Det ble ikke Biblo Tøyen, men de vant likevel

. i kategorien Aktuelt

IFLA 2018 logo info 478x550(IFLA 2018, 5. dag) Biblo Tøyen var en av fem bibliotek som var finalister til kåringen av årets folkebibliotek 2018. Det er en pris som deles ut i samarbeid mellom IFLAs komiteer for folkebibliotek, storbybibliotek og komiteen for bibliotekbygg og utstyr. Det var stor spenning i salen tirsdag da prisen skulle kunngjøres. Prisen gikk til School 7 - i Den Helder i Nederland.

Kriteriene for prisen er at den kan deles ut til et nytt bibliotek, eller til et bibliotek i en bygning som ikke tidligere er brukt til bibliotek. Det er ikke bare arkitektoniske kvaliteter som vektlegges, men fremfor alt interaksjonen med omgivelsene, fleksibilitet, økologisk bærekraft og tilrettelegging for digitale tjenester.


Prisen har bare vært delt ut 5 ganger, men har raskt fått stor prestisje. Dokk1 i Århus fikk prisen i fjor. Foruten Biblo Tøyen var følgende bibliotek gått videre til finalen: 

-       School 7 - i Den Helder i Nederland
-       Det nye biblioteket i Den Helder i Nederland
-       Parque Villa Lobos - et nytt bibliotek i Sao Paulo, Brasil.
-       Det nye biblioteket i Austin, Texas
-       Nytt folkebibliotek i Singapore.

Reinert Mithassel presenterte Biblo. Han fortalte at initiativet ble tatt fra politisk hold, der biblioteket ble spurt hvordan de kunne bidra til å oppfylle Tøyen-løftet ved å gjøre noe spesielt for unge. - Vi hadde aldri laget en eget bibliotek for ungdom før, sa han, så vi grep fatt i 30 ungdommer på Tøyen torg og spurte dem om hva de ønsket, om deres liv og deres drømmer. Vi spurte dem ikke om bibliotek, for det visste de ikke noe om. Og så tok vi kontakt med en arkitekturpsykolog - noe slikt finnes faktisk!

Mithassel la vekt på at Biblo ikke er en ungdomsklubb. - Vi er et bibliotek som jobber med et mål om kunnskap og kultur. Vi bruker Frelsesarmeens metode. De snakker om såpe, suppe, frelse - ikke bare frelse. Vi snakker om alt annet enn bøker, men vi snakker om innhold.

IFLA femte dag ifla vinnerJasinka Grind (bildet) fra Den Helder presenterte School 7. Det er som navnet antyder, en gammel skole, fra 1904, som er blitt bygget om til bibliotek. Det er blitt et virkelig 3. sted - befolkningens storstue der man kan få en rekke tjenester. Man kan til og med gifte seg der! Jasinka var der med flere av personalet. Blant annet ble det filmet til en roadmovie om deres reise til Malaysia og prisutdelingen. Personalet var i de samme grå, men elegante kjolene. De var laget på initiativ fra personalet selv. Til kjolen hørte et gult skjerf med den eldste teksten skrevet på nederlandsk. Oversatt står det: Alle fugler lager nå rede, men ikke du og jeg. Hva er det vi venter på?

Personlig holdt jeg en knapp på at biblioteket i Brasil var en favoritt, delvis fordi Danmark fikk prisen i fjor - men også fordi det var tydelig at dette var et bibliotek som hadde skapt sosial endring. Det var et bibliotek som bekjempet sosial ulikhet - et ganske revolusjonært bibliotek. Det er laget der det tidligere var en søppeldynge, og er blitt et sted for alle slags folk - fra professorer til hjemløse.

Biblioteket i Austin var arkitektonisk spennende. Det ble presentert av Heidi Tse som kom som innvandrer til USA som liten. Biblioteket er blitt et landemerke. De har lagt stor vekt på bærekraft bl.a. solcellepaneler og oppsamling av regnvann som ble brukt til en sommerfugl-hage på taket. Biblioteket er åpent 7 dager i uka.

Tampina Regional Library i Singapore er bygd i et stort kompleks av et kvartal som er et lokalsenter og et livsstilssenter, dvs det er treningsfasiliteter, mat, kunst og et kollektivknutepunkt. Biblioteket er integrert med disse tjenestene slik at det er avdeling for kokebøker der treningskjøkkenet er. Ved inngangen har de roboter som tar i mot bøker. Når roboten er full av bøker, kjører den og leverer dem til bok-mottaket. Jeg la merke til at de hadde kombinerte ergometersykler og lesebord - det har jeg alltid drømt om at vi skal ha på OsloMet. Forskning viser at man tenker bedre når man beveger seg.

Det ble altså School 7 som ble vinneren av prisen. Men juryen la vekt på hvor vanskelig det hadde vært å kåre en vinner. Stemningen var slik at alle var glade på Schoool 7s vegne, samtidig som alle kunne føle seg som vinnere. Sjøl satt jeg med gråten i halsen fordi jeg synes det var en sterk opplevelse å høre om disse bibliotekprosjektene og deres bidrag til å endre seg sjøl og dermed bidra til endring i lokalsamfunnet. Å se hvilke muligheter som finnes, gjør det ikke lettere å komme hjem til eget bibliotek der vi også gjerne vil ha nye lokaler. 

Mer Open Access
Seinere på dagen deltok jeg på en sesjon der aktuelle emner for de akademiske bibliotekene ble presentert med etterfølgende gruppearbeid. Da handlet det om kunstig intelligens, og open access.

Alle er opptatt av open access, men med ulike innfallsvinkler. Ikke minst forholder de fleste land seg til de samme internasjonale utgiverne, uten at vi vet mye om hva slags avtaler det enkelte land inngår. En representant fra Østerrike inviterte en rekke land til et møte der temaet var hvordan IFLA kan sette open access tydeligere på dagsordenen. IFLA har selvsagt politikk på området, men trenger å komme med en oppdatert uttalelse. Maria Carme Torres fra Universitetsbiblioteket i Bergen var blant de inviterte, og hun tok med meg. På møtet var det folk fra flere IFLA-komiteer. Vi var enig om at IFLA måtte mer på banen, men hvem skulle ta ansvaret for det. Det er ingen open access-komite, ansvaret kan ligge til Ytringsfrihetskomiteen, komiteen for Akademiske bibliotek og flere. Open access er ingen sak for de akademiske bibliotekene aleine, om vi får åpen tilgang, betyr det jo åpen tilgang også for folkebibliotekenes brukere. På møtet var også Ellen Tyse, tidligere IFLA-president fra Sør-Afrika og Cape Town University. Vi la en plan for den kommende generalforsamlingen. 

Generalforsamling i IFLA
Det gikk tregt å få startet generalforsamlingen. For å være beslutningsdyktig måtte halvparten av de stemmeberettigede være til stede. Det gjaldt i praksis de nasjonale bibliotekforeningene siom har flere stemmer enn oss som representerte enkeltinstitusjoner. Til slutt hadde generalsekretær Gerard Leitner fått den siste erklæringen som gjorde at vi var stemmeberettiga. Jeg skulle gjerne visst hvem den siste foreninga var, som sørga for at mange hundre mennesker måtte sitte i en halv time og vente.

Ikke ulik årsmøtene i andre foreninger, gikk det helt greit inntil vi kom til kontingenten. IFLAs styre hadde foreslått redusert kontingent for enkeltpersoner. De er det ikke mange av og det er heller ikke så mange som har råd til å betale 1200 kr. I hele Afrika har IFLA 14 personlige medlemmer. Flere foreninger, blant annet Norsk Bibliotekforening, ville utsette saken og se på hele kontingentspørsmålet samlet. Presidentskapet som ledet møtet var famlende og usikre slik at det spredte seg usikkerhet om avstemninga. Stemmesedler med ulik farge etter hvor mange stemmer man hadde, ble summert opp. Det viste seg at utsettinga falt. Da klarte ordstyrerbordet å gjenta hele avstemnings- og opptellingssirkuset en gang til, denne gangen om sjølve forslaget, Men når utsettinga hadde falt ble det vedtatt nesten enstemmig.

Ved begynnelsen av møtet hadde Ellen Tyse varsla en ekstrasak om Open Access. På slutten holdt et kort, poengtert og ypperlig innlegg der hun sa at IFLA må sette open access mer på dagsordenen, og knytte det til FNs bærekraftmål. Hvordan IFLA vil jobbe med dette, må styret avgjøre. Hun ba derfor om generalforsamlingas støtte til å be styret se på saken førstkommende torsdag. Den støtten fikk hun og vi.

- Av Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet  - storbyuniversitetet; nestleder i Norsk Bibliotekforening

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode