Litterært enfold: en krimgåte

. i kategorien Aktuelt

debatt 11Mitt poeng er ikke at det er noe galt med underholdningslitteratur, men at vi må verne om mangfoldet. Det er viktig (i siste instans for demokratiet), at ikke alle leser de samme bøkene og tenker de samme tankene.

I et leserinnlegg i Klassekampen 27.3 hevder Kristenn Einarsson at jeg trekker (for) bastante konklusjoner om tilstanden i Bok-Norge 2015. Bakgrunnen for leserinnlegget er et innlegg jeg hadde på et seminar på Litteraturhuset den 12.3.15 og et intervju i Klassekampen 16.3.

Konklusjonene jeg trekker er følgende: For det første: I perioden 1997 – 2015 har norske lesevaner forandret seg fra et mangfold av klassikerlitteratur, litteratur skrever av forfattere som har mottatt høythengende litterære priser og til mer lettbeint underholdningslitteratur. I 2015 har norske lesevaner blitt mindre mangfoldig og kriminallitteratur og internasjonal bestselgerlitteratur langt på vei fordrevet bredden i det norske lesemønsteret. Årsaken til dette ser ut til å være at det norske bokmarkedet har blitt stadig mer liberalisert. I løpet av 2000-tallet har bokhandlere og forleggere skrevet under på stadig mindre kulturforpliktende bokavtaler. En viktig del av disse nye avtalene har vært at bokhandlerne fikk frihet til å forhandle med forleggerne om bokpriser. En annen er at de store og mellomstore bokhandlene ikke lenger trengte å forplikte seg til å føre et bredt utvalg av bøker. Når vi kan slå fast at denne forandringen har med fristillingen av bokmarkedet å gjøre, er det fordi norske lesevaner i 2014 er så like svenske lesevaner omkring 1990. Den gangen hadde Sverige det mest liberale bokmarkedet i Norden.

Naper er bastant sier Einarsson, fordi hun viser til de førti mest utlånte og solgte titlene. Dette er for snaut, skriver Einarsson, og selvfølgelig har han rett i det. De førti mest leste bøkene ble kun brukt som et eksempel. Underlagsmaterialet for mine undersøkelser i perioden 1996 – 2014 har hele tiden vært de tusen mest utlånte titlene i bibliotek-Norge. Når jeg de siste årene har gått over til kun å se på utlånstall, er det fordi jeg i arbeidet med dette materialet etter hvert har oppdaget at bibliotekstatistikk er en god måte å måle den totale etterspørselen på. Denne statistikken ligger lett tilgjengelig på www.bibsyst.no. for den som vil se.

Naper tar feil, sier Einarsson, når hun påstår at norske forlag ikke har en variert utgivelsespolitikk. Også her har Einarsson rett. Men så har jeg heller ikke beskjeftiget meg med utgivelsespolitikk, men sett på salgsleddet. Der skorter det. Grunnen til dette, er ”Rimi-bokhandelen” som vokser seg stadig sterkere på bekostning av de velassorterte bokhandel, der leserne kan gå og titte og få lyst til å lese, slik Einarsson selv skriver, ” også det de ikke visste at de ville lese”. Riktignok har forleggerne skyld her, men kun indirekte. ”Sehestedsforlagene” pluss Cappelen Damm eier svære andeler i norsk bokhandel. Det er fristende å sitere Trond Giske som allerede i forbindelse med språkmeldingen i 2009 sa at ”bokbransjen må gjerne drive butikk, men i Norge betaler butikker moms”. I etterkant av det har det skjedd noen små endringer i vareutvalget i bokhandelen, men ikke noe å rope høyt om. Selv ikke for en som bor i Oslo.

Til sist: Det er ikke riktig at andelen underholdningslitteratur øker, sier Einarsson og begrunner dette slik: Av norske romaner har andelen kriminallitteratur holdt seg stabil fra 2007 til 2014, mens den er synkende for oversatt litteratur. Men underholdningslitteratur er mer enn kriminallitteratur. Hvis man slår sammen kriminallitteraturen med den såkalte løkkeskriftlitteraturen, som har kommet så kraftig de siste årene (det dreier seg om forfattere som Victoria Hislop, Cecilia Samartin og mange mange andre), ser vi en økning. Som Einarsson selv sier, fanges dette ikke opp av Forleggerforeningens statistikk. Til slutt: Mitt poeng er ikke at det er noe galt med underholdningslitteratur, men at vi må verne om mangfoldet. Det er viktig (i siste instans for demokratiet), at ikke alle leser de samme bøkene og tenker de samme tankene.

- Av Cecilie Naper, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, avd ABI

(Innlegget er publisert i Klassekampen 10.4.2015, og gjengitt her med forfatterens tillatelse.)

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode