Nasjonalbibliotekets lederkonferanse: Trendrapport med litteraturanalyse som står til stryk?

. i kategorien Aktuelt

Jeg vil  mene at en sykepleierstudent ved OsloMet ville strøket hvis hun i en oppgave ikke redegjorde bedre for sin søkestrategi, hvor hun har søkt og hva hun har funnet, enn det InFuture gjør i sin rapport. 

Kulturmeldingen vil komme nærmest hvilken dag som helst. På Nasjonalbibliotekets lederkonferanse presenterte Bjørn Heineman fra konsulentbyrået InFuture rapporten «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv». Rapporten beskriver trender i kultur og ble presentert som et viktig grunnlagsdokument for kulturmeldinga. 
  I følge Heineman er rapporten basert på en litteraturstudie og intervjuer med viktige personer i kulturlivet. Når han beskrev trendene utfordra Heineman forsamlingen på hva det vil bety for bibliotekene. Han burde jo ha tenkt at litteraturstudie er noe folk på en bibliotekkonferanse har et forhold til. Jeg ble veldig interessert i hvilke databaser osv som konsulentfirmaet har hatt tilgang til. På referansene på foilene til Heineman var det henvisning til andre av selskapets egne rapporter, til offentlig statistikk, til offentlig informasjon fra norske myndigheter og EU - og ofte henvisninger til dokumenter fra ulike firmaer som var eksempler på de identifiserte trendene. Jeg ble nylig bedt om å gjøre en litteraturstudie av bibliotekets betydning for studiekvalitet. Første funn var jo at en slik studie kunne jeg bare gjøre fordi jeg satt i et universitetsbibliotek, siden de fleste forskningskildene var gjemt i databaser som jeg ellers ikke ville fått tilgang til. Underlig at de ikke hadde identifisert som et viktig innspill til Kulturmeldinga at biblioteket er avgjørende for å kunne få tilgang som gjør at man kan lage en troverdig trendanalyse? 
  Innslaget etter Heinemann var Johanne Raade og Helene N. Andreassen fra UiT som snakka om åpen forskning - viktigheten av å få tilgang ikke bare til forskningsartiklene, men også til forskningsdataene for å kunne vurdere kvaliteten. Pussig at ikke Nasjonalbiblioteket tenkte på at et slikt foredrag på mange måter avkledde den foregående trendrapporten der det ikke ble redegjort særlig mye for metoder og kilder. Etterpå sjekka jeg rapporten som er tilgjengelig på nett her: https://www.regjeringen.no/contentassets/8fa17aa605964297959ce0ddbee82512/infuture_fremtidens-kultur-i-et-brukerperspektiv_.pdf. Jeg vil  mene at en sykepleierstudent ved OsloMet ville strøket hvis hun i en oppgave ikke redegjorde bedre for sin søkestrategi, hvor hun har søkt og hva hun har funnet, enn det InFuture gjør i sin rapport.

Ellers har første dag av konferansen vært god. Temaet har vært folkeopplysning. Konferansen starta med at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre snakket om at bibliotekene og bibliotekarene lenge har vært fornøyd med å skaffe folk tilgang til informasjon eller kunnskap. Men folkeopplysning er mer enn død tilgang. Det må formidling til! Biblioteket har lenge definert seg som en tjenesteyter, men i framtida må vi være mer enn en serviceinstitusjon. Vi skal være folkeopplysere, misjonærer som skal skape framtidas samfunn!
  Matt Finch var kommet hele veien fra Australia. Han holdt et medrivende og godt foredrag, men hvis man skal oppsummere hva han sa, så var budskapet enkelt: «Finn fram til ideen som dere vil skal prege deres bibliotek, vær pågående og ikke gi dere! Send epost etter epost, men vær høflige!» Det er det ikke vanskelig å være enig i.
  - Å være relevant i går, er ikke det samme som å være relevant i framtida, sa statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet. Hun skrøt selvfølgelig av regjeringas kulturbudsjett som hun mente irriterte kulturorganisasjonene fordi de ikke fant noe å klage på. Men hun snakket innsiktsfullt og klokt om bibliotek. Ifølge IPSOS leser nordmenn 15,5 bøker i året, sa hun: Om tallet er for høyt, viser det likevel at folk skulle ønske at de leste mye - at lesing har stor status!
  - Før hadde vi litt over 100.000 besøkende, nå har vi 400.000 besøk i året, kunne biblioteksjef ved nye Stormen bibliotek, Trud Berg, fortelle. Hvor var alle folka hen før, spurte hun. Biblioteket er blitt byens nye storstue, med en rekke nye tiltak. Berg gikk særlig inn på prosjektet Bylab som handler om å engasjere innbyggere i byutvikling, lage en arena for medvirkning og samskaping. Prosjektet er lagt til biblioteket fordi rådhuset er under oppussing, men erfaringene er så positive at mange nå tar til orde for at det bør bli i biblioteket.

Første dag av konferansen ble avsluttet med en panelsamtale mellom ny sjef på Deichmann, Knut Skansen, ny sjef på Universitetsbiblioteket på UiO, Hanne Graver Møvig og ass. nasjonaldirektør Roger Ljøsevold. - Vi må tørre å gå tilbake til opplysningstidas idealer, mente Skansen. Det var en oppfølging av Johanne Raade som mente at vi lever i en tid som er parallell med 1700-tallets opplysningstid. Det var optimismens tid før tenkere som Marx og Nietzsche kom og lagde ting vanskelig. Det var da Carl Deichmann ga sin boksamling til Oslo By med betingelsen at bøkene skulle være gratis tilgjengelige for folk! Vi må ha en tro på at opplyste folk tar gode valg, sa Skansen. Møvig mente at universitetene lenge har vært for lukkede. Hun pekte på at universitetenes samfunnsoppdrag ikke bare er utdanning og forskning, men også formidling og innovasjon - områder der bibliotekene er viktige. Vi er fire store bibliotek i Oslo som bør kunne samarbeide, sa hun, og med det mente hun Nasjonalbiblioteket, UBO, Deichmann og - OsloMet. Samtalen endte i en fordragelighet som nok kan føre til samarbeid mellom disse bibliotekene om forskningsformidling. Som Skansen sa: Dere har forskerne, vi har arenaene!

- Av Lars Egeland, direktør ved Universitetsbiblioteket Oslo Met, nestleder i Norsk Bibliotekforening

-----

Tilsvar fra Bjørn Heideman, inFuture, publisert fredag 26. oktober kl 14.50:

Lars Egeland kommenterer vår trendanalyse i sitt innlegg 25. oktober. Han hevder at hans arbeidsgiver OsloMet ville strøket studenter som anvendte vår metode. Det høres pussig ut om OsloMet stryker studenter som jobber forskningsbasert. Metoden vi har brukt i denne fremtidsstudien er basert på anerkjent forskning på feltet. Dette er beskrevet i rapporten vår «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv».

Egeland fremstiller det som vi ikke har tilgang på forskningslitteratur og dermed heller ikke har benyttet oss av forskning i prosjektet. Det er galt. Gjennom vårt samarbeid med Kirsti M. Hjemdahl ved Agderforskning har prosjektet hatt tilgang til forskningsdatabasene. I rapporten oppgir vi våre kilder, og blant disse kildene er det en rekke forskningsrapporter.

Men det vet vel Egeland. Han kan jo ikke ha kritisert rapporten vår uten engang å ha lest den?

-----

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode