Kildekompasset viser studentene vei

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt 11Hva skjer når biblioteket tar eierskap i akademisk skriving? Kildekompasset.no fyller tre år og lanserer i disse dager ny Kildekritikk-modul. Hva gjorde studentene før Kildekompasset?

I 2009 begynte arbeidet med det som etter hvert skulle bli Kildekompasset. Prosjektet hadde sitt utspring i et problem bibliotekarene i Agder ofte støtte på. Studenter som trengte hjelp til referanser. I seg selv er dette et enkelt nok problem å løse, dersom studenten vet hvilken referansestil han eller hun skal bruke. Men når studenten ikke vet hva en referansestil er, gjør det utfordringen større. Når veilederen har sin egen vri på en standardisert referansestil, blir utfordringen ganske komplisert. Og når bibliotekaren ikke vet hva veileder har sagt eller ment, da er forvirringen komplett. Studenten blir taperen, og faller mellom to stoler. Samtidig er referansehåndtering underprioritert i mange undervisningstimer. Det forventes at studenten skal mestre det, men få har tatt eierskap i hvem som skal lære studenten dette.

 

Referansehåndtering er en viktig jobb for bibliotekarer. Vi jobber daglig med metadata og referanser til ulike tekster. Vi vet hva som må til for at en referanse skal være gjenfinnbar, vi vet hva som er viktige metadata og vi kjenner til et rikt utvalg av referansestiler. Veiledere kjenner faget sitt godt, og referansestil er en viktig del av faget. Å be en historiker oppgi sine kilder i parenteser, vil for mange føles som et overgrep, mens de fleste bibliotekarer ville rynke på nesen over å benytte fotnoter for å oppgi sine kilder. Det er jo ikke leservennlig å bevege blikket opp og ned på siden hele tiden?! For ja, vi vil jo vite hvor referansene er hentet fra med  én gang!

Det syntes derfor fornuftig for oss å fordele arbeidet med referanser slik at ekspertisen brukes der den er. Veilederne valgte en stil de ville anbefale sine studenter, og bibliotekarene utarbeidet gode eksempelsamlinger til hjelp for studentene. Informasjonen måtte være enkelt tilgjengelig og siden skulle være brukervennlig. Studentene må kunne gå kjapt inn på siden, finne svaret på det de lurer på der og da, og klikke seg videre. 700 besøk per dag på Kildekompasset gir en indikasjon på at dette fungerer.

I 2014 søkte Kildekompasset om midler til å videreutvikle kildekritikkdelen av nettsiden. Det var viktig for prosjektgruppen at samme tankegang om lett tilgjengelig informasjon som enkelt kunne hentes ut ved behov ble vedlikeholdt og videreutviklet også her. Mens dette lar seg gjøre på enkelt vis når det gjelder kildebruk, er det vanskeligere når det kommer til kildekritikk. Kildekritikk baserer seg i stor grad på kjennskap til emnet, erfaring i å velge ut kilder og kunnskap om vitenskapelig produksjon. Kildekritikk er heller ikke en eksakt vitenskap, og er i mange tilfeller taus kunnskap. Den baserer seg på vurderinger knyttet til hvilken funksjon kilden skal tjene i teksten.

 

Denne måneden relanseres Kildekompasset med en ny Kildekritikk-del. Utfordringen å få frem kompleksiteten i kildekritikk, samtidig som man gir studenter som er nybegynnere et enkelt verktøy for hvordan de kritisk kan vurdere kilder. Kildekritikkdelen av Kildekompasset skal oppfordre til refleksjon og fremme læring. Informasjonen skal være kort, presis og tilgjengelig for studenter på bachelor- og masternivå. Studentene skal kunne klikke seg inn på det de ønsker å lese mer om, og finne de viktigste tingene de må vurdere kildekritisk. De får ingen endelig fasit, men en innføring i viktige begrep de bør kjenne til som studenter. Kildekompasset skal bidra til ”blended learning” hvor det digitale inkluderes i den tradisjonelle klasseromsundervisningen. Slik lærer studentene å bruke Kildekompasset og kan bruke ressursen som repetisjon dersom de ønsker det.

Begrep som ”fagfellevurdering” og ”vitenskapelig nivå” er ukjent for de fleste studenter. Og de studentene som har mest behov for undervisning er gjerne de som ikke dukker opp på bibliotekets kurs. Hvordan skal vi nå ut til disse studentene? Vi tror at Google er et viktig redskap for denne gruppen, og i håper at Kildekompasset når opp på trefflisten deres.

Kildekompasset baserer seg på kjapp og enkelt tilgjengelig informasjon. En egen ”ordliste” har blitt laget for å gi en oversikt over akademiske faguttrykk som kan være nyttige for studentene å kjenne til. Et eksempel på ord studentene har gitt tilbakemelding på at det er nyttig å kjenne til, er fagfellevurdering. Kildekompasset gir en kort innføring i hva dette er når man klikker på boksen for dette ordet.

 

Fakta om prosjektet

Kildekompasset er et samarbeid mellom bibliotekene på Universitetet i Agder, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Stavanger. Prosjektgruppa som jobber frem kildekritikkdelen har bestått av:

Anne Beth Våga (UBiS og representant i UHRBs arbeidsgruppe for undervisning)

Mona Henriksen (UBiS)

Inger Gåsemyr (UBiS)

Ellen Hermanrud (HiT)

Birgitte Kleivset (UBA)

Reidar Bjorvatn (UBA)

Roger Fromreide-Nessler (UBA)

Hilde Daland (UBA, prosjektleder)

- Av Hilde T. Daland og Birgitte Kleivset, Universitetet i Agder

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode