Lettleste bøker for ALLE

. i kategorien Nr. 4 - 2010

Flerkulturelle tjenester. Det er et stort behov i hele landet for lettleste bøker tilrettelagt for minoritetsspråklige.

 

Sophie-BILDE.1.jpgAv Sophie Essmat,

leder av NBFs Spesialgruppe Flerkult

og bibliotekar i Sandefjordsbiblioteket

 

 

I bibliotekloven står det at folkebiblioteket er for alle som bor i landet. Denne lovteksten pålegger folkebibliotekene en stor oppgave. Samlingen i folkebiblioteket må også være en samling som alle kan finne sin litteratur i. Alle må ha tilgang til litteratur. Derfor er det viktig at biblioteker jobber for at alle skal ha tilgang til litteraturen, og mulighet til å finne en passende bok i biblioteket.

     Det er utvilsomt at det finnes en stor interesse blant minoritetsspråklige, både vestlige og ikke-vestlige, for å lese norsk litteratur, og for å bli kjent med norsk kultur og væremåte, men vanligvis er bøkene eller materialet ikke skrevet for denne målgruppen. De er skrevet med tanke på etniske norske. Dette fører til at minoritetsspråklige utelukkes fra den litterære del av kulturen.

     Vår medarbeider i Flerkultstyret, David Beadle, ved Haram bibliotek på vestlandet, etterlyser litteratur for minoritetsspråklige med høy litterær kompetanse. Behovet for dette har vokst de siste årene. Pendlere og de som bosetter seg i dette området, er interessert i norsk litteratur, og ønsker seg et liv i Norge. Deres interesse er svært lik etniske nordmenns, og de er interessert i den litteraturen som er tilgjengelig for etniske nordmenn.

     Som bibliotekarer bør dette være noe vi ønsker og arbeider for - at alle grupper i samfunnet skal få tilgang til vår kultur og litteraturskatt. Dessuten er det klart at biblioteket er en arena for integrering, og via litteratur om norsk kultur, og bøker som er skrevet av norske forfattere, vil integreringen bli lettere. Det er mange ikke-vestlige minoritetsspråklige som viser stor interesse for norsk kultur. Derfor er det viktig at bibliotekene kan skaffe et variert utvalg av bøker med lettlest tekst.

 

LSB en viktig partner

Leser Søker Bok (LSB) er en allianse som jobber for at alle skal ha tilgang til litteratur. De sørger for at det blir laget tilrettelagte bøker ved å gi støtte til forfattere, illustratører og forleggere. De arbeider for at leserne skal kunne finne fram til bøkene, både i handel og på bibliotek.

     Vi vet at LSB gir støtte til ca. 15 bøker hvert år, både fag- og skjønnlitteratur. Med så få titler hvert år, og mange brukergrupper som skal tas hensyn til, blir utvalget svært lite. Men vi kan se at dette tiltaket er et kjempebra tiltak i seg selv, og som viser hva som faktisk er mulig å gjøre på denne fronten.

     Flerkult hadde en møte med LSB for å diskutere mangelen på norske, lettleste bøker. De er oppmerksom på problemstillingen. Men LSB har en stor målgruppe og et lite budsjett. De 15 lettleste bøkene som utgis hvert år med støtte fra LSB, er ikke bare for minoritetsspråklige, men de er for flere målgrupper, som mennesker med særskilt behov, funksjonshemmede, dyslektikere, og autister. LSB jobber for eksempel ikke med omarbeiding av kjent norsk litteratur, og kommer ikke å støtte omskriving eller omarbeiding av den kjente, populære norske litteraturen. Ett untak er at de kan støtte omarbeiding og omskriving av bøker som er under kulturarven eller klassisk litteratur, men ikke bøker av levende forfattere, da er det forfattere selv som må si seg villig til å omskrive sin bok til lettlestversjon.

     Det er selvsagt at med en bedre økonomi, kan de tilfredsstille et bredere publikum. Vi håper at LSB får mer støtte, eller flere organisasjoner og allianser kan få økonomisk støtte til det formål og tilrettelegge bøker til minoritetsspråklige, for dermed å tilgjengeliggjøre litteraturen for alle i landet.

 

Stort behov

Vi bibliotekarer i Flerkult ønsker at vi hadde et større utvalg av lettleste bøker eller lydbøker på biblioteker. Vektlegging av anskaffelse av bøker som også kommer med lydbøker, er et stort ønske fra Flerkult. Jeg er selv minoritetsspråklig, og opplevde hvordan en lydbok var til stor hjelp både for språket og lesegleden. Minoritetsspråklige leser vanligvis ganske sakte og i mange tilfeller er de veldig usikker om uttale. Lydbøker kan løse dette problemet.

     Vi snakker om integrering og biblioteket som en arena for integrasjon. Jeg selv merket at minoritetsspråklige i Norge sliter veldig mye med de daglige uttrykk. I mange tilfeller kan de ikke forstå uttrykkene og dette er en stor hindring i kontakten med det norske samfunnet, det være seg på arbeidssted eller andre arenaer, og vil gå ut over den gjensidige forståelsen. Det finnes noen ordbøker eller uttrykksbøker som er oversatt til andre språk, men det finnes, dessverre, mange feil i oversettelsen. Flerkult ser et stort behov at enten LSB eller andre instanser som jobber for tilrettelegging av bøker for minoritetsspråklige, prioriterer, eller har det i bakhodet, utgivelse av en slags "norske- ord - og - uttrykk - bok" med enkle forklaringer av betydning og bruk av velkjente uttrykk. En ide er å ha illustrasjoner som tegneserier for å vise hvordan, og i hvilke tilfeller uttrykkene brukes i det norske samfunnet.

     Til slutt ønsker Flerkult at bibliotekene i Norge skal kunne oppfylle sin oppgave med å tilgjengeliggjøre litteratur for alle som bor i landet.

 

Fjernlån av fremmespråklige bøker - et verktøy

Fjernlån er et verktøy for å skape effektiv utnytting av bibliotekenes ressurser. I ABM-us retningslinjer for fjernlån står det at fjernlån er samarbeid mellom bibliotek, der bibliotekene stiller sine samlinger til disposisjon for lånere ved andre bibliotek. Lånesamarbeidet skal gi best mulig utnyttelse av felles bibliotekressurser og er på mange måter selve ryggraden i biblioteksamarbeidet. Fjernlån av fremmedspråklige litteratur må være et av de viktigste områdene for fjernlånsrutinene vi har gått sammen om å skape.

     Er vi bibliotekarer flinke nok til å bruke dette verktøyet slik at alle får bruke muligheten? Hvordan kan vi organisere tilgang på fremmedspråklige bøker i landet bedre, og ikke minst, informere brukere om fjernlånsalternativene som finnes?

     Det første som slår en bibliotekar i forbindelse med fjernlån av fremmedspråklige bøker, er å søke hos Det fremmedspråklige bibliotek (DFB). DFB er en stor ressurs på feltet. Men resten av landet er faktisk en betydelig ressurs også. Vi som jobber i biblioteket tenker ofte ikke på andre muligheter enn de vi er vant å bruke i dag. Vi tenker at vi må sende bestillingen til DFB og ferdig med det. Men la oss si at det er veldig stor pågang på DFB på akkurat det vi ønsker, mens det rundt i landet er ledige ressurser som kunne ha vært i brukt. Hvor flink er vi å søke i samsøk for å finne boka hos andre biblioteker enn DFB?

     Av og til kommer vi borti tilfeller der det er lange ventelister på fremmedspråklige bøker på en plass, og ledig eksemplar andre plasser. Dessuten har noen biblioteker materiale på andre språk som finnes kun hos dem. Foreksempel er det i Haram bibliotek mange bøker på polsk som bare Haram bibliotek har. Eller på Sandefjord biblioteket er det mange vietnamesiske bøker som kanskje verken finnes hos DFB eller andre biblioteker. Derfor er det veldig viktig at vi bibliotekarer som jobber i folkebiblioteker ikke glemme å bruke samsøk for å finne fremmedspråklige materiale. DFBs database er et viktig sted for å søke etter fremmedspråklige ressurser, men med samsøkfunksjonen får vi enda bedre utnytting av ressurser som finnes andre steder rund Norge.

     På den annen side gir samsøk ikke alltid gode valgmuligheter for søking av fremmedspråklige materiale. For eksempel er det ikke mulig å søke med andre alfabet via samsøk. Å ha et nasjonalt fremmedspråklig samsøk kan gi bedre søkemulighet, og bedre tilgang til minoritetsspråklige ressurser i landet. DFB har en kompetanse som ingen andre har. Kunne denne kompetansen brukes til å koordinere bestillinger fra hele landet på ressurser som finnes i hele landet og ikke bare hos DFB?

     Vi får inntrykk av at visse grupper som har interesse av fremmedspråklige bøker og kan være potensielle brukere av fremmedspråklige ressurser, ikke er godt nok informert om hvordan fjernlånstjenesten fungerer i biblioteket. Derfor er det veldig viktig å skrive om fjernlåntjenestene og ha låneinformasjon på flere språk som er tilgjengelig i folkebibliotekene.

     Bibliotekene bør ha klare avtaler med sine brukere om hvilke tjenester brukeren har mulighet og krav på, og hvilke betingelser som gjelder for fjernlån, for eksempel lånetid, ansvar og forventet ekspedisjonstid.

 

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode