Knut Hamsuns anarkisme

. i kategorien Nr. 5 - 2010

hamsun_webJeg vil anbefale Knut Hamsuns anarkisme til alle som synes Hamsun er fascinerende, og jeg vil lese flere bøker av både Hamsun og Arvid Nærø. (Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket)

Av Anders Brenno, student ved Bibliotek og Informasjonsvitenskap, Høgskolen i Oslo

Forfatteren av den nylig utgitte boken Knut Hamsuns anarkisme (Kolofon forlag), Arvid Nærø, er litteraturviter og kritiker, og har tidligere utmerket seg som Ibsen-viter. Han har også gitt ut boken Den politiske Ibsen – med studier i Henrik Ibsens anarkisme (2008), samt flere artikler om ham. Vi kan derfor gå ut ifra at han er kjent med å se forfattere i lys av politiske retninger, og det er interessant å se norske forfattere i forhold til en såpass radikal retning som anarkismen.

Anarkisme som ideologi. Det kan være flere måter å definere anarkisme på, men hovedsakelig er det en politisk og filosofisk retning som går ut på å fjerne alle former for maktstrukturer. Det er forskjellige retninger innenfor anarkisme, noe Nærø tar for seg da han forsøker å finne ut hva slags anarkist Hamsun må ha vært hvis han var en. På tross av retningene er det noe som går igjen i anarkismen, nemlig troen på individualiteten og individets frie vilje og enkeltindividets kraft som bryter ned utviklingstendensene i samfunnet.

Bokens formål. Det er ikke til å komme unna at Hamsuns personlighet har fått vel så mye oppmerksomhet som bøkene. Han har blant annet blitt kalt en ”revolusjonær individualist” og en ”anarkist”.

Som Nærø sier selv: ”Jeg har i min bok tatt utgangspunkt i denne karakteristikken av dikterens virksomhet som samfunnskritiker og forsøkt å forstå hva ”revolusjonær individualist” og ”anarkist” betyr i Hamsuns tilfelle. Det er en nærmere klargjøring av dette forholdet denne boken handler om.” (s. 7).

Hamsuns anarkisme er egentlig ikke noe nytt tema, ettersom spekulasjonene om hans anarkistiske ståsted har eksistert siden hans levetid, på bakgrunn av hans egne uttalelser i ”Fra det Moderne Amerikas Aandsliv: ”Nævn i Amerika Ordet Anarkisme - og en mand med almindelig amerikansk Gennemsnits dannelse vil øjeblikkelig korse sig. (…) At Anarkismen er en videnskabelig Teori, en Lære, som endog næsten forstandige Folk bekender sig til, begriber han ikke” (s. 96). Men det er nettopp det alt har vært: spekulasjoner. Det Nærø gjør er å belyse disse påstandene og gå dypere enn hva mange andre har gjort før ham. Nærø vil kaste lys over påstander om en hamsunsk anarkisme og over det budskapet romanene og diktningen hans har hvis det ses fra et anarkistisk ståsted.

Det alle har hørt før. Han refererer kort til det de fleste Hamsun-vitere vet (men uten å utdype det som ”alle” har hørt før). Det ikke bare nytt stoff i denne boken, og man må absolutt ikke være en grundig Hamsun-kjenner for å ha glede av boken. Men det kan være givende for leseren å ha kjennskap til i hvert fall noen av bøkene hans og også hans person for å få et utbytte av den. Det er selvfølgelig mange referanser til bøkene, og leseren kan få aha-opplevelser når boken refererer til anarkistiske trekk ved Hamsuns hovedpersoner, f.eks. Nagel i Mysterier (1892). For dem som ikke kjenner så godt til romanene eller trenger en oppfriskning av hukommelsen, oppsummerer Nærø samtlige av romanene, hvor hovedinnholdet og bøkenes forbindelse med det anarkistiske legges frem og forklares i egne kapitler. Nærø mener at vi gjennom romanene kan forstå noe av det Hamsun mente politisk og personlig. Han analyserer karakterene i bøkene og bøkene i det hele tatt for å forstå Hamsuns kunstneriske og politiske holdninger, om han var ”høyre” eller ”venstre”, og dermed belyse hans eventuelle anarkistiske ståsted. Men det er vinklingen med hensyn til romanene som er mye av denne bokens styrke.

Humbug og Mysterier. Noe som særlig går igjen i Nærøs refleksjoner over hovedpersonene, er vandrertypene. For å sitere Nærø: ”Nøkkelen til forståelsen av Hamsuns samfunnskritikk og anarkistiske tenkning om samfunnet ligger i vandrerfiguren” (…) ”Utrettelige er de i sin iver etter å avsløre tidens ”humbug” for å skaffe plass til den sanne makt, de egentlige verdier eller de høyeste filosofiske prinsipper.” (s. 112).

I Mysterier viser han hvordan det indre sjelsliv, det irrasjonelle og det anarkistiske ved hovedpersonen bunner i ønsker om å avdekke ”humbugen” i samfunnet og blant menneskene. Hovedpersonen Nagel representerer den individuelle kraften som søker noe mer enn det borgerlige kvasilivet. Nagel selv er et mysterium da han er full av motsigelser og merkelige innfall som forvirrer karakterene og tidvis truer dem da han forsøker å avsløre dem, selv om de tilsynelatende ikke har noe å skjule. Nagel påberoper en egen rett, ”av en subjektiv opplevd sannhet som skal erstatte bedraget og humbugen.” (s. 45).

Nærø gir utførlige tolkninger av symbolikken i Hamsuns romaner og sammenhengene mellom bøkene. Dette gjør han på en veldig klarsynt måte, nær sagt imponerende med tanke på at romanene er tunge, og symbolene er vage og vanskelige å tyde. For dem som ikke er så godt kjent med Hamsuns biografi, er det flere referanser til sentrale hendelser i Hamsuns liv og epoken han levde i, noe som forklares kort i notene. Modernismen og andre litterære retninger er forståelsesrammer, og kjennetegn ved disse retningene blir oversiktelig gjengitt løpende i teksten. Disse ismene er relevante å trekke frem siden det har vært mange vurderinger rundt om Hamsun var realist eller modernist. Dette er også spørsmål som Nærø prøver å belyse.

Anarkistiske uttalelser og hengte menn. For å forstå Hamsun nærmere prøver Nærø å undersøke de historiske begivenheter i hans samtid, særlig hva som skjedde under hans Amerika-opphold (1886-1888). Det var der han fikk sine anarkistiske impulser og inspirasjon, og styrket sin tro på individet. Heymarket-affæren 4. mai 1886 er et eksempel Nærø bruker for å forstå Hamsun, hvor fire anarkister og streikebrytere ble dømt til døden etter en demonstrasjon. Streikende arbeidere demonstrerte for å få 8 timers arbeidsdag. To hundre politimenn gikk til angrep på dem på Heymarket-torget. Åtte anarkister og streikebrytere ble dømt, og fire hengt. Dette er noe Hamsun reagerte på. Han mente, i likhet med mange andre, at det ikke hadde vært nok bevis for at anarkister stod bak bomben. Han skrev at demokratiet fryktet ”de Forbrydelser, der ikke forekommer hver Dag, de, som Hoben er ude av Stand til at begripe, de ideale Forbrytelser. Den blotte Anklage for politisk Forbrytelse [anarkistenes ”oppvigleri”] var nok til at fælde disse syv Mænd.” (syv ble dømt til døden, men fire ble faktisk henrettet) (s. 51). Denne hendelsen og sine meninger har han rapportert i boken Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889). Dette verket står veldig sentralt i Nærøs bok og av betydning for å forstå Hamsuns negative syn på det vestlige samfunn, og hvor anarkistiske holdninger kan oppspores.

Nærø tar også for seg grunnene til de reaksjonære synspunktene Hamsun hadde, bl.a. på ”negrene” og opptakten til den holdningen han kom til å utvikle overfor nazistene. Her skriver Nærø uten sympati med Hamsun, men innsikt i disse synspunktene er nødvendig for å forstå Hamsuns anarkisme. Dette med Hamsuns nazisme kommer Nærø tilbake til senere i boken når han tar for seg Paa gjengrodde Stier (1949), uten at han prøver å blåse på gnistene etter flammende Hamsun-debatter.

Var Hamsun en anarkist? Boken er oversiktlig bygd opp og gir leseren et godt innblikk i Hamsuns forhold til anarkismen. Nærø dykker forholdsvis dypt ned i temaet og gjør interessante sammenligninger. Språket er ikke vanskelig å forstå, og han har jevnelige oppsummeringer slik at det ikke blir noe problem for leseren å skjønne hva han vil frem til. Leseren får også opplevelsen av at fortelleren Nærø hele tiden er til stede og tydeliggjør hva han har kommet frem til. Alt forklares på en konsis og oversiktlig måte, og man føler at alt stoff forfatteren har tatt med i høyeste grad er vesentlig for hva han vil uttrykke.

Boken er utstyrt med gode fotnoter, men leseren kan nok oppleve at det er for mange av dem. Dette kan bli litt slitsomt for dem som er redd for å gå glipp av detaljene, da de vil miste litt av leseflyten. Men fotnotene er plassert nederst på siden, og informasjonen i fotnotene er særs opplysende for dem som vil ha med alle detaljer og kilder til Nærøs referanser.

Jeg følte at jeg fikk et dypere og mer oversiktelig bilde av Hamsuns liv og verk etter å ha lest Nærøs bok, spesielt en større evne til å forstå noen av hans radikale meninger og hva han ville uttrykke gjennom romanene. Boken er et godt valg for alle som er interessert i Hamsun, og da ikke bare i forbindelsen med anarkisme. Nærøs analyser ga meg lyst til å lese mer Hamsun. Ikke fordi at jeg da kan forstå hva Nærø faktisk snakker om, for det er ikke noe problem, men fordi Nærø lager spennende koblinger mellom bøker jeg har lest og dem jeg ikke har lest. Slik kan det også fungere for andre. Mange har både nye litterære opplevelser og viktige innsikter å hente i Hamsuns store forfatterskap.

Kort oppsummert: Jeg vil anbefale Knut Hamsuns anarkisme til alle som synes Hamsun er fascinerende, og jeg vil lese flere bøker av både Hamsun og Arvid Nærø.

 

Litteraturliste

Hamsun, Knut. (1962). Fra det Moderne Amerikas Aandsliv. Oslo: Gyldendal.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode