Sørsamisk kultur heim til folk

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Sørsamisk bok-og kulturbuss Gærjah rullar på 15. året gjennom 14 kommunar, frå Steinkjer i sør til Rana i nord, frå Sømna i vest til Hattfjelldal via Tärnaby i aust. Han kjem på døra med sørsamisk kultur til alle som vil ha.

Tekst og foto: Berit Oksfjellelv

Slipp e-bøkene ut!

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Det har i det siste vært mye oppmerksomhet rundt norske e-bøker.  Manglende avtaler med forlag og opphavsrettsinnehavere, samt et nei til momsfritak fra Finansdepartementet har gjort at de norske e-bøkene foreløpig ikke slipper ut fra forlagenes servere.

Knapt har vi sett maken til et større engasjement i den norske bokverdenen. Forfattere, forlag, bibliotek, journalister og norske lesere - alle har vi vært opptatt av hva den norske e-boka vil gjøre med bokmarkedet. At markedet er overmodent for norske e-bøker skjønner vi når vi allerede i Dagbladet 5. mai 1999 kunne lese:

”Hvorvidt norske bokhandlere og forleggere planlegger å importere den elektroniske boka og legge den ut for salg, samt å gjøre norske titler tilgjengelig via dette formatet, er foreløpig usikkert. Einar J. Einarsson, direktør i den norske Bokhandlerforening sier at bokhandlerbransjen stiller seg åpen til den elektroniske boka, og mener at den høyst sannsynlig kommer til å fungere som et supplement til den fysiske. - Men skal forlag og bokhandlere tørre å satse på dette, må de rettighetsadministrative løsningene bli så tilfredsstillende at problemer med piratkopiering av bøker blir løst, sier Einarsson”.

Hva har skjedd siden dette stod på trykk for 11 år siden? Lite når det gjelder norske e-bøker. Riktignok har Nasjonalbiblioteket og prosjekt Runeberg digitalisert og gratis tilgjengeliggjort en del av det som har falt i det fri i forhold til Åndsverksloven. Men de nye, norske e-bøkene finnes det kun en håndfull av. Internasjonalt har salget av engelskspråklige e-bøker eksplodert, og flere og flere land har fått til avtaler om rettighetsadministrative løsninger. Det er også utviklet gode løsninger for utlån både av e-bøker, lydbøker, musikk og film via bibliotekene.

E-bøker som bibliotektilbud
Bibliotekene har lenge ventet på de norske e-bøkene, og spesielt på en nasjonal løsning for gratis utlån av disse. En norsk leverandør har lenge hatt en teknisk løsning klar, men uten bøker å tilby, er lanseringen satt på vent.

Internasjonale leverandører banker nå på og vil inn på det norske markedet. Buskerud fylkesbibliotek har i lengre tid arbeidet med et prosjekt med utlån av e-bøker, og vi ser frem til den varslede lanseringen og utprøvingen de vil gjøre i sitt fylke i oktober.

I Rogaland har et konsortium på 8 bibliotek forsøkt å få til en avtale med en markedsledende leverandør på engelskspråklig materiell. Men internasjonale leverandørers prisstruktur og modeller er ikke egnet for norske forhold, og med det juridiske rammeverket ikke helt på plass, har det vært vanskelig å få til en avtale. Det er derfor viktig at bibliotekverdenen samler ressursene og får til en nasjonal løsning.

Forlagene og forfatterne er naturlig nok bekymret for det økonomiske aspektet. For hvem vil kjøpe e-bøker når man kan låne dem gratis via biblioteket? Vi vil selvfølgelig forholde oss til opphavsrett og vederlagsordninger slik vi gjør i dag. Det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert, og at opphavsretten kan håndheves også i den digitale verden. Ingen er tjent med at forfatterne får redusert sin inntjening. Heller ikke at de ikke har norske publiseringskanaler. Men undersøkelser fra både USA og vårt naboland Sverige viser at utlån av e-bøker ikke har ført til nedgang i salg av e-bøker. Tvert i mot har bibliotekene vært en markedsføringsarena, slik vi også er det på andre medier.

Krigere og veiledere
Da lydboka kom for en god del år siden ble det spådd bokas død. Da internett var i startfasen skulle vi bli et papirløst samfunn.  Ved e-bøkenes inntog har bibliotekene blitt spådd å bli redusert til varmestuer.

Biblioteket har alltid vært et levende, nøytralt møtested, med mange tilbud og tjenester. Stavanger bibliotek har lenge hatt et ønske om også å være et digitalt møtested, der lånerne kan nå våre tilbud fra der de til enhver tid befinner seg. Vi er levende opptatt av å tilpasse vår rolle den stadig endrede medievirkeligheten, og vi ser at vi nå får en større rolle som markedsførere og veiledere - spesielt på nye medier.

Der bibliotekarene før ble betegnet som “gartnere i den digitale hage”, må vi nå stå frem som både “Kunnskapens krigere” og “Digitale veiledere”.  Bibliotekene har lang erfaring med å organisere elektroniske ressurser. Vi ivrer nå også etter å legge til rette gode portaler for e-bøker. Vi har digital kompetanse vi ønsker å dele når det gjelder de til enhver tid tilgjengelige formater og plattformløsninger.

Nå venter vi på at forlagene skal slippe de norske e-bøkene fri. Og vi forventer at Nasjonalbiblioteket og de politiske beslutningsmyndigheter i samarbeid med bibliotekforeninger, forlag og forfattere kommer frem til en avtale for alle involverte parter.

Vi imøteser utlån via en nasjonal portal, og en innkjøpsordning av e-bøker på lik linje med trykte bøker.

- Av Sissel A. Dahle, Elisabeth Haug og Helge Risvand, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus

Nytt Bok og Bibliotek (nr 5/10)

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Bok og Bibliotek nr 5/10 har utkommet. Vi nevner av innholdet:

Leder: Gratulerer Bøler bibliotek!

Fysisk eller virtuelt rom? Det er viktigere at bibliotekene sørger for å ha mange stikkontakter enn at de bruker for mye ressurser på sosiale medier, sa en seminardeltaker på Bok & Bibliotek i Gøteborg. 

Mitt første møte med verdens største bibliotekkonferanse. Har dere noen gang sett bibliotekarer bråke med plastkastanjetter, blåse bobler og spise ”Tootsie Rolls” mens de hører på Beatles og Beach Boys? Jeg gjorde det når jeg deltok i sesjonen ”Librarians just need to have fun”, skriver Almuth Gastinger.

Hva skjer når samlingen blir digital? Selv om fremtida for det fysiske biblioteket kan se dyster ut, var seminardeltakerne likevel optimistiske på bibliotekarenes vegne. Ikke minst for skolebibliotekarene. Hvis vi får en sentral database over digitale bøker, vil en tilgang til den være en revolusjon for skolebibliotekene og skolebibliotekarene. Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad var på Kapittel 10

Slipp e-bøkene ut, oppfordrer Sissel A. Dahle, Elisabeth Haug, Helge Risvand, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Skal nettversjonen til Store norske leksikon (SNL) ha en fremtid, må det nytenking til. Kampen mot Wikipedia om å være først ute med siste faktanytt, er en dømt til å tape, mente Helge Jordheim på Kapittel 10.

Da pensum ble trendy. Universitetsbibliotekenes eksperimenter med pensum på lesebrett og “padde” treffer tidsånden, mener frilansjournalist Olav Anders Øvrebø.

Hvis kommunens nettløsning ikke dekker dine behov, er en blogg en fornuftig løsning. Alternativt kan du opprette nisjeblogger. Alle bibliotek bør satse på Facebook og Twitter. Meld dere inn i Biblioteksvar eller undersøk mulighetene for felles chat-tjeneste med resten av kommunen. Og kryss fingrene for at noen, enten det er systemleverandørene eller en kommersiell aktør, kommer med løsninger for fornyelser og søk i katalogene våre som fungerer godt på mindre skjermer og ved hjelp av SMS, skriver Vegard Krog Petersen.

Jeg vil anbefale Knut Hamsuns anarkisme til alle som synes Hamsun er fascinerende, og jeg vil lese flere bøker av både Hamsun og Arvid Nærø, skriver bibliotekarstudent Anders Brenno.

Jeg døer….Tak for mig! Ordene er fra Henrik Wergelands penn, da Norges store dikter på sitt dødsleie skrev på sin livsskisse ”Hasselnødder” (1845). Du kan selv studere manuskriptet på nett, forteller Ellen Alm, leder for Spesialsamlingene, Gunnerusbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Bibliotek for alle – også for rom og romanifolket? Det ville være hensiktsmessig at én instans i bibliotek-Norge fikk et spesielt ansvar for å samle, systematisere og formidle kunnskap om rom og romanifolket. Kanskje er et ansvar for de nasjonale minoritetene en naturlig oppgave for Nasjonalbiblioteket? Av Benedikte Nes, informasjonsrådgiver ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Eg må seie eg er mektig imponert over viljen og utføringa som denne nettsida viser, utan at eg veit for mykje om korleis kampanjen har stadfesta seg i Sverige. Det kunne ha vore spennande å sett noko liknande bli gjort her til lands, og kanskje er den tanken ekstra fristande no, rett etter at statsbudsjettet er lagt fram, mener Lars Petter Sveen, som har kikket på www.librarylovers.se.

Et annet landskap. Drar vi sørover til Frankrike eller østover til Polen finner vi bibliotek som minner om Norge rundt 1950 eller 1960. Drar vi enda lenger av gårde, til Afrika, Asia eller Latin-Amerika, finner vi mange land som verken har folkebibliotek eller skolebibliotek å snakke om. Fagbibliotek vil vi fortsatt finne. Universiteter og forskningsinstitusjoner klarer seg ikke uten bibliotektjenester. Det er hverdagsbibliotekene som mangler, skriver Tord Høivik.

E-boka stiller nye krav: De må trekke folk til det fysiske rommet sitt på en annen måte, enten det handler om å tilby kunnskap om research, eller presentasjoner av levende forfattere fra en scene. Og de må ha et genuint bibliotekmessig tilbud på nettportalen. Det er der man må rette oppmerksomheten nå, mot et nytt «grensesnitt» mot brukerne. For e-boka kommer nå, skriver Morte Harry Olsen i sin faste spalte i Bok og Bibliotek.

Professor’n. Er nettsteder for bokelskere en utfordring til bibliotekene, spør professor Ragnar Audunson.

”Kjedelig gave”. Dei omfattande innkjøpsordningane for litteratur er eit særnorsk fenomen. Utan folkebiblioteka hadde ordningane vore umogelege. Men biblioteka har ikkje berre vore entusiastiske. Georg Arnestad går historisk til verks.

Det tyske nasjonalbiblioteket har nylig kunngjort publiseringen av flere nasjonale autoritetsregistre som Linked data. Dermed føyer de seg inn etter Sverige, England, USA og Ungarn i en voksende liste med nasjonalbibliotek som satser på tilgjengeliggjøring av sine bibliografiske metadata på den semantiske veven, forteller Elise Conradi og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket.

Friske planer for litteraturhus i nord. BoBs faster frilanser har sett nordover. Tromsøs ønske for sitt litteraturhus er at det skal bli et samlingssted for litteraturmiljøene. Ikke bare i byen, men fra hele Barentsregionen.

En kunnskapsbase full av energi! Har du spørsmål innen energi, energiforskning, fornybare energikilder, olje og gass, bioenergi, vannkraft eller klima, hva som gjøres med energikildene eller hvordan blir dette gjort? Da kan databasen ETDEWEB være en løsning, skriver Astrid Gudmundseth.

Globalt og lokalt under same tak. Rana bibliotek famnar heile verda. Frilansjournalist Berit Oksfjellelv har vært innom for en prat.

Sørsamisk bok-og kulturbuss Gærjah rullar på 15. året gjennom 14 kommunar, frå Steinkjer i sør til Rana i nord, frå Sømna i vest til Hattfjelldal via Tärnaby i aust. Han kjem på døra med sørsamisk kultur til alle som vil ha. Bli med frilansjournalist Berit Oksfjellelv på bokbussbesøk.

Biblioteket som kursarrangør. Rett før sommeren, arrangerte biblioteket på Klepp kurs i hurtiglesing for kommunebyråkratene. Eksterne prosjektmidler, og samarbeid med kommunen, lettet bibliotekets rolle, forteller frilanser Kjetil S. Grønnestad.

Å skrive er å leve, eller omvendt, reflekterer frilansjournalist Eldri H.Fagerlund i et ”essay om å skrive”.

Bibliotekperle med sjel. I sommer ble Bøler bibliotek rehabilitert og ominnredet. Bydelen kan igjen samle seg om en arkitektonisk perle, tegnet av Sverre Fehn.

Færre utlån med mange filialer. I Sverige har kommuner med mange bibliotekfilialer lavere utlån per innbygger enn kommuner med få filialer. Det viser forskning fra to norske samfunnsøkonomer.