Informasjonskompetanse på tysk

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt 11(Nürnberg, 28.5.2015) Svein Arne Tinnesand vakte interesse med sitt innlegg på de tyske bibliotekdagene, men han fikk også med seg noen spørsmål i bagasjen hjem.

Jeg gjorde meg skyldig i en unøyaktighet i går da jeg skrev at det bare var Almuth Gastinger og jeg som var her fra Norge. For i dag kom Svein Arne Tinnesand fra Nasjonalbiblioteket, brakt inn som støtte til tyske bibliotekfolk som etterlyser en nasjonal bibliotekstrategi. Tinnesand kunne fortelle at Norge både har en biblioteklov som pålegger alle kommuner å ha et bibliotek, og et Nasjonalbibliotek med ansvar for bibliotekutvikling på vegne av folkebibliotekene. Det var selvsagt populært. Men jeg tror også at han fikk et par spørsmål med seg hjem som han kunne tenke over. Blant annet: Hvordan klarer dere å implementere en nasjonal bibliotekspolitikk ute i den enkelte kommunen?  Tinnesand viste til at det var stor avstand fra Nasjonalbiblioteket til den enkelte kommunen, og at de ikke kunne pålegge kommunene å gjøre ting. I stedet satser Nasjonalbiblioteket på å gi tilbud og utføre tjenester for kommunene. Det er nok en forklaring det var lettere å komme unna med i utlandet, enn hjemme. Neste spørsmål gjaldt fagbibliotekene som deltakerne på Bibliotekdagen sannsynligvis mener er de viktigste: Hva gjør Nasjonalbiblioteket for dem, og kan man lage en felles bibliotekstrategi for begge sektorer?

Dr. Frank Simon-Ritz som er leder i Det tyske biblioteksforbundet – som altså representerer bibliotekene og deres eiere – pekte på at det finnes en rekke kompetansesentre, gode universitetsbiblioteker og en rekke delstats-initiativ, men ingen styring av bibliotekspolitikk på forbundsstatsnivå. Det betyr f.eks. at det ikke finnes et samordnet arbeid for digitalisering. Hvordan skal tyske bibliotek være om 20 år, spurte han: Vi er i desperat behov for at det tas initiativ for en samlet plan om dette. Mange nordmenn glemmer at Tyskland består av delstater. Kultur og i stor grad utdanning hører til ansvarsområdet for delstatene.

Katalogen over foredrag på den tyske biblioteksdagen er på 234 sider. Her er det nok å velge i! For egen del valgte jeg i dag å følge en rekke forelesninger om informasjonskompetanse. Første foredrag var fra Carola Schirmer og Heike Kamp fra Universitetsbiblioteket i Bremen. De viste til amerikanske Carol Kuhlthau og hennes studier av studenters informasjonssøkeprakis som  teoretisk grunnlag for deres arbeid. Det samme viste jeg til i min masteroppgave på Sivilbibliotekarstudiet for flere år siden. De fokuserte på studentenes behov. Det mest interessante var hvordan de hadde gjennomført workshops med bibliotekarer og studenter for å avdekke studentenes behov i søkeprosessen. Studenter sliter med å formulere sitt informasjonsbehov. Bibliotekaren sliter med å kunne finne en form for å kunne kommunisere med studenten, og ikke minst hvordan man kan la andre kollegaer hjelpe videre hvis man selv ikke er tilgjengelig. Studenten sliter i tillegg med å vite hva en bibliotekar egentlig kan, og ikke minst hva informasjonskompetanse egentlig er. Metoden for å avdekke behovene var workshops med studenter og bibliotekarer. Dermed hadde de laget ideen om et dataverktøy der søkeprosessen til studenten blir lagret, og der bibliotekaren kan kommentere underveis. Men foreløpig var alt bare skissert med penn og blyant, saks og papir. Når det er gjort er dataløsningen lett å lage, mente Carola fra Bremens universitet,

En av de andre forelesningene under temaet informasjonskompetanse handlet om å presentere det digitale biblioteket i det fysiske. Informasjonskompetanse hadde vi allerede blitt enige om, handler også om enklere grensesnitt. Men framfor alt handler det ikke om en felles pakke du kan gi til alle, men at det handler om noe som er svært komplekst og dynamisk. Oliver Kohl-Frey fra Universitetsbiblioteket i Konstanz snakket om hvordan biblioteket en gang hadde fysiske gjenstander i et fysisk rom. Etter hvert har vi fått digitale enheter i et ukjent magasin. Kan vi lage et «blended» bibliotek der de digitale mediene også er synlige? Dette var utgangspunktet for at man i Konstanz har utviklet en digital bokhylle, der bpde fysiske bøker og digitale bøker er synlige som bok-symboler på en berøringsskjerm som står blant bøkene. Den kan brukes til å søke bøker, men også for at biblioteket kan vise nye bøker – både fysiske og digitale. Eller lage utstillinger om deler av samlingen i forbindelse med bursdager eller andre begivenheter. Skjermen gir mulighet til å se nærmere på både digitale og fysiske bøker. Den digitale bokhylla implementeres nå i Konstanz, men vil bli tilgjengelig som open software fra etter sommeren 2015. Mer informasjon finner du på www.hybridbookshelf.de.

Kona mi er med meg til Nürnberg. Hun var ikke hjemme da jeg kom hjem til hotellet etter foredragene. Hun kom rett etter og var begeistret: Jeg har hatt litt av en Bibliotekardag, sa hun. Hun hadde gått til byen for en museums- og handlerunde. Ved lunsjen kom hun i prat med to karer som selvfølgelig var bibliotekarer, fra Berlin. De hadde spandert øl og diskutert norsk bibliotekvesen med henne. Og hun hadde lært mye om utfordringene i tysk bibliotekvesen. Kanskje mer enn meg?

- Lars Egeland, Læringssenterdirektør

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode