Kommunereformen krever offensive bibliotek

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt 11Det 75. norske bibliotekmøte ble avsluttet med en paneldebatt om bibliotek og kommunesammenslåinger. De som hadde ventet sterk motstand mot reformen, ble skuffet. Tvert i mot ble søkelyset rettet mot bibliotekene selv: Hvis de er på banen i denne reformen, kan biblioteket komme styrket ut!

Panelet besto av Georg Arnestad som er kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bjarne Sommerstad som er ordfører i Andebu kommune som 1. januar 2017 slår seg sammen med Stokke og Sandefjord, samt biblioteksjef Mette Rysjedal i Nesodden kommune. Rysjedal leverte i 2015 en masteroppgave om kommunesammenslåinger og bibliotek.

Ordfører Sommerstad har blitt invitert land og strand rundt som kommunalminister Sanners wonderboy, til tross for at Sommerstad er SP-ordfører. – Jeg begynte som skeptisk, så begynte jeg å slappe av, deretter blei jeg ørlite forelska, sa Sommerstad på sin brede og fargerike Indre-Vestfold-dialekt. Som kommunens fremste politiker mente han at han hadde et ansvar for å sørge for at innbyggerne fikk gode tjenester, og da mente han at Andebu ble en for liten kommune. – Mye har skjedd siden kommunegrensene ble trukket opp etter krøtterstier og bekkedrag, sa han.

- Vi må se framover, og til nå er det ingen som har greid å holde igjen solnedgangen!

I Andebu, Stokke og Sandefjord satte ordførerne og opposisjonslederne seg sammen og lagde en politisk erklæring som bl.a. sikret at biblioteket skulle bestå i alle de tidligere kommunene, og at nedlegging av rådhus skulle bety etablering av kommune servicekontor – for eksempel i forbindelse med biblioteket.

– Men det er klart at avtalen ikke kan love noe for all framtid. Derfor er det opp til biblioteksjefen å lage så populære tjenester at folk vil ha dem! Det nytter ikke å sitte å sutre, mens nye tjenester kan sørge for at biblioteket vokser, mente Sommerstad.

Det var både Arnestad og Rysjedal enig i. Rysjedal viste til masteroppgaven sin som hadde omhandlet seks mellomstore kommuner på Østlandet. Der så biblioteksjefene store muligheter i kommunereformen, om de får beholde ressursene. Da kan de gå sammen om IT-bibliotekar, styrka barnebibliotekarbeid osv. Men bibliotekene må være pågående og aktive for å sørge for at de ikke blir salderingspost i budsjettet!

Arnestad påpekte at det ikke sies mye om kultur og bibliotek i debatten og dokumentene om kommunereformen.

- Det er ikke så rart. Kultursektoren utgjør ca 4% av kommunebudsjettene, biblioteksektoren ca 1%!

Men – påpekte Arnestad videre – det er nå mer offentlig debatt om bibliotek enn tidligere. I 2005 var ordet bibliotek nevnt 1893 ganger i norske aviser, mens i 2015 ble nevnt 11.500 ganger. Det henger sikkert også sammen med at biblioteket har fått en ny rolle som debattarena og møteplass, en funksjon Arnestad var bekymret over.

– Når biblioteket bruker kreftene sine på å være en debattarena forsvinner ungdom og lavinntektsgrupper ut. Biblioteket blir nok en arena for den velutdannede middelklassen – da blir biblioteket ikke lenger et tilbud til hele folket, mente Arnestad.

Bibliotekene som pådriver for digital deltaking

Fredagen startet med to omganger med parallelsesjoner. Jeg deltok på en sesjon om bibliotekene som pådrivere for digital deltaking. Både Bibliotekforeningen og Nasjonalbiblioteket er med i styringsgruppa for prosjektet Digidel som skal øke befolkningens tilgang til digitale verktøy. Prosjektleder Stian Lindbøl ba bibliotekene følge med, for nå skulle det lyses ut et par millioner i prosjektmidler.  Hele 60 % av bibliotekene oppgir at de gir tilbud om opplæring eller veiledning i digitale verktøy, kunne Arne Gundersen fra Nasjonalbiblioteket opplyse. Men han trodde samtidig at variasjonen var stor. Deretter fulgte noen gode eksempler fra Vestfold, Kristiansand og Bergen.

Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek fortalte at de hadde gjennomført kurs i ni av 13 bibliotek. De hadde engasjert seks lærerstudenter som kursledere. På kursene var det gjerne én lærer, to veiledere og inntil 15 deltakere. Til sammen hadde de hatt 110 deltakere, og Evensen mente at dette var et ressurskrevende tilbud som lett kan tape i dårlige budsjetter. I tillegg hadde de hatt workshoper under en aksjonsuke for «Alle på nett». Da nådde de hele 419 deltakere, men Evensen påpekte at noen av kursene var for avanserte. Interessen var størst for grunnleggende kurs, og svært liten i kurs om bibliotekets digitale tilbud.

I Kristiansand hadde biblioteket fått 900.000 fra departementet til digital-opplæring i 2014. 200.000 ble brukt til utstyr og markedsføring, resten til å ansette seks studenter fra Universitet i Agder (UiA) som betjente kursrommet hver eneste dag i bibliotekets åpningstid. Resultatet var 240 individuelle veiledninger, 3449 drop-in-bookinger – ca 25 pr dag. Tema kunne være å lære og laste ned ebøker, eller å installere apper, fortalte biblioteksjef Ann Kristin Undlien.

I Bergen har de satset på tilbud helt fra grunnleggende IT til de avanserte brukerne som tilbys makerspace – et sted for å utvikle digitale verktøy. Blant annet hadde de et eget tilbud til jente-nerder.

Tekstveiledning som oppgave for biblioteket

Vi var arrangører av et seminar om tekstveiledning. En del av Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er et eget studieverksted med to ansatte og 10 studenter som er skrivementorer. I tillegg er det tre ansatte i en enhet som jobber med engelsk i akademisk skriving (EAP – English for  Academic Purposes) samt to ansatte som jobber med forskning og kurs i norsk som andrespråk og tekstveiledning.

- Er dagens studenter dårligere enn før, spurte Kari Mari Jonsmoen retorisk. Svaret mente hun var nei. Jonsmoen og kollega Marit Greek har fulgt elever i 3. klasse på videregående skole i alle norsktimene i et år.  Jonsmoen mente at læringsmålene i videregående skole med hensyn til skriving, var de samme som på høgskolen. Men elevene fikk sjelden tid til å fordype seg, undervisninga var orientert etter stadige prøver som hindret at man kunne jobbe i dybden. Når bare halvparten av en klasse virkelig leser en hel bok, når de etter fritt valg skal lese en skjønnlitterær bok, er det lett å skjønne at det blir en stor overgang når man kommer til høgskole og universitet og må lese flere tusen siders pensum.

– Men det er ikke nok å ha god skriveteknikk, de må også ha noe å skrive om, sa Jonsmoen som mente at det sviktet med tanke på å forstå at man faktisk måtte ha noe kunnskap å skrive om – her mangler det også på informasjonsinnhentings-kompetanse.

Ingunn Nilsen fra Studieverkstedet fortalte om hvordan de har gode erfaringer med å gi studenter opplæring i å veilede andre skriving. Når læreren veileder blir det lett undervisning, når medstudenter veileder blir det på like fot. Men Nilsen viste til at mange som kommer til Studieverkstedet blir skuffet over at de møtes av samtale og diskusjon med en annen student, fordi de hadde ventet seg klare svar fra en lærer. Men når de sjøl lærer seg å reflektere over egen skriving blir de styrket. - Det er det som heter empowerment på fint, sa Nilsen.

«Nord-Trøndelag leser» vinner en halv million til lese-formidling

Biblioteksentralen har laget en ny formidlingspris på hele 500.000 kr. Prisen ble utdelt på slutten av Bibliotekmøtet. Juryen besto av representanter for Forfatterforeningen, Faglig forfatterforening, Oversetterforeningen og Foreningen for norske barne- og ungdomsforfattere. Vinneren ble  kampanjen «Nord-Trøndelag leser høyt»i regi av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålsettingen med kampanjen er å nå alle nybakte familier i fylket med  budskapet om å lese høyt for og sammen med barna. Et av de mest synlige tiltakene i kampanjen er rekrutteringen av femti kjente nordtrøndere som lese-ambassadører. Blant dem finnes 23 ordførere, to verdensmestere og en rocker!

Og neste Bibliotekmøte blir i Sandefjord!

Flere fylker hadde søkt om å få arrangere neste Bibliotekmøte. Et av dem var Vestfold - Sandefjord - som ble valgt av Hovedstyret i Bibliotekforeninga. Representanter fra byen avsluttet møtet med å ønske velkommen til hvalbyen i mars 2018!.

-- Av Lars Egeland.

(Egeland er Læringssenterdirektør for Høgskolen i Oslo og Akershus og nestleder i Norsk Bibliotekforening. Han skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.)

Les også:

Handling, frihet og humanisme

Onkel Lauritz er på video

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode