Leseglede eller leseplikt?

. i kategorien Nr. 5 - 2011

Aktuelt-11I en sammenlikning mellom BI-bloggen, Nattbordet, og Horten biblioteks blogg, Lesetips, er det BI som kommer best ut. Her er det mye bra som folkebibliotekarer kan lære av, mener artikkelforfatteren.

Av Katrine Judith Urke, masterstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Det finnes i dag 120 offisielle bibliotekblogger i Norge (Karlsen 2011 s. 22). Noen bibliotek skriver blogger som handler om biblioteket generelt, men mange av bloggene er også innsnevra til å handle om utvalgte emner. Dette kan være blogger om utstillinger, arrangementer, enkeltprosjekter, diverse medier, blogger for utvalgte målgrupper og annet bibliotekrelatert. Ut ifra en oppdatert liste over norske bibliotekblogger å dømme, er den mest utbredte bibliotekbloggtypen bokomtaleblogger (Petersen 2011).

Jeg har tidligere undersøkt bokomtalebloggene til to folkebibliotek, Lier og Ålesund (Urke 2011). Disse bloggene inneholder bokomtaler for voksne, og jeg undersøkte hvilken identitet bokomtalesjangeren har sammenliknet med de relaterte sjangrene profesjonell litteraturkritikk og amatørkritikk. Jeg undersøkte også hvorvidt bibliotekarer bruker kriterier for kvalitet når de skriver om litteratur. Jeg kom fram bibliotekarene knapt bruker kvalitetskriterium i det hele tatt, og at til bibliotekarer sin skriftlige litteraturformidling derfor ikke har noen tydelig funksjon; bokomtalene inneholdt i stor grad handlingsreferat og sitering fra profesjonell kritikk. Amatørkritikken og den profesjonelle kritikken inneholder et mye synligere syn på kvalitet og et tydeligere engasjement for litteraturen, og er derfor mer spennende å lese enn bokomtaler fra biblioteket.

Hvordan bibliotekarer sitt syn på kvalitet kommer til uttrykk i skriftlig formidling er et tema jeg ble interessert i å undersøke videre. Jeg oppdaget nylig en skjønnlitterær bokomtaleblogg, Nattbordet, som skiller seg ut i det at den er skrevet av ansatte ved biblioteket til Handelshøyskolen BI i Oslo, altså et fagbibliotek (Handelshøyskolen BI Biblioteket udatert a). Jeg har sammenlikna Nattbordets utvalg av bøker og måte å skrive på med det tilsvarende Horten bibliotek sin blogg Lesetips (Horten bibliotek udatert a). Jeg valgte ut Horten bibliotek sin blogg fordi den har en ganske lik publiseringsfrekvens som Nattbordet. Jeg har sett på blogginnlegg som er skrevet til og med mai i år med kriteriet at det inneholder en omtale av et skjønnlitterært verk; dette gir til sammen ti blogginnlegg fra BI-biblioteket og 18 fra Horten bibliotek. For oversiktlighetens skyld og for å unngå skjevheter i sammenlikningene har jeg valgt å kutte årets åtte første fra Horten, slik at jeg har ti bokomtaler fra hver blogg. Alle vurderinger og sammenlikninger er gjort på bloggformatet sine premisser, jeg har altså ikke tatt hensyn til bloggformatets eventuelle svakheter her.

 

BI-biblioteket

Handelshøyskolen BI har i hovedsak utdanninger i ulike fagområder innenfor økonomi, markedsføring, innovasjon og ledelse, men har også bachelorstudier innen noen kultur- og mediefag. Høyskolen har studiesteder i Oslo, Bergen, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim og bestod i 2010 totalt sett av knappe 20 000 studenter og 786 ansatte fordelt på 712 årsverk (Handelshøyskolen BI udatert).

Biblioteket til Handelshøyskolen BI, avdeling Oslo, har 29 ansatte, derav 25 med bibliotekar- eller avdelingslederstillinger. Fagbibliotek er som vi vet ikke regulert av et felles lovverk på samme måte som folkebibliotek, så BI-biblioteket må forholde seg til institusjonens føringer, samt egne visjoner og planer. Visjonen og strategiene for BI-biblioteket, en to siders «pamflett», ligger på deres nettsider. Visjonens ordlyd er som følger: «Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole» (Handelshøyskolen BI Biblioteket udatert b). Strategiene for biblioteket er også veldig generelle og kortfattede, og er konsentrert rundt tre punkter: «Det digitale bibliotek», «Et bibliotek for læring» og «Et vitenskapelig bibliotek». Mer utfyllende er en annen brosjyre som er kalt «Bibliotekbrosjyre», en informasjonsbrosjyre for bibliotekbrukere (Handelshøyskolen BI Biblioteket 2008). Brosjyren inneholder praktisk informasjon om bibliotekets tjenester, åpningstider og samlinger, der også den skjønnlitterære samlingen, «Nattbordet», som bloggen altså er oppkalt etter, blir nevnt.

 

Nattbordet

Den skjønnlitterære samlinga ved BI-biblioteket i Oslo, «Nattbordet», har blitt til i samarbeid med Dagens Næringsliv som har oppretta et eget fond for skjønnlitteratur (Grytli 2010). Det finnes lite informasjon om «Nattbordet» i biblioteket sine visjoner, strategier og brukerinformasjon, men på nettsidene er det viet en del plass til informasjon om samlingen. Tidligere rektor Torgeir Reve snakker her om hvorfor det er viktig å supplere lesing av faglitteratur med skjønnlitteratur der han sier at faglitteraturen kan sammenliknes med teori om livet og skjønnlitteraturen med praksis. I tillegg har biblioteket her lenket til en artikkel om at studenter som leser skjønnlitteratur klarer seg bedre i arbeidslivet. Det ser ut til at bibliotekets skjønnlitterære samling primært er ment som et krydder til den øvrige samlingen, noe som gjerne også er tilfelle i andre fagbibliotek med skjønnlitterære samlinger (ABM-utvikling 2006b s. 177).

Bloggen Nattbordet startet i 2009 som en intern blogg for de ansatte for å teste ut bloggverktøyet, og for å dele leseopplevelser (Frøken G 2009). Nå blir Nattbordet markedsført og lenka til fra biblioteket sine nettsider. Alle bibliotekarene bruker unike navn, enten fornavn eller et pseudonym. Bloggen ser ut til å bli oppdatert relativt hyppig, men sporadisk.

 

Horten

Horten kommune har en befolkning på 26 000. Biblioteket har 15 ansatte, derav 11 med bibliotekarstillinger, og har i tillegg til hovedbibliotek en filial i Åsgårdstrand. På nettsidene til biblioteket er det informasjon om hva brukerne kan forvente av biblioteket. Denne tjenestebeskrivelsen innledes med de to første avsnittene i Folkebibliotekloven §1 under overskriften «Formål med tjenesten»:

Å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
(Folkebibliotekloven 1985, gjengitt etter Horten bibliotek udatert b, min kursivering).

Med unntak av dette består tjenestebeskrivelsen av mer praktiske opplysninger, som oppramsing av tjenester, åpningstider, satser for purringer og så videre. For å finne ut mer om hvilken plass litteraturformidlinga skal ha i folkebibliotek, må vi gå til kulturpolitiske dokumenter.

I utredningen Bibliotekreform 2014, som ble utformet på grunnlag av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, står det mye om hva litteraturformidling i folkebibliotek er og hva det bør være. Blant annet står det at folkebibliotekene «fortsatt må ha litteraturformidling og lesestimulering som hovedområde [...]» (ABM-utvikling 2006a s. 19). Videre står det at folkebibliotekene skal satse på «utvikling og drift for å synliggjøre bibliotekenes mangfold og bredde av litteratur [...]». Om biblioteket sitt mangfold står det at «Bokmarkedet har endret seg slik at eldre litteratur er mindre tilgjengelig gjennom bokhandlene. I denne situasjonen må bibliotekene profilere sin litterære bredde [...]». Bredde er et viktig stikkord: «Samtidig som bibliotekene må tilby det som er etterspurt, må de synliggjøre alternativer til bestselgerne.» (ABM-utvikling 2006b s. 190). Bibliotekarer bør ha gode ferdigheter innen muntlig og skriftlig kommunikasjon, og «kunne uttrykke seg presist og målgruppeorientert, også i digitale fora.» (s. 189). Gode skriftlige formuleringsevner og digital kompetanse er ifølge utredningen også viktig i formidlingssammenheng: «Nettpublisering og visuell formidling er også områder der formidlerne må ha både grunnleggende kunnskaper og være i en kontinuerlig læringsprosess.».

Det er altså mange grunner til og føringer på at norske folkebibliotek, og dermed Horten bibliotek, skal prioritere litteraturformidling, også på nettet.

 

Lesetips

Horten bibliotek sin bokomtaleblogg Lesetips ble starta i 2007, og er en blogg for voksne lesere. Det første blogginnlegget het «Nye cd-plater» og besto av teksten «Følgende cd-plater [«cd-plater» er lenka til et katalogsøk på CD-er som er lagt inn i 2007] er nye av året.». Innlegget er skrevet under brukernavnet «Bruker1», i likhet med alle andre innlegg. Jeg anser derfor alle bokomtalene som usignerte. De tre første innleggene er lagt inn samme dag, og alle er slik som det første - en svært kort kunngjøring av hva som finnes i deler av samlingen.

Horten bibliotek hadde allerede en nyhetsblogg med samme bloggverktøy på det tidspunktet, og det kan kanskje ha vært vanskelig for bibliotekarene å skille disse helt i startfasen. Dette bekreftes i det at der er enkelte innlegg som er publisert på begge bloggene. Biblioteket har i tillegg til nyhetsbloggen tidligere hatt en utstillingsblogg, men nå blir all informasjon som tidligere ble publisert i disse publisert på deres nettsider. Per i dag har Horten tre blogger med bokomtaler: en for voksne, en for barn og en for ungdom. Lesetips har i 2011 blitt oppdatert drøyt en gang i uka.

 

Hvilke titler formidles?

Som en start på sammenlikningen av bokomtalebloggene har jeg kartlagt hvilke forfattere og titler de to bibliotekene har valgt å formidle i 2011. I tillegg til selve titlene har jeg tatt med utgivelsesår for den gitte utgaven, nasjonaliteten til utgivelsen, eventuelt originalutgivelsen og hvilket språk eller målform boka er på. Dette er presentert i tabeller nedenfor for henholdsvis Nattbordet og Lesetips.

 

Nattbordet, sortert på etternavnet til forfatteren.

Forfatter

Tittel

Nasjonalitet

Årstall

Språk

Auster, Paul

The New York Trilogy[1]

USA

1987

Engelsk

Bjerke, André

De dødes tjern

Norge

1942

Bokmål

Bolaño, Roberto

Ville detektiver

Spania

2009

Bokmål

Damhaug, Torkil

Døden ved vann

Norge

2008

Bokmål

Lund, Thure Erik

Straahlbox

Norge

2010

Bokmål

Murakami, Huraki

Kafka på stranden

Japan

2005

Bokmål

Nesser, Håkan

Svalen, katten, rosen, døden

Sverige

2003

Bokmål

Oksanen, Sofi

Stalins kyr

Finland

2009

Bokmål

Pamuk, Orhan

The Museum of Innocence

Tyrkia

2010

Engelsk

Roberts, Gregory David

Shantaram

Australia

2008

Bokmål

 

Lesetips, sortert på etternavnet til forfatteren.

Forfatter

Tittel

Nasjonalitet

Årstall

Språk

Adams, Douglas

Dirk Gentlys holistiske detektivbyrå

Storbritannia

2010

Bokmål

de Rosnay, Tatiana

Bumerang

Frankrike

2011

Bokmål

Gruen, Sara

Vann til elefantene

USA

2008

Bokmål

Holt, Kåre

Kappløpet

Norge

1974

Bokmål

Jonasson, Jonas

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Sverige

2010

Bokmål

Kwok, Jean

Midt imellom

USA

2011

Bokmål

Renberg, Tore

Kompani Orheim

Norge

2005

Bokmål

Roger, Marie-Sabine

Lyse utsikter

Frankrike

2011

Bokmål

Von Schirack, Ferdinand

Forbrytelser

Tyskland

2011

Bokmål

Walls, Jeanette

Krystallslottet

USA

2011

Bokmål

 

Nattbordet sitt utvalg

Halvparten av bøkene i utvalget fra BI-biblioteket er utgitt de siste tre årene, og åtte av ti er mindre enn ti år gamle, men Nattbordet inneholder også omtaler av bøker fra 1942 og 1987. To av bøkene er på engelsk, resten er skrevet eller oversatt til bokmål. Fem av bøkene er nordiske, derav tre norske, ellers er Japan og Tyrkia det nærmeste vi kommer ikke-vestlige nasjonaliteter knyttet til bøkene. Når det gjelder sjanger er alle bøkene romaner, deriblant fire kriminalromaner: The New York Trilogy, De dødes tjern, Døden ved vann og Svalen, katten, rosen, døden. André Bjerke og Torkil Damhaug sine krimbøker ble formidla i forbindelse med påske.

For å undersøke hvorvidt bøkene på de to bloggene er bestselgere, har jeg sett på utlånsstatistikk fra de seks siste månedene og bokhandlerforeningens bokliste. Boklista er ukentlige salgslister for bøker utkommet det gjeldende år og forrige år, og lista blir liggende ute i fire uker[2]. Alle plasseringer er notert ned 28. mai 2011.

Ingen av bøkene Nattbordet har formidla hittil i år er på verken utlånstoppen eller bestselgerlistene for de fire siste ukene. Jeg vil dog nevne at noen av forfatterne som er formidla finnes på listene med andre verk: Sofi Oksanen og Håkan Nesser ligger på utlånstoppen med henholdsvis Utrenskning og Carmine Street og Haruki Murakami er i uke 20 på salgstoppen for skjønnlitteratur med tittelen 1Q84 (Bibliotek-Systemer AS 2011, Bokhandlerforeningen 2011).

 

Utvalg av Lesetips

Den eldste boka fra Horten bibliotek i utvalget mitt er Kappløpet fra 1974. Denne ble omtalt i sammenheng med hundreårsjubileet for Amundsen sin ferd til Sydpolen. Hele sju bøker i utvalget er fra i år og fjoråret, og de to resterende er fra 2005 og 2008. Tre av bøkene er nordiske, en svensk og to norske, og de resterende seks kommer fra andre vestlige land. Samtlige av bøkene er skrevet på eller oversatt til bokmål. Av sjangre har Horten bibliotek en omtale av en novellesamling, Forbrytelsen, ellers er det romaner som er formidla. Blant disse er det én, Dirk Gentlys holistiske detektivbyrå, som kan karakteriseres som kriminalroman, men som kanskje heller er en hybridsjanger da den ifølge forfatteren Douglas Adams er et detektiv-spøkelse-skrekk-mysterium-tidsreise-romantisk-musikal-komedie-epos (Fritt Forlag udatert).

Én av titlene fra Lesetips, Bumerang, er på utlånstoppen. Denne er også på salgstoppen for billigbøker i både uke 17, 18, 19 og 20, noe også Vann til elefantene er (Bokhandlerforeningen 2011). Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er på boklista for skjønnlitteratur i uke 17 og 19. I utvalget mitt formidler altså Horten bibliotek flere bestselgere enn BI-biblioteket.

 

Den formidlingsglade «skribliotekaren»

Et kjapt blikk på BI-biblioteket sin bokomtaleblogg viser at lengden på bokomtalene varierer veldig. Dette er naturlig når der er flere som skriver, men er det annet som er ulikt? Er kvaliteten på innleggene jevn, og hvordan skriver bibliotekarene på BI om bøkene?

Hittil i år har seks bibliotekarer skrevet bokomtaler, alle under i større og mindre grad anonymiserende pseudonymer. I lengde varierer bokomtalene fra 57 til 422 ord, og der er også variasjoner i hvilke aspekter ved bøkene som blir vektlagt. De tre første bokomtalene i år er skrevet av «torilla» (ett innlegg) og «idunn» (to innlegg). Bøkene som blir omtalt her er henholdsvis Shantaram, Stalins kyr og The Museum of Innocence. Disse tre bokomtalene har et tydelig fellestrekk: I alle tre er det et kognitivt kriterium som er vektlagt i vurderingen. Med det menes at «torilla» og «idunn» syntes bøkene var gode fordi de lærte noe av dem og fikk innsikt i noe fra før ukjent (Andersen 1987 s. 19). Et eksempel på bruk av kognitivt kriterium finner vi i omtalen av Shantaram: «Boka lærte meg også hva inderes karakteristiske hodevrikking sidelengs betyr, nemlig at de er enige og positivt innstilte, ikke som oss vestlige som rister litt på hodet når vi er usikre og litt skeptiske.» (tortilla 2011).

Den fjerde bokomtalen er skrevet av «Skribliotekaren», den mest ivrige skribenten som står for fire av tekstene i utvalget og som forøvrig står bak det 422 ord lange innlegget. «Skribliotekaren» har omtalt Straahlbox, Ville detektiver, Dødens tjern, og The New York Trilogy. Hun skriver, med unntak av omtalen av Bjerke sin bok, fyldige omtaler, og vektlegger originalitet, kompleksitet og språklige kriterier, som samlet sett kan anses som estetiske kriterier (Andersen 1987 s. 22). Hun legger inn humor i tekstene, og i omtalen av Straahlbox gjør hun et originalt grep i det at hun omtaler en bok som hun ikke helt likte, men faktisk til tider irriterte seg over, noe hun viser ved hjelp av et nærmest aggressivt språk. Dette er første gang jeg har sett en bok bli omtalt av en bibliotekar uten at det utelukkende er ment som en anbefaling. «Skribliotekaren» understreker dog at boka kan anbefales til noen, men ikke til alle: «Romanen kan vere spennande (eller irriterande) for dei som er over gjennomsnittet interessert i litteratur, men det er kanskje ikkje eit prosjekt ein set igang med om ein vil slappe heilt av med ei god bok.» (Skribliotekaren 2011b).

Den korteste omtalen i bloggen er skrevet av «Liv» og består av et handlingsreferat og en karakteristikk av boka, Døden ved vann, som underholdende og spennende. Dette innlegget står i stor kontrast til «Skribliotekaren» sine innlegg, selv om «Skribliotekaren» sin bokomtale av Dødens tjern er nesten like kort. Omtalen av Bjerke sin bok vitner om en mye større formidlingsglede i det at bibliotekaren skriver at «Krimklassikaren over alle krimklassikarar [...] fortener å bli lest oppatt og oppatt. Variér gjerne med den fantastiske lydbokinnspelinga [...].» (Skribliotekaren 2011a).

 

Den nøytrale bibliotekaren

Horten bibliotek sin skriftlige litteraturformidling er prega av en sterk nøytralitet som dessverre fører til at den blir kjedelig å lese. Alle bokomtalene starter enten med et handlingsreferat eller en referanse til tidligere verk av forfatteren, et eksempel er i omtalen av Bumerang: «”Saras nøkkel” har gitt gode leseropplevelser til mange, og det blir derfor en spesiell følelse å starte med forfatterens andre bok på norsk.». I blant tar Horten også i bruk en liker-du-A-liker-du-også-B-variant, som i omtalen av Ingrid Elfberg sin bok: «Er du en av mange som elsker Karin Fossums bøker, leser du denne psykologiske thrilleren med stor glede.» Handlingsreferatene dominerer innleggene, og der det forekommer noen vurdering, kommer den kort helt til slutt og inneholder tomme formuleringer som at Krystallslottet er «verdt å lese!» og at Jean Kwok «forteller levende». Jeg føler meg nærmest litt snytt som leser når bibliotekarene ikke vil fortelle meg hvorfor bøkene er verdt å lese, og på hvilken måte forfatteren forteller levende.

Et problem ved Lesetips i sin helhet er at innleggene er usignerte, og at pronomenet «man» ofte blir brukt. Bruk av pseudonymer og personlige pronomen gjør bokomtaler mye nærere, da er det lettere å se for seg et levende menneske sitte og dele sine store leseropplevelser. Det er noe med det å vite at der faktisk finnes en avsender som gjør mottakeren mye mer oppmerksom og nysgjerrig.

 

Nøytrale folkebibliotekarer, formidlingsglade fagbibliotekarer?

Det er interessant at Nattbordet er en av de bedre bokomtalebloggene jeg har sett i bibliotek-Norge, og det til tross for at BI-biblioteket så absolutt ikke har skjønnlitteratur som en prioritet.        En hypotese er at fagbibliotekarene på BI føler en frihet ved det å ikke bli «tvunget» til å drive med formidling av skjønnlitteratur, og at denne følelsen er konstruktiv. De har dessuten ikke «alle som bor i landet» å ta hensyn til, slik som folkebibliotekene har, og da blir det kanskje mindre skummelt for fagbibliotekarene enn for folkebibliotekarene å dele noe som kan oppleves som personlig (Folkebibliotekloven 1985).

Ut ifra hva som formidles ser jeg at Horten formidler flere bestselgere enn BI, og Nattbordet er etter min mening slik sett er mer vellykka; hvorfor skal bibliotekarer formidle det som allerede selger bra? Det er fint at biblioteket vektlegger aktualitet, men biblioteket bør heller være et alternativ til bokhandelen enn et supplement. Dette konstaterer også Horten bibliotek selv i tjenestebeskrivelsen sin når de siterer folkebibliotekloven.

I sin doktoravhandling Mellom elite og publikum utfører Jofrid Karner Smidt (2002) kvalitative intervjuer og surveyundersøkelser av bibliotekarer. Under intervjuene oppfattet hun at når bibliotekarene

"reflekterer omkring formidling av skjønnlitteratur, fokuserer de fortrinnsvis på populærlitteraturleseren. De er opptatt av å ikke misjonere eller oppdra, ikke sette seg på sin høye hest eller virke nedlatende. De betoner faren for å virke arrogant og for å anbefale litteratur som er for krevende, framfor faren for å anbefale litteratur som er for lett." (s. 314).

I en artikkel basert på en undersøkelse av synet på litteraturformidling blant mellom andre bibliotekarer i praksisfeltet, skriver Knut Oterholm og Åse Kristine Tveit at bibliotekaren

"gir direkte eller indirekte uttrykk for en ambivalens i utøvelsen av litteraturformidlingen. De er seg bevisst at biblioteket skal vise leserne noe de ikke kjenner fra før, de vil gjerne ”åpne øynene for folk for andre bøker enn de 10-15 mest solgte”. Samtidig ser de nødvendigheten av å ”fore på med det folk vil ha”." (2010 s. 9).

Disse undersøkelsene understøtter mye av det jeg mener er problemene ved Lesetips, både når det gjelder hva som formidles og hvordan. Når jeg ser på hvordan de to bibliotekene formidler, er BI-biblioteket igjen en vinner. Nattbordet har naturligvis sine svakheter det òg, der er det store forskjeller mellom skribentene, men bloggen inneholder mye bra som mange folkebibliotekarer kunne lært mye av. Det er ikke så mye som skal til: Enkle grep som å signere innleggene og å heller bruke pronomenet «jeg» enn «man» kunne ha gitt Horten og mange andre folkebibliotek sine bokomtaleblogger et stort løft. Å forsøke å grundigere formulere hva som engasjerer ved verket som omtales er også et viktig grep; entusiasme smitter, og bokomtalene vil i større grad fungere som litteraturformidling.

 

Kilder

ABM-utvikling. (2006a). Bibliotekreform 2014 - del I: Strategier og tiltak. Oslo: ABM-utvikling (ABM-skrift; #30)

ABM-utvikling. (2006b). Bibliotekreform 2014 - del II: Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur. Oslo: ABM-utvikling (ABM-skrift; #31)

Andersen, P. T. (1987). Kritikk og kriterier. Vinduet, 41/1987 (3), 17-26

Bibliotek-Systemer AS. (2011). 100 mest utlånte voksenbøker i Bibliofil-bibliotek de siste 6 måneder. Henta 28. mai 2011 fra: http://www.bibsyst.no/top100ustat-voksne.html

Bokhandlerforeningen. (2011). Boklista. Henta 28. mai 2011 fra: http://www.bokhandlerforeningen.no/Statistikk/Bestselgerlisten

Folkebibliotekloven. (1985). Lov om folkebibliotek. Henta fra: http://lovdata.no/all/hl-19851220-108.html

Fritt Forlag. (udatert). Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå. Henta fra: http://www.frittforlag.no/bok/dirk-gentlys-holistiske-detektivbyr%C3%A5

Frøken G. (2009, 26. januar). En, to, tre…BLOGG! [Blogginnlegg]. Henta fra: http://nattbord.wordpress.com/2009/01/26/en-to-tre-blogg/

Grytli, I. (2010, 6. juli). Skjønnlitteratur. Henta fra: http://www.bi.no/no/Ressurser/Biblioteket/Boker/Skjonnlitteratur/

Handelshøyskolen BI. (udatert). Tall fra årsrapport. Henta fra: http://www.bi.no/no/Om-BI/Arsrapport/

Handelshøyskolen BI Biblioteket. (2008). Handelshøyskolen BI Biblioteket. Henta fra: http://www.bi.no/BibliotekFiles/_nedlastingsfiler/brosjyre/BIBLIOTEKET_hovedbrosjyre_norsk.pdf

Handelshøyskolen BI Biblioteket. (udatert a). Nattbordet: ansatte ved BIs bibliotek deler leseropplevelser. Henta fra: http://nattbord.wordpress.com/

Handelshøyskolen BI Biblioteket. (udatert b). Visjon. Henta fra: http://www.bi.no/BibliotekFiles/_nedlastingsfiler/brosjyre/Bibliotekets%20visjon_6s_norsk_2009.pdf

Horten bibliotek. (2007, 12. september). Nye cd-plater [Blogginnlegg]. Henta 29. mai 2011 fra: http://lesetips.blogspot.com/2007/09/nye-cd-plater.html

Horten bibliotek. (udatert a). Lesetips: bibliotekarene anbefaler. Henta 28. mai 2011 fra: http://lesetips.blogspot.com/

Horten bibliotek. (udatert b). Tjenestebeskrivelse. Henta 29. mai 2011 fra: http://www.horten.folkebibl.no/index.php?option=com_content&view=article&id=24&Itemid=110

Karlsen, T. (2011). Blogging spisser biblioteket. Bibliotekforum, 36/2011 (2), 22-24

Oterholm, K. & Tveit, Å. K. (2010). Verdier i bevelgese: Litteraturformidlingen, bibliotekarprofesjonen og utdanningen. Dansk biblioteksforskning, 6/2010 (1), 5-14

Petersen, V. K. (2011, 13. januar). Blogger. Henta fra: http://biblogg.wordpress.com/blogger/

Skribliotekaren. (2011a, 14. april). Klassisk påskekrim med grugaranti [Blogginnlegg]. Henta fra: http://nattbord.wordpress.com/2011/04/14/klassisk-paskekrim-med-grugaranti/

Skribliotekaren. (2011b, 16. mars). Straahlbox – språkleg provokasjon og forvirring [Blogginnlegg]. Henta fra: http://nattbord.wordpress.com/2011/03/16/straahlbox-sprakleg-provokasjon-og-forvirring/

Smidt, J. K. (2002). Mellom elite og publikum: Litterær smak og litteraturformidling blant bibliotekarer i norske bibliotek. Oslo: UniPub

tortilla. (2011, 16. januar). Hvert eneste av et menneskes hjerteslag er et univers av muligheter [Blogginnlegg]. Henta fra: http://nattbord.wordpress.com/2011/01/16/hvert-eneste-av-et-menneskes-hjerteslag-er-et-univers-av-muligheter/

Urke, K. J. (2011). Bokomtalar frå biblioteket – speler dei noko rolle? Bok og bibliotek, 78/2011 (1), 56-65



[1] Dette er en trilogi bestående av tre separate romaner som i utgaven Nattbordet har formidla er samlet i ett bind.

[2] Boklista kan virke noe uaktuell i min sammenheng både fordi mange av bøkene som har blitt omtalt ikke er helt ferske, og fordi salgstallene kun er for én og én uke og naturligvis endrer seg hyppig etter hvert som nye titler kommer inn. Men på grunn av interessante funn i analysen har jeg likevel valgt å ta den med.


Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode