Prosjekt Internasjonale studenter

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Les mer …Ved semesterstart ser vi dem ekstra godt. Mysende på den norske skiltingen, det samme blikket, en blanding av verdensvant og helt forvirret av æ, ø, å. De internasjonale studentene som hvert semester kommer til Norges universitets- og høyskolebibliotek er like forskjellige som landene de kommer fra, men med det fellestrekket at de skal bli kjent i Norge, med nye fag og med norsk akademisk kultur. Og de skal finne sin plass i biblioteket.

Den nordiske folkebibliotekmodellen: Økt vekt på offentlighet

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

I følge den amerikanske bibliotekhistorikeren Michael Harris hadde folkebibliotekene i USA fram mot 1930-tallet utviklet seg til en byråkratisk maskin som hadde overlevelse som sitt fremste mål. Men truslene mot demokratiet representert ved nazismens og fascismens frammarsj i Vest-Europa og stalinismens terror i Sovjet, ga bibliotekene en ny mening og ny vitalitet. Bibliotekene ble forkjempere for demokrati og ytringsfrihet og de fylte den rollen ved å være institusjoner som formidlet allsidig informasjon og kunnskap – de sto opp mot diktatorenes ensidighet og propagandamaskinenes falske nyheter. 

Nasjonalt tilsynsorgan nå! Fjernlånssamarbeidet forvitrer

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

I Norge har vi et fragmentert biblioteklandskap med forskjellige typer bibliotek med ulikt samfunnsoppdrag og ulike datasystemer. Det er behov for å gjeninnføre en nasjonal tilsynsmyndighet for biblioteksektoren. Utviklingen av tjenestetilbudene når det gjelder fjernlån og lånerinitiert innlån, og uenighet innad i sektoren om hvordan lovverk og retningslinjer skal tolkes, aktualiserer temaet.

Offentlighetens akvarium

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2016

Les mer …Kan det amerikanske valget lære oss noe om offentlighet som er relevant for norske folkebibliotek når de skal utforme sin rolle som arenaer for offentlig samtale og debatt – bortsett fra at det viste oss en offentlighet i forfall, der skjellsord overtok for rasjonalitet og politiske argumenter og der det private og det politiske ble sauset sammen i en usalig røre? 

Hvilket slags projekt er bibliotekerne?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Hvilket slags projekt er bibliotekerne i en tid, hvor stater, statsledere og politikere overbyder hinanden, underminerer hinanden og ikke mindst (ser det ud til) ikke lytter til hinanden? I bibliotekernes skåltaler lyder det ofte, at de er en hjørnesten i demokratiet, fordi de sikrer fri og lige adgang til viden, information og oplevelser. Men hvad nu hvis demokratiet bliver undsagt af statsledere og politikere? Hvor efterlader det bibliotekerne?

Smått er fortsatt godt

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Les mer …Vi har hørt det før, mange ganger: Biblioteket er samfunnets egen tenketank, biblioteket er samfunnets sjel, biblioteket er demokratiets siste skanse, biblioteket er ytringsfrihetens bastion. Ordene kommer ofte fra menn med dress og slips eller damer med drakt eller kjole, ofte ledsaget av stående applaus, anerkjennende nikk og glass med stett som løftes på diskret borgerlig vis. Joda, vi kjenner festtalene, vi kjenner utropstegnene.

Viktig med åpen tilgang til forskning

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2016

«Grunnlovens paragraf 100 sier at staten plikter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og vi kan tenke oss få tiltak som vil oppfylle denne plikten bedre enn åpen tilgang til forskningsresultater», skrev UiO-professor i religionshistorie, Torkel Brekke i Aftenposten 14. juni 2016. Han var leder av et regjeringsoppnevnt utvalg som samme dag leverte sin rapport til Kunnskapsdepartementet.

Fake news, det postfaktuelle og den algoritmiske kultur

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2017

Les mer …Donald Trump er blevet indsat som USA’s nye præsident. Nogle mener, at han er blevet præsident på et falsk grundlag: han har udspredt løgne, halve sandheder og grovheder mod specielt minoritetsgrupper samt benægtet alt, hvad der ikke passer ind i hans historie og karakteriseret dette som fake news fra etablerede medier og andre meningsdannere. Hvordan kan og kunne dette lade sig gøre, spørger mange? Svaret er, at Trump og hans kommunikation er et resultat af det såkaldte postfaktuelle samfund. En samfundsform hvori mennesker benægter eller forvrider fakta. Men Trump og hans kommunikation er også et produkt af den algoritmiske kultur; en kulturform hvor kultur, kulturelle antagelser og kulturelle domme er et produkt af beregninger foretaget af computere med udgangspunkt i et hav af input i form af de efterhånden berømte ’big data’ og vores kommunikationshandlinger på forskellige sociale medier. Twitter i Trump’s tilfælde. Både Google’s og Facebook’s algoritmer formåede fx under den amerikanske præsidentvalgkamp at sprede fake news om kandidaterne.