Olsen-syndromet

. i kategorien Nr. 4 - 2010

leder-11«Dagens desidert dummeste hittil! Alle mytene om «hva en professor er» ble plutselig veldig tydelige her!  Grow up Kai Olsen, ikke grav deg ned!»

 

Utbruddet er signert «roger» og det er et svar på professor Kai A. Olsens utspill i Aftenposten 13. august. Det kom flere kommentarer til Olsens innlegg på Aftenposten.no, på Biblioteknorge-lista summet det naturlig nok en del de nærmeste dagene, og NBF-leder Ingeborg Rygh Hjorthen rykket ut og mente at det Kai A. Olsen vil legge ned, er gårsdagens bibliotek: «Jeg føler virkelig det er gårsdagens bibliotek og bibliotekarer han skriver om og ikke virkeligheten i dag.»

Når jeg leser innlegg av den typen Olsen lot publisere i Aftenposten, tenker jeg to tanker. Først tenker jeg at dette er Olsens syn på biblioteket, dette er hans erfaringer, dette er hans spådommer om framtida. Jeg tar ham på alvor, prøver å forstå hva som ligger bak og tror ikke han er ute etter å lage unødvendig bråk eller bare pusse sin egen glorie.

Den neste tanken handler om motvekt. Thomas Brevik spør på Biblioteknorge-lista: «Skal vi bare stå passive og ta imot slike useriøse innlegg som får plass i riksdekkende media?» (14.8.). Jeg tror ingen i biblioteksektoren liker å bli sittende med henda i fanget og bare ta i mot innlegg av Olsen-typen. Olsens innlegg er en direkte trussel mot hele biblioteksektoren.

Det er klart vi skal reagere! Men på hvilken måte? Debattinnlegg hvor kruttet består av insisterende gjentakelse av hvor suveren biblioteksektoren er og hvor grovt Olsen har misforstått, tror jeg ikke fører fram. De preller av som hagl på en paraply. Jeg tar meg selv i å gå i samme fella selv og må stadig passe meg for ikke å bare bli som Carsten Byhring i den berømmelige sketsjen, hvor refrenget lyder: «Er’u ikke enig? Er’u idiot du ’a!»

Sinne er ok som en drivkraft, men ikke som selve strategien. Jeg tror strategien heller bør være å samle fakta og overbevisende argumenter. Hvor mange bruker bibliotekene i UoH-sektoren? Hva gjør de der? Finnes det noen kvalitative analyser hvor brukerne forteller hva de opplever som viktig ved å ha et bibliotek i nærområdet? Engasjerende formidling av fakta som underbygger bibliotekets viktighet, har nok langt større kraft enn utelukkende å hevde vår fortreffelighet.

Man kan ikke vedta gode tider på Stortinget, heller ikke i biblioteksektoren. Man kan heller ikke ta for gitt at alle i samfunnet umiddelbart ser betydningen av biblioteket i en tid hvor brukerne blir mer og mer selvhjulpne på stadig flere områder. Det må formidles og det på en mer overbevisende måte enn å karakterisere motstanderne som dumme. For jeg tror Ragnar Audunson har rett når han skriver på s. 24-25 i Bok og Bibliotek nr 4/2012:

«Det kan hende Kai Arne Olsen peker på noe fundamentalt som bibliotekfeltet bør diskutere grundig, så man ikke går som søvngjengere inn i katastrofen.»

(Leder i Bok og Bibliotek nr 4/2012)

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode