Nye Deichman: Et råbygg fullt av visjoner

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2017

 

BoB4 2017 1 Nye Deichmann 2 HOVEDBILDE

 

Det nye hovedbiblioteket i Oslo er foreløpig bare et råbygg i betong, men planene for innholdet er i ferd med å bli klare. Nye Deichman skal bli et lokomotiv, ikke bare for Oslo, men for hele Norge, mener konstituert biblioteksjef i Oslo, Knut Skansen.

Omgitt av 18 meter spunt ned i leira, pælet til fjell med 40-60 meter lange pæler, på en bunnplate av 60 cm armert betong, skyter Oslos nye hovedbibliotek i været. De tre sjaktene som skal bære Deichman Bjørvika ruver rundt oss. I en spektakulær og utfordrende byggeprosess, har Kultur- og idrettsbygg i Oslo støpt 20 meter i høyden på kun ti døgn ved hjelp av glidestøping.

– Glidestøping er en støpemetode hvor forskalingsformen jekkes opp mens det støpes slik at man får en kontinuerlig støp uten støpeskjøter, forteller vår guide fra AFConsult, Øystein Sandnes, og legger til for de teknisk interesserte: – Rundt forskalingsformen er det etablert en arbeidsplattform hvor det kontinuerlig blir jobbet med armeringsføringer, utstøping og montasje av nødvendige utsparinger og innstøpningsgods.

Miljøvennlig betong

Det nye hovedbiblioteket er hovedsakelig støpt i en miljøvennlig betong som fører til en reduksjon av Co2-utslipp på over 40 prosent sammenliknet med ordinært materiale. Når bygget står ferdig vil betongen inneholde cirka 4000 tonn armering, rundt regnet 2,5 millioner meter jernstenger, og fasadene vil dekkes av cirka 6600 kvadratmeter glass.

Vi vandrer på fuktige betonggulv mellom stumper av armeringsjern og planker og rør og arbeidsfolk i gule klær og hjelmer. Det regner ute, det er dystert her inne mellom den fuktige betongen. Men likevel, med skissene i bakhodet, er det ikke vanskelig å fornemme det arkitektoniske storslagne hovedkonseptet hvor det sentrale, sammenhengende bibliotekrommet strekker seg oppover i etasjene. Rulletrappene er allerede på plass da de ikke ville være mulig å få inn etter at veggene er reist. Sandnes opplyser som en kuriositet at bygget vil få 4000-4500 stikkontakter, så det burde ikke bli noe problem å lade en pc eller en mobiltelefon.

BoB4 2017 8 DertNyeDeichmann 2 Knut

 

Total reorganisering

Etter befaringen rusler jeg sammen med Knut Skansen (bildet over) bort til brakkeriggen ved Oslo Børs. Det begynner å bli fredags­stille, men det er på tide å fylle råbygget med innhold, vi slår oss ned over en kopp kaffe.

– Det er viktig i et så langt prosjekt å ikke forhaste seg, å ha is i magen. Det er noe erfaringene fra byggingen av Dokk1 i Århus har fortalt oss. Men vår historie i Oslo skiller seg fra Århus ved mye turbulens i lang tid, ja, gjennom flere tiår. Slikt er utmattende og demotiverende for en organisasjon. Selv om det fortsatt er lenge til åpningen, kan vi ikke vente lenger. Vi er derfor nå i full gang med en total reorganisering av hovedbiblioteket, som er tilpasset det nye biblioteket i Bjørvika.

– Er det vanskelig å tenke seg hvordan det skal bli i det nye biblioteket?

– Nei, for så vidt ikke, siden alt er planlagt ned i minste detalj, ja, helt ned på stol- og stikkontaktnivå. Bak dette ligger et gigantisk arbeid, og det har gjort det mulig å planlegge overgangen på en konkret måte, både når det gjelder innredning og innhold.

Den nye organisasjonen vil bli veldig forskjellig fra den man har hatt fram til i dag, forteller Skansen.

– Vi startet i 2015 med en kartlegging av funksjonene på Hammersborg, også forholdet mellom hovedbiblioteket og filialene. I korte trekk kan jeg si at hovedretningen på den nye organisasjonsmodellen handler om spesialisering og spissing, sier Skansen og utdyper:

Spesialisering og spissing

– På Hammersborg har vi hatt en modell hvor mange mennesker ofte har vært involvert i en arbeidsprosess, altså en svært bred arbeidsdeling. I den nye modellen vil vi spisse kompetansen og la færre mennesker håndtere de enkelte arbeidsprosessene. På denne måten blir funksjonene og tilbudene tydeligere, og de vil alle være et svar på publikumsbehovet. Det viktigste spørsmålet vi stiller, er: Hva er brukernes behov, og hvordan skal dette gjenspeile seg bakover i organisasjonen?

– Kan du gi noen konkrete eksempler?

– Vi har hittil operert med inne- og utetid, slik det er vanlig i mange bibliotek. Vi har fjernet disse begrepene. Vi sier i stedet at publikkumsarbeid er et arbeidsområde som krever en særlig kompetanse og spesialisering, i tillegg til motivasjon og ofte personlige egenskaper. Det samme kan vi si om samlingsutvikling. Det er ikke noe man gjør «på si», men en oppgave som krever en egen kompetanse. Et annet område kan være å planlegg og gjennomføre et arrangement, noe jeg mener krever en spesiell kompetanse som ikke nødvendigvis har en tradisjonell bibliotekfaglig forankring.

– Filosofien er enkel: Gjør du noe ofte og mye, så blir du også god på det. Hvis man sprer seg for mye, vil det lett føre til en utvanning av kompetansen. Alle slike omrokkeringer kan kjennes smertefulle fordi det bryter med tradisjonelle og trygge prinsipper for arbeidsdeling, men jeg tror det er en helt nødvendig vei å gå for å gi Oslos innbyggere et best mulige bibliotektilbud.

– Noen vil spørre om det er mulig å jobbe hele dager ute blant publikum uten å kunne trekke seg tilbake iblant.

– Jeg forstår spørsmålet, men jeg tror det handler om tilrettelegging. Jeg tror også at det vi nå gjør på dette området i Deichman, er noe vi vil se i stadig flere bibliotek i årene som kommer.

– Hva gjør dere med skranken?

– Skranken i seg selv er ikke viktig. Den tradisjonelle skranken skaper en unødvendig avstand, og vi kan ikke barrikadere oss. Jeg tror det viktigste er at den delen av betjeningen som er ute i front, er godt synlige og lett å finne for brukerne. Betjeningen må også ha sine verktøy innen rekkevidde for å kunne gjøre en god jobb. I Bjørvika vil vi løse dette gjennom en blanding av informasjonsøyer og personale som beveger seg rundt i lokalet, sier Skansen og legger til:

– Det er ikke lenger slik at det er vi som har all kompetanse, mens brukerne er de underlegne. I dag kommer brukerne til oss med mer eller mindre definerte behov. Bibliotekets betjening blir mer et slags vertskap som skal ta i mot brukerne og sørge for at de får tilfredsstilt sine behov på sine egne premisser. Den autoritative rollen, som mange kulturinstitusjoner har hatt, passer ikke lenger inn i en moderne bibliotekvirkelighet.

BoB4 2017 8 DertNyeDeichmann 3

 

Noe for enhver

Selv om hovedbiblioteket fortsatt er et råbygg av betong den dagen Bok og Bibliotek er på befaring, er planene for alle etasjene klare. Skansen begynner på toppen og gir en kort skisse av de enkelte etasjene: I femte etasje vil det være rom for fordypning, lesesal og stille arbeidsplasser. Her finner vi fagbøker av alle kategorier og slektshistorie, litteratur om Oslo og den opprinnelige Deichmansamlingen. Fjerde etasje vil bli et kunnskapsunivers for alle entusiaster, med samarbeidsplasser og kursrom. Etasjen vil også ha et eksperimentarium og fagstoff tilpasset alle kunnskapsnivåer. I tredje etasje vil «det digitale» stå i sentrum, med levende og nye medier, film, dataspill og musikk, digitale verksted, og dessuten tegneserier og eget område for populærkultur. Andre etasje blir viet fortellingen og vil romme skjønnlitteratur fra hele verden, kafé, uteservering og område for barn med opplevelser i ulike former. I første etasje vil vi finne torg og navigasjonspunkt med restaurant, lounge med magasiner og aviser, smakebiter fra hele biblioteket, kulturinformasjon for hele Oslo og en biblioteksbutikk. Og under det hele ligger lokalene for arrangementer og opplevelser: Kinosal for 70 besøkende, flerbrukssal (bildet over) for 250 personer og bar. Her vil også Deichmans historiske boksamling være tilgjengelig for selvbetjening.

– Hva blir det spesielt nye sett fra brukernes ståsted?

– For det første møter de mye mer plass både når det gjelder areal og sitteplasser. Boksamlingene vil stort sett være åpne og selvbetjente, mens på Hammersborg er 70 prosent i lukket magasin. Det vil derfor bli mye lettere å gresse på hyllene og lete etter både interessante og overraskende medier. En annen stor forskjell vil være et mye større antall møterom og arbeidsplasser, det vil være radioverksted, maker space, kino og en stor multifunksjonshall. I tillegg vil mange deler av arealet være så fleksibelt at de raskt kan gjøres om til utstillinger og arrangementer.

Kompetanse i fokus

– Hva gjør dere for å utvikle kompetansen hos de ansatte?

– Vi har allerede høy kompetanse innenfor litteraturformidling, samlingsutvikling og andre bibliotekfaglige kjerneoppgaver. Men vi må gi enkelte personer som jobber med dette, tid til spesialisering i stedet for å jobbe med alt mulig annet. I framtiden kommer det en del funksjoner i tillegg, for eksempel arrangementer, utstillinger og design. Dette er ikke tradisjonell bibliotekkunnskap, så på det området er det behov for spesialisering. Vi bygger på de som allerede er gode på dette, men henter i tillegg inn personer som har solid erfaring på området, og det er ingen krav om at personer med slik spisskompetanse, skal ha bibliotekfaglig bakgrunn.

– Et annet eksempel kan være IKT. Her har vi allerede god kompetanse på innhold i organisasjonen, men vi har likevel valgt å ansette en IKT-sjef med tung IT-kompetanse, som ikke kommer fra biblioteksektoren. Det samme gjelder kommunikasjonsområdet, hvor vi ganske nylig ansatte en kommunikasjonssjef med helt annen bakgrunn enn bibliotekfaglig. Ganske nylig har vi også ansatt en egen lys- og lydtekniker som også kommer «utenfra». Alt dette er viktig for å profesjonalisere organisasjonen på alle de områdene som vil bli viktige i et framtidig storbybibliotek.

– Samtidig kommer det sterke reaksjoner enkelte steder i biblioteksektoren når det ansettes ledere uten bibliotekfaglig utdanning.

– Disse debattene går ofte på feil grunnlag. Et bibliotek er til for innbyggernes del, for å gi dem muligheten til å finne kunnskap og informasjon og få kulturelle opplevelser som kan være med på å berike deres liv og gjøre hverdagen mer meningsfull. Tradisjonell bibliotekkompetanse er fortsatt viktige kjerneområder, men vi må tenke videre i framtiden. I det nye biblioteket trenger vi et bredt spekter av kompetanser. Å låse seg fast i en profesjonskamp, tror jeg er feil i forhold til å utvikle et bibliotek som skal møte brukernes forventninger i framtiden, sier Skansen og bruker Biblo på Tøyen som eksempel:

– Til Biblo på Tøyen søkte vi bevisst etter personer med andre erfaringer enn tradisjonelt bibliotekfaglige. Målet med Biblo på Tøyen er å spisse en bibliotektjeneste mot barn og unge på Tøyen, som er en bydel med stor andel av innvandrere og relativt lavt utdanningsnivå. Vi så etter personer med egenskaper og kompetanse som kunne gi et bibliotektilbud til disse brukerne. Samtidig skal vi ikke glemme at Biblo er en del av Tøyen filial, så den bibliotekfaglige kompetansen er i høyeste grad til stede.

Suksesskriterier 2025

– Hva vil suksesskriteriene for hovedbiblioteket i Bjørvika være i 2025?

– La meg først slå fast at vi ikke er et kulturhus, vi er heller ikke et litteraturhus. Vi er veldig opptatt av at Deichman er et folkebibliotek. Jeg håper derfor at hele Oslo oppdager biblioteket i Bjørvika. Filialene vil selvsagt være viktige, men likevel vil vi aldri kunne klare å levere det samme i filialnettverket som det vi kan levere av tjenester og tilbud i hovedbiblioteket i Bjørvika.

– Det viktigste for meg er at hele Oslo vil bruke det. Enkelte kritiske røster har fryktet at Nye Deichman første og fremst vil bli brukt av en liten gruppe ressurssterke mennesker. Det ville i så fall være et stort nederlag, og jeg tror ikke det vil skje. Jeg håper og tror også at det som skjer i Bjørvika vil spre seg ut i bydelsbibliotekene, slik at det blir et fruktbart samspill mellom hovedbiblioteket og filialene. Jeg tror vi allerede nå kan si at Biblo og de nye bibliotekene på Furuset og det kommende biblioteket på Stovner, ikke ville blitt realisert om det ikke hadde vært for alle de de tankene og de perspektivene som har blitt utløst av prosessen rundt hovedbiblioteket, sier Knut Skansen og avslutter:

– Og ikke minst håper jeg at bibliotekbruken i Oslo kommer opp på et anstendig tall i forhold til andre store bibliotek i Norge eller i Norden. Oslo ligger i dag dessverre altfor lavt på statistikken, det er et mål at det nye hovedbiblioteket skal få kurven til å skyte i været.

-- Av Odd Letnes, redaktør, og Trond Isaksen (foto)

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode