Nytt BIBSYS, akterutseilte folkebibliotek?

. i kategorien Nr. 5 - 2011

bibsys_logo.jpg_thumbnail

 

Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Av førsteamanuensis Tor Arne Dahl[1] og og høgskolelektor Unni Knutsen, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

I Bok og Bibliotek nr. 3/2011 etterlyser Hans Martin Fagerli mer omtale og interesse for den nye systemløsningen til BIBSYS. Vi har også savnet en debatt, og vil i denne artikkelen vise de store konsekvensene systemskiftet kan få for det bibliografiske arbeidet i Norge.

Vår bekymring er at vi kan ende opp med et klasseskille mellom medlemsbibliotekene i BIBSYS og resten av sektoren – i særdeleshet folkebibliotekene. Gjennom overgangen til nytt biblioteksystem vil deltakerne i BIBSYS-samarbeidet bli del av et dominerende bibliotekteknologisk miljø. De vil derfor kunne gjennomføre endringer i takt med den internasjonale utviklingen. Nasjonalbiblioteket, med sitt koordinerings- og standardiseringsansvar for det bibliografiske arbeidet i Norge, er én av BIBSYS-institusjonene som vil nyte godt av dette. Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Det nye BIBSYS-systemet, utviklet av OCLC[2], tvinger fram bruk av MARC 21 (eller mer spesifikt OCLC-MARC) som utvekslingsformat, slik Fagerli påpeker. Allerede i dag – to år før lansering – påvirker dette valget samarbeidet mellom de norske biblioteksystemleverandørene. Fra 1998 har de gjennom NorZIG-gruppen[3] arbeidet for teknologisk sømløshet. Uten dette samarbeidet ville ikke Bibliofils Samsøk® kunne virke på tvers av biblioteksystemene i Norge. NorZIG har i alle år vært et harmonisk og ukontroversielt samarbeidsorgan, men nå begynner samarbeidet å slå sprekker. Alle systemleverandørene har hittil (mer eller mindre) vært i stand til å utveksle data i NORMARC[4]. BIBSYS sier at de fra 2013 ikke vil prioritere NORMARC-støtte. Bibliofil, som er den største systemleverandøren i folkebibliotekene, mener at BIBSYS med dette bryter både med grunnlaget for selve samarbeidet og Nasjonalbibliotekets vedtak om nasjonalt utvekslingsformat[5].

Nasjonalbiblioteket er også representert i NorZIG. Som medlem i BIBSYS og som et koordinerende organ vil de komme i en klemsituasjon. Denne bør de komme seg ut av.

Den norske katalogkomité er Nasjonalbibliotekets rådgivende organ innenfor katalogisering (herunder MARC-formatet) og bruk av bibliografiske data. I oktober 2004 overleverte komiteen en utredning om et framtidig nasjonalt utvekslingsformat. I 2007 fattet Nasjonalbiblioteket, på bakgrunn av råd fra komiteen, følgende beslutning: «Etter anbefalinger fra Den norske katalogkomité og Norsk Digitalt Bibliotek-Rammeverks-prosjektet, har Nasjonalbiblioteket besluttet å gå over til MARC 21 som nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data. Beslutningen er også basert på enighet med de norske systemleverandørene».

Det viste seg imidlertid snart at enigheten mellom aktørene var temmelig skjør. For eksempel hadde vedtaket ikke tatt høyde for de viktige prinsipielle forskjellene mellom bruk av MARC-format som henholdsvis registrerings-, lagrings- og utvekslingsformat. Det ble etter hvert klart at norske systemleverandører ikke ønsket MARC 21 som registreringsformat. Dermed måtte partene gå en ny runde. Nasjonalbibliotekets siste vedtak fra 2009 lyder som følger:

«1) Både NORMARC og MARC 21 kan benyttes til utveksling av bibliografisk informasjon i Norge.

2) NORMARC vedlikeholdes fortløpende ved behov, ifølge endringer i MARC 21 og innspill fra bibliotekmiljøene og systemleverandørene i Norge.

3) MARC 21 benyttes ved utveksling med utlandet og mellom norske bibliotek som ønsker å utveksle informasjon i dette formatet.

4) Nasjonalbiblioteket har ansvar for konverteringstabeller mellom NORMARC og MARC 21 begge veier, og sørger for verktøy for konvertering til bruk for systemleverandørene.

5) MARC 21 oversettes ikke til norsk.»

Punkt 4 har i liten grad vært fulgt opp, til tross for at samarbeidsorganet mellom de norske systemleverandørene har etterspurt ikke bare konverteringstabeller, men også verktøy for konvertering. Nasjonalbiblioteket har nå omsider kommet i gang med dette arbeidet.

Etter vår mening har Nasjonalbiblioteket fattet et Ole Brumm-vedtak om MARC-formatene: ja takk, begge deler. Dette er ikke særlig framtidsrettet. Dessuten er verken økonomiske eller administrative aspekter tilstrekkelig vurdert. Katalogkomiteen har også noe ensidig vurdert de faglige ulikhetene mellom formatene, og etter vårt syn lagt for sterk vekt på tap av funksjonalitet. Innskrenkinger i sorteringsmulighetene, mindre funksjonalitet for flerbindsverk samt registrering av ISBD-skilletegn har vært lagt fram som ankepunkter mot MARC 21. Komiteens hovedkonklusjon er at MARC 21 er et grunnere og dårligere metadataskjema enn NORMARC.

Denne vurderingen framstår som litt merkelig, ettersom MARC 21 er ansett som tilstrekkelig for størstedelen av det vestlige bibliotekmiljøet, inkludert land med langt større bibliografisk produksjon enn Norge. Våre naboland Sverige og Finland har begge forlengst erstattet sine nasjonale formater med MARC 21, og lever godt med det. I over hundre år har Norge fulgt (anglo-)amerikanske standarder som Dewey og katalogiseringsreglene. Vårt eget NORMARC-format er basert på USMARC, forløperen til MARC 21. Det er derfor i tråd med norsk tradisjon at BIBSYS – og dermed også Nasjonalbiblioteket – nå går over til MARC 21. Nasjonalbiblioteket bruker for øvrig allerede MARC 21 både i WebDewey-arbeidet og i det nasjonale autoritetsregisteret som er under utvikling, så formatet er allerede i bruk. Når BIBSYS-bibliotekene går over til MARC 21 uten at det skaper synlig debatt verken i medlemsinstitusjonene eller hos Katalogkomiteen, er vel ikke formatet så problematisk likevel? Dessuten: Hvis MARC 21 er godt nok for Nasjonalbiblioteket, hvorfor skulle det ikke være bra nok for folkebibliotekene?

Det bibliografiske arbeidet er grunnleggende annerledes i dag enn for et par tiår siden. Metadata er mer utbredt enn noen gang tidligere, men MARC-formatet klarer ikke å levere bibliotekenes data slik at andre kan dra nytte av dem uten betydelig innsats. Den teknologiske utviklingen har marginalisert bibliotekenes katalogdata til webens periferi. Der bibliotekene tidligere var ledende, framstår helt andre dominerende aktører. Library of Congress har derfor satt i gang arbeidet med å erstatte MARC 21. Selv om det ikke er avklart hva som kommer i stedet, peker mange mot datastrukturer som er tilpasset lenkede data på den semantiske weben. Spesielt viktig er identifikatorer og maskinlesbare relasjoner, som ikke finnes i MARC i dag.

Dette betyr at MARC 21 slett ikke er endestasjonen for norske bibliografiske data. Heller ikke dagens katalogiseringsregler er tilpasset webens infrastruktur, og er for tiden under revisjon. Ved å være deltakere i et internasjonalt fellesskap, vil BIBSYS-bibliotekene raskere kunne ta del i de store endringene som vil komme. De norske folkebibliotekene vil derimot måtte gå gjennom flere trinn for å ta igjen forspranget til BIBSYS-bibliotekene. Dette vil være både kostnads- og tidkrevende. Konverteringsarbeidet vil i praksis måtte gjøres lokalt hos de norske systemleverandørene, mens BIBSYS-bibliotekene i stedet kan benytte internasjonale standardverktøy. Hvorfor ikke demme opp for klasseskillet allerede i dag?

Vedlikehold av NORMARC krever også ressurser. Selv om Nasjonalbiblioteket utvikler de etterspurte konverteringsverktøyene mellom NORMARC og MARC 21, vil det i tillegg være stadige datatap ved utveksling av poster mellom systemer som benytter ulike formater. Da er det bedre å ta kostnadene én gang for alle ved å velge MARC 21 som nasjonalt registrerings- og utvekslingsformat. Det vil også skape et sunnere marked for bibliotekteknologiske løsninger i Norge, ettersom også større internasjonale aktører kan tilby sine tjenester.

Vi mener at interessemotsetningene i NorZIG er uttrykk for et mer omfattende problem. Så lenge Nasjonalbiblioteket ikke fungerer som bibliografisk koordinator, utkjempes kampene om dataformat mellom systemleverandører med klare markedsinteresser. Institusjonen bør være mer synlig som koordinerende organ, slik at biblioteksektoren kan møte framtiden samlet. For oss ser det ut til at Nasjonalbiblioteket først og fremst er opptatt av sitt interne bibliografiske arbeid. Vi savner en overordnet nasjonal, bibliografisk strategi utviklet i samråd og dialog med de norske bibliotekene. Den norske katalogkomité er for tett tilknyttet Nasjonalbiblioteket til å kunne representere bibliotekenes interesser. Heller ikke de norske systemleverandørene bør legge premissene for det bibliografiske arbeidet slik vi ser det i dag.

Virkningen av de sprikende vedtakene om framtidig MARC-format har vært svært uheldig og bremset et nødvendig fornyingsarbeid. De uklare beslutningene har skapt splid mellom systemleverandørene. Samtidig har konsekvensene av BIBSYS’ og Nasjonalbibliotekets overgang til MARC 21 knapt nok blitt diskutert offentlig. Katalogkomiteen arbeider tvert i mot ufortrødent videre med å «lappe» på NORMARC-formatet. Slik situasjonen er i dag, er det for vår del åpenbart at MARC 21 må velges som et (midlertidig) nasjonalt format så snart som mulig. Dette kan virke kostnadskrevende i øyeblikket, men vil på lang sikt gi store faglige gevinster.

BIBSYS-medlemmene ruster seg nå for framtiden, mens folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor dette samarbeidet blir hengende etter. Er det slik vi vil ha det?

 

FAKTA

- MARC (MAchine Readable Cataloging) er et format som primært brukes ved datautveksling av bibliografiske poster, men i praksis også til registering og lagring i biblioteksystemene.
- Det finnes ingen «ideell» versjon av MARC, bare ulike varianter.
- MARC 21 er den mest utbredte MARC-varianten internasjonalt.
- NORMARC er vår nasjonale MARC-variant, basert på USMARC, forløperen til MARC 21.
- Konvertering av data mellom ulike MARC-varianter fører til informasjonstap.
- Nasjonalbiblioteket vedtok i 2007 å erstatte NORMARC med MARC 21 som nasjonalt utvekslingsformat.
- Vedtaket ble omgjort i 2009 på grunn av misforståelser om hva det tidligere vedtaket innebar.
- BIBSYS er det største biblioteksystemet i universitets- og høgskolesektoren, og erstatter sitt egenutviklede system med en nyutviklet løsning fra OCLC i 2013. De tar samtidig i bruk MARC 21, og vil ikke lenger støtte NORMARC.

 


[1] Også leder av NorZIG

[2] Online Computer Library Center

Norsk Z39.50 InteresseGruppe, http://norzig.no/.

[4] Det gjeldende nasjonale utvekslingsformatet for bibliografiske data.

Se særlig to meldinger fra Ola Thori Kogstad i arkivet til NorZIGs e-postliste: http://www.bibsyst.no/norzig/0279.html og http://www.bibsyst.no/norzig/0293.html

 

Kommentarer   

0 #19 Fagbibliotekar 17-02-2012 11:21
Hvorfor kan man ikke bruke en DELmengde av et katalogiserings-system - slik man bruker en delmengde av et klassifikasjonssystem?

Både f.eks. Dewey og UDK er store, men man bruker jo bare de delene man har materiale om. Resten står pent i tabellen sin.

Så lenge man er enige om én måte å katalogisere en detalj i et gitt element, burde det gå greit. Problemet oppstår dersom man har flere måter å gjøre det på. Jeg oppfatter diskusjonen dithen at vi i dag har flere MARC-dialekter som overlapper hverandre. Det er døden i en IT-verden hvor alt må være entydig...

Forøvrig synes jeg det er rart hvis ikke store bibliotek også har behov for å skille (og søke på) dokumenttyper!
Siter
0 #18 Kjersti Feiring Myrtrøen 14-12-2011 08:01
Folkebibliotekene har rikere katalogdata enn de fleste fagbibliotek. For folkebibliotekene er det f. eks. viktig å kunne søke på en bestemte dokumenttyper (eks. språkkurs,digikort, dataspill), aldersgrupper, brukergrupper og aldersgrense for filmer – opplysninger som vanligvis ikke finnes i fagbibliotekene. BS legger også kontrollerte, autoriserte emneord på alle fagbøker og mange skjønnlitterære bøker. Folkebibliotekene har derfor også et svært godt utgangspunkt for emnesøk i sine kataloger.
Om dataene legges i Normarc eller Marc 21 kan ikke være så viktig, bare de legges strukturert i egne felt slik at de kan konverteres til andre systemer. BS sender hver dag data til Bibsys som er konvertert fra Bsmarc til Bibsysmarc – det er ikke problematisk.
Vanskelig blir det først når et av marc-formatene ikke har felt til å ta imot data som vi mener vi trenger i folkebibliotekene. Ved gjennomgangen av Marc21 kontra Normarc så vi at Marc21 ikke var bedre for folkebibliotekene enn Normarc. Tvert imot er det data som vi ønsker å bruke i folkebibliotekene som er vanskelig å plassere i felt i Marc21. En overgang fra et format til et annet er kostbart. Er folkebibliotekene villige til å betale for overgang til et nytt format som ikke gir bedre gjenfinningsmuligheter og som kanskje bare skal brukes i en overgangsperiode?
Siter
0 #17 Hans Martin Fagerli 13-12-2011 11:57
Dette er en interessant problemstilling som dessverre ikke har gått på et høyere nivå i vårt biblitoekhierarki. Ev har vi ikke hørt noe til den. MARC21 eller ikke, er jeg ikke spesielt opptatt (eller oppdatert) av. Standarder kommer og går. Da UBO oversatte USMARC til NORMARC ca 1970, var dette de facto vår standard. Likevel etablerte BIBSYS en variant, og likedan gjorde egentlig "alle", også internasjonalt. Gjentatte konverteringer gir tap av tap, også denne gangen. Da man etablerte NORMARC forutsatte det også endring av katalogreglene til AACR. Samtidig med de øvrige nordiske land. Datafolkene i LIBRIS ga svenske bibliotek 3 mndr på å gjøre det i 1969. Jeg tror vi alle brukte rundt 10 år. Meget kostbart, men ingen har interessert seg for kostnadene, verken da eller senere.

Jeg tviler en god del på at folkebibliotekene har noe å tjene på å følge med inn i Bibsys. Teknologisk sett er det Bibsys som ligger etter deres systemer i dag, og vi har ingen garanti for at nye Bibsys blir teknologisk overlegent. Til det har f.eks. Bibliofil, som er det dominerende system i folkebibliotekene, alltid klart å modernisere sitt system og sin drift hurtigere enn vi i UH-sektoren har vært vant til. Vi har fått den første utsettelsen av OCLC-systemet til Bibsys, og det kan ikke være spesielt hyggelig. Jeg kan nesten vedde på at det nye systemet ikke kommer i drift i 2013 som planlagt. I forhold til folkebibliotekenes omfang av utlån som er ca 6 ggr den i Bibsys - og da regner jeg med alle fagbibliotekene, burde dessuten folkebibliotekene ha deltatt i selve valget av system da det ble foretatt. Da hadde det forøvrig vært en anledning til å tenke ett nasjonalt biblitoeksystem, men det later til at dette ikke var noe tema. Hvor var ABM-utvikling?

Forøvrig mener jeg at biblioteksystemene fortsatt har et stort problem som overgangen til digitale kataloger skapte. Det handler om fravær av fungerende emneordssystemer. Dette er spesielt synlig i Bibsys - som tillot et mangfold av lokale systemer, med den følge at man ikke kan foreta noe effektiv søk på emne i dag. Situasjonen er heller ikke spesielt god i folkebibliotekene selv om man her i alle fall har anvendt et felles klassifikasjonssystem - Dewey. Den gangen jeg selv var med og utviklet de første systemene, het det at ordsøk ville kompensere for dette. Bibliotekfolket var muligens ikke spesielt opptatt av emnekatalogene, og vi var sjeleglad for å slippe å løse utfordringene rundt slike systemer. De var ikke av det enkle slaget. Konsekvensen har blitt at biblioteksystemene i hovedsak er konstruert for rent bibliotekariske formål - oppgaven med å beskrive dokumentene bibliografisk. Viktig, men for brukerne av mindre betydning tør jeg påstå. Derfor er heller ikke de digitale bibliotekkatalogene brukernes førstevalg på søk etter litteratur innenfor et gitt emne. For brukerne er bibliotekkatalogen først og fremst et system for forvaltning av utlån. Her er det også overraskende at ingen bibliotekforskere så langt har gått inn problematikken rundt emnebaserte søk, og hvordan slike fungerer eller ikke.

På denne bakgrunnen er det egentlig både overraskende og dristig at Bibsys satser i en høyst konvensjonell retning.
Siter
0 #16 Unni Knutsen 12-12-2011 14:08
MARC-formatet stammer fra en tid da katalogkortet fremdeles rådde grunnen. I den første tiden MARC-formatet var i bruk ble det ofte ikke brukt som utvekslingsformat, men som verktøy for å trykke katalogkort eller papirbaserte bibliografier.

MARC-formatet understøttet AACR- (senere AACR2-) regelverket. Det innebar at man videreførte en praksis som skyldtes plassproblemer på katalogkortene (som rule of three-regelen).

Samtidig åpnet MARC-formatet for utvidet koding og dermed også bedre avgrensings- /statistikkmuligheter. Disse mulighetene er i varierende grad utnyttet av biblioteksystemene.

Nåværende katalogregelverk legger vekt på katalogisering av manifestasjoner, med begrensede muligheter for å identifisere sammenhenger mellom dokumenter eller klart uttrykke de fire nivåene i Funksjonskrav for bibliografiske poster (FRBR): verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar.
Siden regelverket kodes i MARC, finnes disse begrensningene også i MARC-formatet.

MARC-formatet er likeledes preget av dataredundans i stor grad, et stort problem i "dataverdenen".

MARC-formatet ble utviklet for bøker og ble senere utvidet til andre medier. Det har vært forbausende slitesterkt. Det er ikke mange format som oppnår en alder på over 40 år.

Det finnes mange produsenter av bibliografiske data som vi ønsker å samarbeide med. Da må vi kunne utveksle data i samme format som dem. Omvendt ser vi at våre data er veldig interessante for omverdenen, men at "innpakningen i MARC" er et uoverstigelig hinder for bruk. Av hensyn til samarbeid og av hensyn til vår egen tjenesteutvikling på web må vi bruke formater som er født på weben og en del av weben.

Sett i denne konteksten må MARC dø. Dersom biblioteksektoren fortsetter å bruke MARC fordi det fungerer som rent utvekslingsformat bibliotekene imellom, vil bibliotekenes katalogdata bli mer eller mindre irrelevante for omverdenen.


Hilsen

Unni Knutsen
Siter
0 #15 Knut Hegna 10-12-2011 17:35
Unni Knutsen skriver:

"At Library of Congress har besluttet å gå bort fra MARC 21 er et klart uttrykk for at dette formatet IKKE fungerer godt nok for biblioteksektoeren. "

Kan du utdype dette faglig?
Siter
0 #14 Kjersti Feiring Myrtrøen 09-12-2011 12:54
På siste møte i Katalogkomiteen ble det bestemt at 019$b skal tas inn i Normarc. Folkebibliotekene bruker disse kodene til å få fram viktig informasjon om dokumenttype - noe som ikke er mulig å få fram på annen måte.
Siter
0 #13 Bibliotekar 09-12-2011 12:03
Hvorfor kan ikke folkebiblioteksektoren henge seg på Bibsys og bli et OCLC-bibliotek med en gang? Hvorfor gå så mange omveier og møte så mange samarbeidsproblemer både på det tekniske og det organisatoriske planet?
Siter
0 #12 Magnus Enger 09-12-2011 11:33
Sitat fra Kjersti Feiring Myrtrøen:
Det er ikke riktig at Biblioteksentralen har sitt eget MARC-format. BSMARC er en delmengde av NORMARC.


Bortsett fra 019$b "Dokumenttype" som ikke er definert i NORMARC, men i BSMARC, da...

019 i NORMARC: http://www.nb.no/normarc/010-049.5.php#informasjonskodefelt

BSMARC: http://www.bibsent.no/pdf/bsmarc_utgave_3_8_2008.pdf se side 12 i PDF-fila

Det kan se ut for at BS eller noen andre på ett eller annet tidspunkt mente at presisjonsnivået i NORMARC ikke var tilstrekkelig høyt? ;-)

Hvis BS ser på BSMARC som en delmengde av NORMARC hadde det vært interessant å høre hvorfor 019$b ble lagt til som en proprietær utvidelse av NORMARC. Prøvde man å få det innarbeidet i NORMARC-standarden uten å nå frem?

Magnus Enger
libriotech.no
Siter
0 #11 Kristin Røijen 09-12-2011 11:15
Hva kan være bedre enn entydige data? Det er dette som skapes via NORMARC og MARC21-formatene. For å forvirre noen enda mer, finnes også BIBSYS-MARC. Alle disse "dialektene" er skapt for å forenkle det store MARC21.

Noen ganger kan spesielle nasjonale data komme inn og berike standarder - men det krever sjekkinger av mange slag. Så vidt jeg vet (fra Roy Gundersen) er BIBSYS i ferd med å utvikle noe som Worldcat kan bruke. Dette er veldig viktige saker - som brukere bør vite lite om.

- Så vidt jeg vet, er forskjellen blant annet at du har 5 felter til registrering i MARC21 i stedet for BIBSYS-MARC's 3 felter. For eksempel har forfatter som regel kode 100 i BIBSYS-MARC, og 10010 i MARC21 (vil jeg tro).

- Jo bedre koding du har av data, jo lettere kan de riktige elementene spille sine roller. Derfor fikk vi XML som ble videreutviklet fra HTML. Egentlig er "hardkoding" noe vanlige mennesker tenker lite over - men bare tenk på sportsdata! Der forlanger vi mer og mer - nå har det til og med kommet små filmer av sprotsutovere på skøyter og ski på TV, der de står med sine luer på. Det bygger på koding, det! Tall på tall.

Et enkelt liv blir det når man gjenfinner alt! - Men det krever også hardt arbeid av våre kvinner og menn!
Siter
0 #10 Kjersti Feiring Myrtrøen 09-12-2011 11:14
Det er ikke riktig at Biblioteksentralen har sitt eget MARC-format. BSMARC er en delmengde av NORMARC.

Kjersti Feiring Myrtrøen
BS
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode