Ideologienes tilbakekomst: Luddisme og webisme

. i kategorien Nr. 4 - 2010

34-36 Shirky - Cognitive-Surplus.jpg34-36 Carr.jpgHvordan påvirker økende Internett-bruk samfunnet vårt? Nicholas Carr og Clay Shirky behandler dette temaet i to aktuelle bøker, og ender opp med litt forskjellige svar.

 

Av Tor Arne Dahl, stipendiat, Høgskolen i Oslo, Avd. JBI

 

Carr har tidligere skrevet om hvordan informasjonsteknologi forvandles fra forretningskritiske investeringer til hyllevare og infrastruktur, mens Skirky ga ut en mye omtalt bok om nettsamarbeid i 2008. Begge skribenter er blant de mest innflytelsesrike Internett-tenkerne i dag. Ideene deres videreformidles og spres nærmest som datavirus på nettet og inn i tradisjonelle medier.

      I de to nye bøkene er ikke temaet de teknologiske nyvinningene som sådan, men hvordan weben som et mer modent medium virker inn på oss. For femten år siden var PC-en et arbeidsverktøy. Avislesing, platekjøp, billettbestilling og sosialt samkvem foregikk andre steder. I dag har alle disse aktivitetene invadert PC-en og smarttelefonen overalt og kontinuerlig.

 

Flyktighet

Weben sluker alle eksisterende medieformer og omformer dem i sitt bilde, skriver Nicholas Carr. I The Shallows er han opptatt av hvordan de nye medievanene påvirker individet, og deretter hvordan kulturen på lengre sikt vil forringes. Carrs hovedpoeng er at Internett i dag distraherer og undergraver den konsentrerte, kontemplative lesingen av lengre resonnementer, som typisk har vært å finne i trykte bøker. Med henvisning til Maryanne Wolfs bok Proust and the Squid, sier Carr at denne formen for dyp lesing har vært en forutsetning for dyp tenking og refleksjon, som igjen er grunnleggende for samfunnet. Man kunne tenke seg at kombinasjonen av dyp lesing og enkel tilgang til informasjon ville være det beste av to verdener, men Carr mener at Internett-oppførselen vinner over den dype tenkningen. Og han viser til mediestatistikk som underbygger påstanden. TV-titting har fortsatt å øke parallelt med at Internett-bruken har økt, mens tiden brukt til å lese trykte tekster (aviser, tidsskrifter og bøker) har gått ned i USA.

      Carr mener at ny forskning om hjernens plastiske egenskaper kan forklare denne utviklingen. Spesielle områder i hjernen kan øves opp til å mestre enkelte oppgaver gjennom gjentakelse. Forskningen viser at hjernen endres fysisk under slik gjentatt stimulering. Evnen til å lese og skrive er - i motsetning til språket som sådan - ikke naturlig hos mennesker, men tilegnes gjennom trening og følgelig preging av hjernen. Tilsvarende vil andre områder øves opp til å håndtere multitasking, stadige avbrytelser og skanning av tekster, som kjennetegner dagens web. Også tidligere teknologiske nyvinninger - slik som kartet, klokken og skrivemaskinen - har virket inn på hjernen og måten vi tenker på.

 

Pessimisme

I The Shallows utdyper Carr tankene fra artikkelen Is Google Making Us Stupid? i juli/august-nummeret av The Atlantic fra 2008[i]. Lite nytt bringes inn, men artikkelens innhold underbygges med flere kilder og eksempler. Derfor har Carrs hovedpoenger allerede vært drøftet grundig i ulike sammenhenger. Særlig interessant har diskusjonen på Encyclopedia Britannicas blogg vært, der både Carr og Clay Shirky bidrar[ii]. Shirky er forundret over at Carr, som er en grundig kjenner av nettets teknologi og kultur, framstår som en ludditt. Denne betegnelsen, opprinnelig brukt om en gruppe vevere i Storbritannia som på begynnelsen av 1800-tallet ødela maskinene som truet deres manuelle arbeidsinnsats og levebrød, anvendes i dag om Internett-kritikere.

      Shirky trekker fram Andrew Keen (kjent for den web 2.0-pessimistiske boken The Cult of the Amateur) og tidligere ALA-president Michael Gorman som eksempler på ludditter og uvitende kritikere av mediet. Shirky anklager Carr for å forsvare en litterær elitekultur som ble drept allerede av fjernsynet, mange år før weben ble et massemedium. «Ingen leser Krig og fred av Tolstoj», sier Shirky. «Den er for lang, og ikke så interessant.»

 

Exit Gutenberg

I Cognitive Surplus skriver Clay Shirky om hvordan økt fritid i post-industrielle samfunn blir brukt til TV-titting på bekostning av sosiale aktiviteter. Det ligger et hittil uutnyttet potensial i alle disse timene som først nå med de sosiale mediene kan omsettes til samfunnets beste gjennom nettbaserte dugnader. Hvis bare en brøkdel av hver enkelts fritid blir omdisponert på denne måten, vil det globalt og i sum være nok til å skape mengder av Wikipediaer. Og Shirky finner at medievanene allerede dreies i denne retningen. Bokens resonnement underbygges med massevis av anekdoter, fra netttjenesten PickupPal som setter bilførere i kontakt med passasjerer, til Josh Groban-fans som organiserer veldedighetsarbeid gjennom Grobanites for Charity.

      Shirky mener at Gutenberg-økonomiens dominans nå er over. Boktrykkerkunsten skapte en overflod av bøker, men trykkekostnadene var høye. Den økonomiske risikoen ved produksjon ble overført til forleggerne, som filtrerte og kvalitetssikret utgivelsene. Hele dagens medieindustri med bøker, radio, fjernsyn og kinofilm har tilsvarende filtreringsledd, og tilhører derfor Gutenberg-økonomien. Internett er derimot det første mediet innenfor den post-Gutenbergske økonomien, der brukerne ikke lenger er passive mottakere, men bidragsytere.

      Internett har kommunikasjonsmuligheter, lave kostnader og kan brukes til å spre et ubegrenset antall perfekte eksemplarer av digitale objekter. «Menneskene som tidligere var kjent som publikum» i Gutenberg-økonomien, vil derfor sammen kunne eksperimentere, skape og dele nye former og uttrykk.

 

La-skure-mentalitet

Dette er en revolusjon på linje med trykkpressen, sier Shirky. Endringene blir dramatiske og smertefulle. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Tradisjonalistene vil overlate kontrollen til ansvarlige institusjoner, mens radikalerne vil teste ut nye ting uten tanke på eksisterende normer og regler. Mange tenker kanskje at en mellomløsning vil være det beste. Nei, sier Shirky. Eksperimentér i vei, oppfordrer han. En periode vil det være kaos, men vanlige samfunnsborgere er de eneste som er berettiget til å avgjøre hva som skal overleve. Denne la-skure-mentaliteten kjennetegner Shirkys bok.

      Selv om Carr og Shirky har vært på kollisjonskurs før, framstår de ikke som teknologipolitiske motpoler gjennom disse bøkene. Til det er Carr for nyansert i sine anskuelser. Han hyller mulighetene som teknologien gir, men maner til selvdisiplin for ikke å bli oppslukt. (I et lite kapittel forteller han at han stengte Twitter- og Facebook-kontoene sine og stoppet bloggingen for å kunne konsentrere seg om å skrive boken.) Shirkys motsetning er derimot Andrew Keen. Der Keen i Cult of the Amateur bare plukker fram negative eksempler som viser webens og amatørenes herjinger i det etablerte kulturlivet, velger Shirky bare positive. Hvis Keen og Gorman er ludditter, er Shirky en webist. Ifølge litteraturmagasinet n+1 ser ikke webistene Internett som teknologi eller et verktøy, men som en sosial bevegelse[iii]. Webisten har ikke noe klart mål med sin ideologi, men tror at utfallet av teknologiutviklingen uansett vil være positivt for menneskeheten.

      Begge disse bøkene er temmelig polemiske og vil antakelig raskt bli uaktuelle. Men om noen år vil både bøkene og snakket om dem være verdifulle levninger fra vår tid for historikere og samfunnsforskere som vil undersøke hvordan vi i 2010 strever med å forstå endringene som skjer i skjæringspunktet mellom teknologi, kultur og medier.

 



[i]  Carr, N. (2008). Is Google making us stupid? The Atlantic, July/August 2008. Hentet fra http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2008/07/is-google-making-us-stupid/6868/

[ii] Britannica Forum: Your Brain Online. (2008, 17. juli). Britannica Blog. Hentet fra http://www.britannica.com/blogs/2008/07/this-is-your-brain-this-is-your-brain-on-the-internetthe-nick-carr-thesis/

[iii] Internet as Social Movement. (2010, 23. april). n+1, (9). Hentet fra http://nplusonemag.com/internet-as-social-movement

 

- - - - 


 

Omtalte bøker:

Nicholas Carr: The Shallows: What the Internet is Doing to Our Brains (W. W. Norton & Company, 2010)

Clay Shirky: Cognitive Surplus: Creativity and Generosity in a Connected Age (The Penguin Press, 2010)

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode