Onkel Lauritz er på video

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt 11På midten av 1990-tallet sang Jan Eggum om hvordan verden var ute av lage: Kor e alle helter hen?  Drømmene var gått i dass – og nesten verst av alt: onkel Lauritz var på video!  Det var et sjokk av modernitet, skriver Lars Egeland i sitt andre reisebrev fra Det 75. norske bibliotekmøte i Tromsø.

Men siden den gang har filmen gått fra datidas moderne magnetbånd til CD-en og DVD-en og nå til strømmetjenestene Vil det samme skje med bøkene, spurte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre retorisk torsdag morgen på sitt plenumsforedrag på Det 75. norske bibliotekmøtet.

Han svarte sjøl et klart NEI. - Det har ikke skjedd til nå, og bøkene vil være i bibliotekene i 50 til 100 år framover. Vi kan dele bibliotekets mediebestand i to, mente Myhre. - Den delen som er klassifisert etter Dewey vil i stor grad bli digital, mens den delen som ordnes alfabetisk – skjønnlitteraturen – i stor grad vil forbli på papir. Alt som har vært basert på kunnskap går mot det digitale, men ikke som ebok, men til ressurssider på nettet. Store norske leksikon kommer ikke ut som ebok, men er tilgjengelig som oppslagsverk på nettet.

Digitaliseringas viktigste funksjon for bibliotekene er ikke i form av bøker, men i form av katalogene, mente Myhre. 427 ikke-digitale bibliotek trenger hver sin kortkatalog. 427 digitale bibliotek kan klare seg med én felles digital katalog. Derfor lanserer Nasjonalbiblioteket tjenesten Biblioteksøk sammen med helt nye nettsider for NB 1. oktober: Der vil fokuset ikke være på bibliotekaren, men på sluttbrukeren, den vanlige innbygger i Norge, fortalte Myhre.

- Det er gitt ut 492.000 titler i Norge som aldri vil bli gitt ut som ebøker, sa Myhre. - For 10 år siden bestemte Nasjonalbiblioteket at alle disse utgivelsene skulle digitaliseres. Våren 2017 vil alle bøker som er gitt ut i Norge være ferdig digitalisert av NB. Det er altså ikke forlagene, men Nasjonalbiblioteket som er den store kraften for digitalisering i Norge. Bøkene vil bli gjort tilgjengelig i strømming. Det betyr at alt det skrevne vil være tilgjengelig digitalt. Det betyr også at alle skrevne ord i Norge vil være søkbare, det er en enorm kilde for forskere. Alle bøker utgitt fram til år 2000 vil bli tilgjengelig for alle i Bokhylla.no.

- Vår prioritet er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til alt hjemmefra. Det er prioritet nr 1. Prioritet nr 2 er tilgang via UH- og folkebibliotekene. Prioritet nr 3 er bare tilgang i NB. Det er ikke teknologien som avgjør hvor bred tilgangen blir, det er det lovgivninga som avgjør, sa Myhre. Han mente at folk vil venne seg til å bruke NBs baser hjemmefra og at de da vil akseptere å måtte gå til biblioteket for å få tilgang til hele teksten eller hele boka.

Myhre avslutta med en bredside mot Google.

- Folk flest vet ikke at Google er korrupt. Snart er hele den første treffliste-sida i Google kjøpt av andre som vil pushe innholdet sitt, eller innholdet er tilpassa av Google for at de vil at vi raskt skal komme tilbake til sidene deres. Fordelen med bibliotekene er at vi ikke er korrupte, avsluttet han.

Dagens andre plenumsesjon ble presentert av Universitetet i Tromsø. Den handlet om digital danning og fokus på informasjonskompetanse. Helene Andreassen og Mark Stenersen snakket om at det tar tid å bli en informasjonskompetent informasjonssøker. Men veien dit er en god investering. Veien handler om å tilegne seg de akademiske verdiene som bør råde på et universitet. Feil, uærlighet, snarveier kan få store konsekvenser. De akademiske verdiene handler om frihet, nysgjerrighet, kreativitet, ærlighet og kritisk tenking. Dette er kjerneverdier som må være en del av utdanninga på et universitet – det handler i stor grad om det bibliotekarer har kalt informasjonskompetanse.

Universitetsbiblioteket i Tromsø har utviklet nettkurset iKomp som er gratis og åpent tilgjengelig for alle. De opplever nå at flere og flere utdanninger tar dette nettkurset inn som en del av sitt arbeidskrav til studentene. Kurset tar opp ferdigheter som studenter bør kunne, slik som å kunne henvise korrekt til kilder. Men like viktig er det å forstå hvorfor det er viktig å følge regler for kildehenvisning. Hvorfor er det viktig å lese kritisk. Kunnskap på dette området bidrar også til bedre læring, mente Andreassen og Stenersen.

Nestleder i Studentparlamentet i Tromsø, Emil Ellefsen, imponerte med klare meldinger og en profesjonell framføring. Han er en av de nye studentene som har vært vant med PC-bruk, digital eksamen og digitale læremidler på videregående skole. Da ble universitetet et tilbakeskritt. Han er derfor en av de studentene som krever mer digitalisering for å bedre tilgjengeligheten – ”Netflix er hverken best på pris eller utvalg, kun på tilgjengelighet, men det er nok,” sa Ellefsen - relevans og engasjementet i studiene. Den tradisjonelle forelesninger er ikke død, men den kan bli supplert med filmopptak og podkaster, mente han. Når det gjelder ressurser og informasjonsflyt var han fornøyd med UiT – ikke minst med det store utvalget Open Access-ressurser. Men forbedringspotensialet er å få digitale løsninger ikke bare her og der, men i alle ledd!

Robert Greiner som er politisk rådgiver i fylkeskommunen, snakket om bruk av sosiale medier. Husk på at Facebook er større enn NRK som nyhetsformidler, sa han. Sosiale medier kan brukes til å menneskeliggjøre biblioteket. Husk at det er følelser som engasjerer, mer enn tørre fakta. Vær en historieforteller, ingen påtrengende salgsmann, var hans oppfordring.

Etter plenumssesjonene var det lunsj og deretter to omganger med parallell-sesjoner. Sjøl deltok jeg på Universitetet i Bergens sin sesjon om nye kompetansebehov i fag og forskningsbibliotek. Almuth Gastinger fra NTNU presenterte en undersøkelse hun hadde gjort sammen med Ane Landøy fra UiB, om bibliotekarenes kompetanse på opphavsrett. Den viste at det er et sterkt behov for økt kompetanse, både på hvilke regler som gjelder i Norge og hvilke regler som gjelder internasjonalt. De som hadde svart på undersøkelsen trodde ikke løsningen var konferanser, men delte seg i tre: Det som trengs er elæring på opphavsrett, workshoper eller rett og slett et sted å konsultere ved behov. - Skal mangelen på kompetanse på opphavsrett løses på det enkelte bibliotek, eller tar Nasjonalbiblioteket, Bibliotekforeningen eller bibliotekarutdanninga ved HiOA ballen, spurte Gastinger.

Karin Rydvig fra UiB snakket om hva som kreves av den digitale bibliotekaren: Kompetanse på Open Access, opphavsrett, lisenser, metadata, bibliometri. Hun sa at Universitetet i Bergen har som mål å være den fremste UH-institusjonen på digital bruk i Norge. De også, tenkte jeg.

Bibliotekdirektør Johanne Raade fra UiT snakket om omorganiseringa ved biblioteket der man var gått fra en inndeling etter geografiske bibliotek, til en funksjonsdeling med to avdelinger: Avdeling for publikumstjenester og Avdeling for samlinger. Det har medført at folk får en mulighet til å fordype seg og utvikle tjenestene bedre, mente hun – selv om hun innrømmet at ikke alle var like enige om at det var et framskritt.

Idunn Bøyum fra bibliotekutdanninga ved HIOA snakket om kravet fra praksisfeltet til utdanningen: Lag gryteklare bibliotekarer som smaker godt! Hun påpekte at utdanninga egentlig er laget for å passe 19-åringer som kommer fra videregående, mens en stor del av studentene nå har både en bachelor og en master før de begynner på bibliotekstudiene.

Da syntes jeg at jeg hadde hørt nok om fagbibliotek, så på den siste parallelsesjonen valgte jeg «Joikens frie natur» som var et seminar i regi av Sametinget. Her var det foredrag om joik, og ikke minst fikk vi høre joik. Det var joiker og leder i Sámi juoigansearvi/joikernes forening Biret Ristin Sara som joiket sin far og mor og forfatter Rawdna Carita Eira som arbeider ved Samisk Nasjonalteater i Kaitokeino. Rawnda Carita sa at selv om man regner samisk litteratur som en ung litteratur, så er det teorier om at gamle dikt som Voluspå opprinnelig er en samisk-joike-tekst.

Rawnda Carita jobber nå med å lage en samisk opera. - Opera og joik ligner på hverandre, de er begge avhengig av kompakte tekstlinjer, sa hun.

-- Av Lars Egeland.

(Egeland er Læringssenterdirektør for Høgskolen i Oslo og Akershus og nestleder i Norsk Bibliotekforening. Han skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.)

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode