene og forlagene.
Siter
0 #14 Odd Letnes 26-10-2011 13:12
Thomas:

Jeg hadde ikke tenkt å grave i fortida, men akkurat nå ble det for fristende med et tilbakeblikk.

Synes du disse invitasjonene frister til dialog:

bloggbib.net/2010/12/

twitter.com/#!/Miromurr/status/14684644301611008

Huttemegtu for en holdning, ville jeg tenkt om jeg jobba i et forlag.
Siter
0 #13 Pål M. Lykkja 26-10-2011 12:50
Odd skreiv: "Det er disse som sørger for at det i det hele tatt finnes norske bøker i bibliotekene, og det veier selvsagt tungt på vektskåla."

Det du skriv her Odd liknar på det å hevde at det er kun Tine Meierier og Gilde som kan gi norsk mjølk og kjøt på bordet, og at det er kun desse som kan tryggje mattryggleiken, kulturlandskapet, lønsnivået til bøndene etc.

Norske samvirkeorganisasjonar snakkar ofte om at det er kun deira system for matdistribusjon som kan sikre den norske bonden, ingen andre. Det er sjølvsagt feil, nisjeproduksjon av italienske vinar viste seg å vere eit glitrande alternativ til masseproduksjon av vin. Heldigvis så motstod italienerane "effektiviseringa" av vinproduksjonen sin då dette var på trappene for ein del år tilbake, og resultatet vart pussig nok ein eksplosjon av etterspurnad etter nisjevinar frå Italia på verdsmarknaden. Dette visar at det ofte er alternativer til det "sjølvinnlysande" som i mange tilfeller visar seg å vere langt betre for både produsentar og forbrukarar.

Det må gå an å sjå for seg andre måtar å organisere bokproduksjonen på, akkurat som at det må gå an å sjå for seg andre måtar å organisere matproduksjonen. Det er sjeldan det er berre ein måte å gjere ting på.
Siter
+1 #12 Jannicke Røgler 26-10-2011 12:06
Prinsipielt mener jeg at det er det nasjonale bibliotekorganet som burde ha hovedansvaret for å utforme politikken på området, selvfølgelig i tett kontakt med alle aktørene. I stedet ble det Buskerudprosjektet som i stor grad har dratt lasset med å se på ulike forretningsmodeller, rammebetingelser og prinsipper.

Bibliotekfeltet burde også sende en stor takk til NBF som har kommet med et gjennomarbeidet forslag til prinsipper om utlån av e-bøker.

Bibliotekene trenger en åpenhet om vilkår og avtaleverk slik at hvert enkelt bibliotek kan gjøre seg opp en mening om hva som vil være beste løsning for eget bibliotek og egne brukere. Jobber du i et folkebibliotek må du faktisk gjøre deg opp en mening om utlån av e-bøker.

Jeg har forgjeves forsøkt å finne de evangelistene Odd mener det er så mange av i Drammen, uten å finne noen. Det jeg derimot ser er ansatte som med en stor grad av pragmatisme forsøker å legge til rette for gode løsninger på et felt som er både uoversiktlig og komplisert.

Jeg mener vi er best tjent med å skynde oss langsomt. Ser jeg på egne lesevaner, får jeg det jeg trenger av skjønnlitteratur gjennom Amazon til mitt nettbrett. Tilsvarende vil det være for mange av våre bibliotekbrukere. Vi må ikke ha så stort hastverk at vi sier ja til løsninger som er dårligere enn det våre brukere fortjener.

Jannicke Røgler
Leder av SIKT, NBFs spesialgruppe for IKT
Siter
0 #11 Odd Letnes 26-10-2011 12:04
Nei, jeg ser ikke på Elittera som en del av Drammensmiljøet. Men jeg forholder meg til det Dag sa: - Så høyt må vi sikte. Det må da bety at det er prosjektet, inkludert bibliotekmiljøet i Drammen, som har den nasjonale portalen som mål.

Det er i lys av det at jeg i en tidligere kommentar her i dag, sa at det er trist at Drammensmiljøet nå ser ut til å komme i skyggen av BS. Men som Dag svarer, er turtallet fortsatt høyt, og det er bra. Jeg har bare ikke sett så mye aktivitet der borte i Buskerud i det siste. Det er mulig jeg ikke følger med på i de riktige kanalene? I så fall tar jeg gjerne i mot tips som kan oppdatere meg.
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode