Ny rolle for fagbibliotek

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2017

 

64 Tenopir Oppslag

 

Professor Carol Tenopir fra University of Tennessee ser på forskernes tilgang til forskningsmateriale og hva de får ut av det de leser. Også deling og lagring av forskningsdata vil bli mer viktig fremover, og Fagbibliotekenes kan spille en nøkkelrolle i begge disse tilfellene.

Og i en tid der fagbibliotekene må håndtere andre leservaner enn før og der mye av informasjonen lett kan finnes på nett, viser forskningen at fagbibliotekene fortsatt blir mye brukt. Men de er i ferd med å bli brukt annerledes. På invitasjon fra Nolug gjestet Carol Tenopir i midten av oktober Høgskolen i Oslo og Akershus der hun presenterte den nyeste forskningen sin.

Carol Tenopir har inngående studert hvordan forskere bruker fagbiblioteker og faglitteratur i sitt arbeid, hvordan teknologien har endret forskernes lese- og forskningsvaner, og hvilke mekanismer som påvirker informasjons- og kunnskapsdeling bade innad i forskningsmiljøene og utad mot offentligheten.

– Den samme personen som vil ha tilgang på materiale, har ulike behov som lesere og forfattere, og husk at alle forfattere er også lesere, sier Carol Tenopir.

Hun var gjesteprofessor ved Hanken Universitet i Finland fra 2016 til 2017 og hennes nyeste forskning er gjort her. Ifølge Tenopir er det få forskjeller når det gjelder hvordan fagbibliotekene blir brukt i Europa og USA. Ikke uventet blir elektroniske artikler mer og mer brukt, og mange av disse finnes også på fagbibliotekene.

Lesevaner i endring

Den nyeste forskningen hennes viser at akademiske artikler er viktige for forskere, og at de fleste av disse artiklene kommer fra fagbibliotekene. Forskningen til Tenopir viste blant annet at de finske forskerne leste i snitt 20 artikler per måned, noe som tilsvarer 240 artikler i året. I snitt brukte forskerne 42 minutter på å lese hver artikkel. Og hele 68 prosent av artiklene ble brukt enten til forskning eller skriving. Derfor er det også viktig å være bevisst på den type tekst man leser

 – Merkelapper er viktig her, hvis en tekst blir kalt en artikkel, vet også forskerne hva de skal vente seg, sier hun.

Ikke overraskende er lesevanene i endring, for selv om de fleste forskere fremdeles faktisk leser bøker på fagbibliotekene, øker lesingen av elektroniske artikler mye. Forskningen fra Finland viser at 26,8 prosent av den akademiske lesningen kommer som følge av bibliotekenes abonnement på elektroniske artikler. Lesingen av slike elektroniske artikler har økt fra 180 elektroniske artikler per år i 2007 til 204 elektroniske artikler i 2017, og utgjør i dag 83 prosent av det totale antall artikler som forskere leser per år.

Selv om forskere selv kan finne de elektroniske artiklene de trenger på internett, viser Tenopirs forskning at de fortsatt oppsøker fagbibliotekene for å få tilgang på artiklene, siden mange av artiklene har lesebegrensninger og fordi de gjerne er gratis å lese der.

Tenopir tror forøvrig at trenden med «open-access» der de elektroniske artiklene gjøres fritt tilgjengelig vil akselerere i løpet av de neste ti årene.

– Det skyldes at mange av de institusjonene som finansierer forskningen vil at den skal deles åpent, og det ønsker også leserne, men det vil nok ikke bli sånn at hundre prosent av artiklene blir fritt tilgjengelig, fordi de likevel må finansieres på en eller annen måte. Vi er nødt til å finne ut hvem som skal betale for forskningen fremover og det kan finnes flere ulike løsninger her, sier hun.

Lagring og deling

Den største endringen for fagbibliotekene fremover ser Carol Tenopir innen datalagring. Flere og flere forskningsprosjekter som får offentlig støtte må også legge frem en plan for hvordan forskningsdataene skal deles. Ifølge en definisjon fra Forskningsrådet er forskningsdata alle data som forskningen genererer. De er nyttige for den forskningen som gjennomføres, men kan bli enda nyttigere dersom de deles med annen forskning.

Forskningen til Tenopir viser at mange forskere fortsatt er usikre på hvordan slik data skal deles, og at de ofte ikke får tilgang til den dataen de trenger.

– Denne manglende datatilgangen kan være et stort hinder for forskningen, forklarer hun.

Og på dette feltet mener Tenopir at fagbibliotekene har en viktig rolle å spille fremover. De fleste forskere ønsker nemlig å dele sine egne forskningsdata, og å bruke andres hvis det kan gjøres på en enkel måte.

– Her kan fagbibliotekene ha flere roller, forklarer hun. Hun nevner at bibliotekene for eksempel kan ta ansvaret for å bygge lagringssystemer for forskningsdata, og at de kan tilby kurs og veiledning til forskere slik at de lærer hvordan data skal lagres og deles.

– Mange forskere trenger hjelp til å lete etter å finne data, og her kunne for eksempel fagbibliotekene lage web-guider som hjelper forskerne med dette.

For å lage slike lagringssystemer tror Tenopir at flere yrkesgrupper, slik som IT-rådgivere, må samarbeide med bibliotekarene. Og pedagoger kan være behjelpelig med hvordan treningsprogram og kurs utformes.

– Slik kan fagbibliotekene bli en trygg plass for forskningsdata, sier Carol Tenopir.

Om Nolug:

Nolug (Norwegian Online User Group) er en interesseorganisasjon for bibliotekarer og andre informasjonsspesialister. Foreningen tilbyr aktuelle seminarer innenfor informasjons- og dokumentasjonsområdet. Vi ønsker å ha en erfaringsutveksling på tvers av fagområder og bransjer i vår møtevirksomhet. Temaene varierer, og kan være det meste i krysningsfeltet mellom IKT, informasjonskompetanse og kunnskapsforvaltning.

Tekst: Caroline Svendsen. Foto: Anette Andresen

 

----------

 

Viktig om forskeres informasjonsatferd

64 Tenopir til undersaken

– Nolug fyller 30 år i år, og vi ønsket å markere det med et foredrag av en person som er sentral for det fagfeltet vi er engasjert i, sier Heidi Kristin Olsen, som leder Nolugs arbeidsutvalg, her i samtale med Carol Tenopir.

Hun legger til at Nolug har lang tradisjon i å arrangere seminarer med sentrale fagpersoner med ujevne mellomrom, for eksempel holdt Mary Ellen Bates et seminar for Nolug i 2016.

– Når Norsk fagbibliotekforening avd. Trondheim fortalte at de hadde engasjert Carol Tenopir, og lurte på om vi ville arrangere noe med henne i Oslo var det naturlige svaret ja!

Carol Tenopir har vært en sentral person i forskningen rundt forskeres informasjonsatferd og faglige lesing i flere tiår, og er dermed en av forskerne med svært grundig kunnskap både til feltet og ikke minst til utviklingen siden 70-tallet, mener Olsen. Artikler av henne finnes for eksempel på pensumlisten i flere av fagene på Avdeling for arkiv, bibliotek og informasjon, ved HiOA, hvor Olsen selv er ansatt, både på bachelor- og masternivå.

– For oss i Nolug er det ekstra interessant at hun nylig har ledet en omfattende studie av forskeres tilgang til, lesing av og bruk av litteratur i Finland, til dels en replika av en undersøkelse fra 2007. Vi har ingen tilsvarende studie i Norge, og vil opplagt kunne hente viktig kunnskap fra de to finske undersøkelsene. To slike undersøkelser med ca 10 års mellomrom gir også et innblikk i utviklingen.

Et av funnene Tenopir presenterte er hva som kjennetegner lesingen til forskeren med svært mye publisering i løpet av de siste to årene. Man fant at de leser mer variert type materiale og bruker mer tid per lesing enn gjennomsnittet, de bruker biblioteket som kilde for artiklene som leses – og anser i større grad enn andre sosiale nettverk, skytjenester og samarbeid på nett som vesentlig, forteller Olsen.

– I tillegg til at forskere som Tenopir er viktige for at vi skal vite mer om en av de viktigste brukergruppene for bibliotekene i UH-sektoren, vil for eksempel hennes liste over hva forskerne ønsker seg av utvikling videre være noe å merke seg for bibliotekene! Jo mer de ansatte i bibliotekene vet om brukernes atferd, ønsker og behov, jo bedre bibliotektjeneste er de i stand til å levere.

Annen del av seminaret med Carol Tenopir handlet om deling av forskningsdata, også et svært aktuelt tema nå. Hun deltar i et samarbeid med å kartlegge forskeres syn på deling av forskningsdata, og har mange interessante funn og betraktninger rundt både deling av data og bibliotekenes mulige rolle i dette omfattende feltet, mener Heidi Kristin Olsen.

Begge presentasjonene til Tenopir fra Oslomøtet, og presentasjonene hun holdt i Trondheim, er tilgjengelig på Nolugs hjemmeside: www.nolug.no

- Tekst: Odd Letnes, redaktør. Foto: Anette Andresen

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode