Kristian Meisingset er nesten verdt et forskningsprosjekt og et studium i seg selv. For et drøyt år siden var det knapt noen utenfor de aller innerste og mest bortgjemte krokene i Minervas redaksjonslokaler som hadde hørt om ham. Så kom Aftenposten-kronikken i fjor høst der han henviste bibliotekene til historiens skraphaug. Siden har han hatt åpen tilgang til det norsk kulturpolitisk offentlighet kan by på av debattarenaer. Spørsmålsstilling: Hvordan kan man – uten at man skriver spesielt godt, tenker spesielt nytt, dypt og originalt eller dokumenterer spesiell kunnskap og innsikt – iscenesette seg selv som kulturpolitisk rikssynser og kommentator på en effektiv måte?

– Den nye regjeringen er stolt over den nye nasjonale stimuleringen av folkebiblioteket som møteplass og debattarena, og vi gleder oss til å se resultatene av den, sier statssekretær Knut Olav Åmås.

Bok og Bibliotek nr 6/2013 er sendt ut. Her finner du blant annet dette:

ENGER-UTVALGET LAGT DØDT: Til tross for 12,1 millioner for å styrke bibliotekene som  debattarena, har regjeringen demonstrert hvor enkelt det var å skyte ned de forventningene som i vår ble vekket da Enger-utvalget.

NEI TIL STATLIGE ØREMERKINGER: - Det er ikke aktuell politikk å overføre øremerkede midler i form av rundsum til kommunale folkebibliotek, det være seg i kommunenes rammetilskudd eller via Nasjonalbiblioteket, sier statssekretær Knut Olav Åmås (H) til Bok og Bibliotek.

RAGNAR AUDUNSON: DEMOKRATISERING AV KULTUREN ER VIKTIG: Kristian Meisingset er nesten verdt et forskningsprosjekt og et studium i seg selv. For et drøyt år siden var det knapt noen utenfor de aller innerste og mest bortgjemte krokene i Minervas redaksjonslokaler som hadde hørt om ham. Så kom Aftenposten-kronikken i fjor høst der han henviste bibliotekene til historiens skraphaug. Siden har han hatt åpen tilgang til det norsk kulturpolitisk offentlighet kan by på av debattarenaer. Spørsmålsstilling: Hvordan kan man – uten at man skriver spesielt godt, tenker spesielt nytt, dypt og originalt eller dokumenterer spesiell kunnskap og innsikt – iscenesette seg selv som kulturpolitisk rikssynser og kommentator på en effektiv måte?

TEMA: DET VIKTIGE BIBLIOTEKROMMET: - Hvorfor skal vi oppsøke det fysiske bibliotekrommet i framtiden, spør interiørarkitekt og møbeldesigner, Jorunn Rage.

- Bibliotekarer er for beskjedne på egne vegne, bibliotekene må åpne seg mer mot omverdenen, og bibliotekarene må fortelle høyt og tydelig om sine mange framtidsretta tilbud… Det kan være en av konklusjonene på et av seminarene under Kapittel 13 tidligere i høst.

FRAMTIDENS BIBLIOTEK – HVA ER DET? ”Det siste året har det gått inflasjon i begrepet «framtidens bibliotek», men hva dette innebærer er uklart. Hvis man mener mer digital utvikling, nye digitale verktøy og bruksområder – eller mer fokusering på biblioteket som møteplass og sosialiserende agent, så innebærer ikke «framtidens bibliotek» noe nytt,” sier Hans Martin Fagerli i en lengre kommentar.

VIL DEN NYE §1 FØRE TIL FILALDØD? ”Det er ikkje kostnadsfritt å transformere folkebiblioteka frå folkeopplysande kulturberarar til opplevingsarenaer for debatt og samtale. Éin ting er at det trengst nye og høvelege lokale. Noko anna er at det kostar å hente interessante folk som kan fylle dei nye og opprusta arenaene med debatt. Honorar skal dei også ha, somme. Eg har leia ”Tysdagsdebatten” i Sogndal siste året, og veit mykje om dette. Men trur du rådmannen finn pengar til slikt på budsjettet? Han må det, for Fritt Ord kan ikkje finansiere 420 norske debattarenaer. Frå staten er det ingenting å hente.

    Folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt. Utviklinga mot eitt bibliotektilbod per kommune vil bli styrkt. Den indre sentraliseringa som går føre seg i mange kommunar, vil akselerere. Driftsutgiftene vil auke. Dei få filialane vi har att, vil stå lagleg til for hogg.”

    Dette – og mer til – mener Georg Arnestad om biblioteklovens nye formålsparagraf.

GRIP MULIGHETENE! - Det nytter ikke kun å tenke 20 år framover. Både vi og bibliotekene må være foroverlente og hele tiden gripe mulighetene, mener Ola Thori Kogstad, daglig leder i Bibliotek-Systemer.

LUNKENT OM ISKALDT BLOD: Den franske forfatteren Laurent Obertone ga i august ut dokumentarromanen «Utøya» i Frankrike, der han beskriver massakren den 22. juli gjennom Anders Behring Breivik. Boka har blitt sammenlignet med den kritikerroste boken til Truman Capote, «Med kaldt blod», men i hovedsak er franske litteraturkritikere skeptiske til Obertones litterære kvaliteter og politiske syn.

FORFATTERPORTRETTET: KJERSTI ANNESDATTER SKOMSVOLD: Hun ble et internasjonalt fenomen ved å skrive om alderdom og døden allerede -som 29-åring. Den sist utkomne boken hennes er en diktsamling om sorg. Og for tiden skriver Kjersti Annesdatter Skomsvold (33) på en roman om kjærlighet.

PLINIUS: NYE STEMMER: Etter fem år sier Plinius takk for seg i Bok og Bibliotek. Slik dagens artikkel viser har bibliotekets verden forandret seg mye på disse fem årene.

    - Ryktene om bibliotekets død er selv lagt døde.  Men bibliotekets rolle og oppgaver forandrer seg løpende. You ain’t seen nothing yet! Jeg takker for følget og ser fram til nye samtaler i andre sammenhenger og fora, skriver Tord Høivik.

Bok og Bibliotek nr 6/2013 vil være i postkassa i løpet av få dager. Utgaven er allerede digitalt tilgjengelig på Min Side.

Den eggande tittelen “Nirvanas bulder” Ronald Nystad Rusaanes har valt, er sluttakkorden i den hamsunske pensumsviska «Skjærgaardsø», eit dikt der diktaren i beste buddhistiske ånd legg for dagen si tru på sjelevandring, ein sentral del av Hamsuns panteistiske verdsoppfatning.

I Stavern har de innført åpent bibliotek og mer enn tredoblet åpningstiden. Er vi nå klare for å ta det «danske spranget»?

Den reviderte folkebibliotekloven har som mål å styrke formidlingen av kunnskap og kultur. Den nye formålsparagrafen tydeliggjør også bibliotekenes ansvar for å gi et godt og bredt sammensatt tilbud. Bibliotekene vil fortsatt ha fysiske samlinger, men brukerne skal også ha tilgang til et større utvalg kvalitetssikrede digitale tjenester. Bibliotekarer må derfor ha kunnskap om samlinger (velge, beskrive, lagre, gjenfinne og formidle), og de må kunne finne og vurdere hva som er relevant innenfor et stort utvalg av nettbaserte kilder.

I kjølvannet av vedtaket om å bygge nytt hovedbibliotek i Bjørvika i Oslo kommer nå forslag til innstramminger. De kan ramme Deichmans grunnfjell, altså filialene ute i bydelene hvor folk virkelig bor.

Fram frå bokhyllene vil det nye folkebiblioteket reise seg, som ”en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Men folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt, skriv Georg Arnestad.

Da Siv Jensen entret podiet med sitt “Morna, Jens!”, fryktet jeg hva Fremskrittspartiet med sin tro på økonomisk liberalisme kunne finne på i forhold til bibliotekene. Brukerbetaling, kalkulatorbaserte sentraliseringstiltak, filialdød – var noen av stikkordene som dukket opp. Men Fremskrittspartiet fikk ikke kulturministeren, og statens direkte innflytelse på bibliotekutviklingen i kommunene er tross alt begrenset. Altså ingen grunn til frykt? Eller?

I juni vedtok Stortinget en endring av formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek som - dersom man skal ta den på alvor - øker kravene til profesjonalitet og faglighet hos dem som skal lede kommunale bibliotek. Samtidig har departementet nå sendt ut på høring et forslag til forskrift til lovens krav om at lederen av kommunal bibliotekvirksomhet skal ha bibliotekfaglig utdanning. Om denne forskriften iverksettes, vil det innebære en dramatisk reduksjon av kravene til kommunale biblioteksjefers faglighet og kompetanse. Snakk om paradoks!

Det står skrevet i loven: På biblioteket skal det nå diskuteres fritt. Kanskje også høylytt. Er biblioteksjef og kommuneledelse klare for det?

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er ikke en ideologisk tenketank, men et privatarkiv for folk flest, skriver Arbarks leder, Frank Meyer, i Klassekampen 15.11.2013. Nå truer regjeringen med et kutt på 2 millioner i støtten (bortimot 30 prosent). Vi har vært på besøk og tatt en faglig prat med historiker Einar A. Terjesen. (Besøket skjedde i 2012, i god tid før det forelå planer om budsjettkutt, red.anm.)

Av Aud Gjersdal, frilansjournalist

Nye Deichman blir ikke bare Oslos nye hovedbibliotek, det blir like mye en nasjonal hundreårseksamen i bibliotekutvikling. Første deleksamen vil være bystyrets behandling av kulturetatens skisserte løsninger til hvordan kommunen skal kunne gjøre de pålagte kuttene i kultursektoren i 2014 og årene fram mot 2017. Her pekes det på (konsekvensanalyse 11.10.2013) nedlegging av bibliotekfilialer og kutt i åpningstider, som mulige innsparingstiltak. Skulle det skje, har Oslos politikere gitt seg selv strykkarakter allerede i første semester.

     Det er filialene som er Deichmans grunnfjell i Oslo. Hvis filialer forsvinner eller bygges ned, er det byens innbyggere det går ut over - uansett hvor fint det nye biblioteket i Bjørvika blir.

- Red.

– Bibliotekets rolle som kultur- og kunnskapsformidler, og som møtested i nærmiljøet kan nesten ikke overvurderes, sier Cicilie Fagerlid (bildet), forsker og sosialantropolog ved Universitetet i Oslo. I løpet av en halvårsperiode, tilbrakte hun flere måneder på Deichmanskes filial på Furuset i forbindelse med forskningsprosjektet «Alna-prosjektet – inklusjon og eksklusjon i en drabantby».