Retten til å e-lese

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt 11(Nürnberg, 29.5.2015) «To kvinner overtar ledelsen i yrkesforbundene for bibliotek» var førstesideoppslaget i dagens utgave av kongressavisa som gis ut her på Den tyske bibliotekdagen. Det er altså en nyhet at det er to kvinner som leder bibliotekforeningene i et av de mest kvinnedominerte yrkene.

Vesna Steyer som er bibliotekleder for Politimesteren i Berlin overtar ledelsen i den største foreningen, Bundesverbandes Bibliothek Information, som organiserer bibliotekassistenter og bibliotekarer av lavere grad. Foreningen er i en krise, og klarte heller ikke å velge et fullstendig forbundsstyre. Krise er det imidlertid ikke i Verein Deutscher Bibliothekarerinnen und Bibliothekare, der Konstanze Sølnner overtar. Hun er direktør for Universitetsbiblioteket i Erlangen-Nürnberg. Foreninga som hovedsakelig jobber for forskningsbibliotekene og har medlemmer med doktorgrad, åpner nå for at også andre bibliotekarer kan bli medlem.

I dag deltok jeg på en serie foredrag om bibliotekpolitikk i en føderal stat, og med fokus på behovet for å endre opphavsrettslovgivningen til å bli bedre tilpasset en digital tid. Den europeiske bibliotekforenings-sammenslutningen EBLIDA har hatt stor suksess med kampanjen «The right to e-read». Vi har ikke hørt så mye om denne kampanjen i Norge. Det skyldes delvis at bibliotekene har vært i en forhandlingsposisjon med forlagene, der en slik kampanje ville lage vanskeligheter. Men også i Norge vil det komme endringer i opphavslovgivningen, som i likhet med lovgivningen i EU baserer seg på kommisjonsbeslutninger fra 2001. Det var før Facebook, Youtube og Wordpress.

Den tyske bibliotekeierforeningen har jobbet aktivt mot de politiske partiene for å få endret lovgivningen slik at fjernlån og tilgang til digitalt materiale ikke kan forskjellsbehandles fra papir. I regjeringserklæringen for den nåværende koalisjonsregjeringen er det kommet med at man vil lage løsninger som gir lik tilgang til digitalt materiale for forsknings- og utdanningsformål. Foreningen ønsker en konkret endring i den tyske åndsverksloven ved at den paragrafen som gir bibliotekene adgang til å låne ut bøker, endres til å omfatte alle medier.

Forslag til endringer i opphavsrettslovgivingen har vært varslet før. Et forslag ble utsatt i fjor på grunn av lekkasjer om at det var for lite ambisiøst. Nå forventer man at det kommer et nytt forslag i august i år. Før det skal Jus-komiteen i EU-parlamentet stemme over en rapport med forslag fra Julia Reda som er tysk medlem i EU-parlamentet – fra Pirat-partiet som heller snakker om Copy-wrongs enn Copy-rights.

Konferansen ble avsluttet med prisutdelinger og høytidelighet.

Nürnberg er en flott by å ha konferanse i. Sentrum er lite og kompakt og finnes innenfor middelalderske bymurer. 90% av byen ble ødelagt de siste dagene av andre verdenskrig, men er bygget opp igjen. I middelalderen var det Nürnberg, Køln og Praha som var de dominerende handelsbyene i det tysk-romerske keiserriket. Etter reformasjonen ble Nürnberg protestantisk, men etter at byen på 1800-tallet ble en del av fristat Bayern har byen nå en tredjedel katolikker. I 1803 holdt kongen sine Rikspartimøter i Nürnberg. Det var denne tradisjonen nazistene grep tak i når de arrangerte sine Rikspartimøter her i byen og ønsket å bygge opp en enorm kongresshall for dette formålet. Det uferdige bygget er i dag et monument over nazistenes storhetsvanvidd. Der finnes en stor utstilling om fascinasjonen for vold. Nürnberg prøver i det hele tatt å markere seg som en by for menneskerettigheter og demokrati. Byen ga navn til nazistenes forferdelige raselover – Nürnberg-lovene. Samtidig er byen stedet der man begynte et forsøk med å stille krigsforbrytere til ansvar for deres forbrytelser etter krigen. Rettsalen der Nürnbergerprosessene ble gjennomført er ennå i daglig bruk i Justispalasset, men det er også et museum der med dokumentasjon om rettsoppgjøret. I går ettermiddag besøkte jeg sentralbiblioteket i byen som hadde en utstilling om reiseguider til Nürnberg, fra 1600-tallet til i dag. Der var imidlertid nazi-tida stort sett ukommentert.

- Lars Egeland, Læringssenterdirektør

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode