Løsningen er ikke å bøye av og gå utenom

. i kategorien Aktuelt

debatt 11En kommentar til Ragnar Audunsons innlegg «Charlie Hebdo, bibliotekene og en bærekraftig offentlighet».

Audunson skriver: «Men innimellom er provokasjoner helt nødvendige for å utvide rommet for hva som kan diskuteres og kritiseres. Da Arnulf Øverland holdt sitt foredrag Kristendommen – den tiende landeplage, var det provoserende og kanskje krenkende for mange religiøse. Men det var helt nødvendig. Det bidro til å utvide rommet for offentlig debatt og kritikk. Men nå, når dette rommet er godt etablert, er det ikke nødvendig for meg som har et ikke-religiøst livssyn å provosere og krenke dem som har det».

Det er nok riktig at «rommet for offentlig debatt og kritikk» er «godt etablert» i forhold til kristendommen, men dette er slett ikke tilfelle når det gjelder Islam. Debatten dreier seg dessuten om langt mer enn å la være å provosere og krenke mennesker som har et religiøst livssyn man selv ikke deler. Det handler om retten til å forlate en religion man ikke lenger tror på. Det handler om muslimske kvinners rett til å kjempe for likestilling og om homofiles rett til å elske hvem de vil uten å måtte bøte med livet for det, for å nevne noe.

Det er viktig å snakke sammen, og selvsagt er gjensidig respekt grunnleggende om man ønsker en god dialog. Nøkkelordet her er gjensidig. Hvilken respekt viser en religiøs person meg om han mener jeg som kvinne skal «tie i forsamlingen?». Hvor sivilisert blir samtalen mellom homofile og religiøse som mener førstnevnte bør steines? Hvor interessert er egentlig religiøse fanatikere av det kaliber som er villige til å drepe for sin tro, i siviliserte samtaler? De har jo rett, hvorfor skal de snakke med folk som tar feil?

Audunson spør «hvordan skal bibliotekene aksle oppgaven de har fått knyttet til å legge til rette for en bærekraftig offentlig samtale og debatt?» Bibliotekene bør aksle den oppgaven ved å tilby også dem som har så viktige (ikke nødvendigvis riktige) meninger at de mottar drapstrusler, en talerstol. For selvsagt kan bibliotekene klare begge deler, både siviliserte samtaler og hissige debatter. Det vil ikke alltid være enkelt, men det er viktig og riktig.

Audunson påstår at han i sin «daglige omgang med mennesker som står langt fra meg verdimessig, politisk og kulturelt, føler jeg ikke noe som helst slags behov for å krenke dem».  Audunson er mann, hvit, professor, norsk statsborger, og så vidt jeg vet, heterofil.  Det er mulig dette hadde vært annerledes om han var frafallen muslim, homofil eller kvinne. Da er det ofte provokasjon nok å være til.

Vi må alle ta inn over oss at det fargerikt fellesskapet også inneholder fargen blodrødt. Løsningen er ikke å bøye av og gå utenom.

- Av Marite Juul, skolebibliotekar

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode