Hva jeg snakker om når jeg snakker om bibliotek

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Da jeg tok bibliotekutdanninga på midten av åttitallet, var det en ting som frustrerte meg mer enn noe annet. Fagene vi hadde bar alle preg av å være håndverksfag. Bibliotekfaget var et spørsmål om hvordan. Hvordan klassifisere, hvordan katalogisere, hvordan besvare referansespørsmål og ikke minst hvordan administrere. Det spørsmålet vi aldri diskuterte i timene, aldri fikk noe godt grep på, var det enkle spørsmålet, hvorfor? Biblioteket var svaret, ingen så ut til å bry seg om spørsmålet: Hvorfor bibliotek? La oss se hva professor R. David Lankes (bildet) svarer. 

Et kulelyn i biblioteket! - Haakon Nyhuus, mannen og mytene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

Les mer …Det er 150 år siden bibliotekaren over alle bibliotekarer ble født. Han er fortsatt den store helten, og mytene florerer friskt. Selvsagt skal han feires, men vi bør vel også stille spørsmål som: Hva er sannheten om dette energiske «kulelynet» av en bibliotekar? Var han en drikkfeldig bohem? Gikk han på bommen i Chicago? Var Bibliotekreformen virkelig en Bibliotekrevolusjon? Og stemmer det at han ble gassforgiftet på jobben? (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Samhandlingsreformen – er bibliotekene en missing link?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Du er biblioteksjef og får en telefon fra leder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Lederen forteller om Kompetanseløft 2020 og kommunens planer for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. Han spør: Hvordan kan folkebiblioteket bidra og støtte denne satsingen? Du ber om å få tenke litt over saken, og lover å ta kontakt. Dette terrenget er du ukjent i og du begynner å orientere deg.

Offentlig samtale er mer enn eventmakeri

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2016

Les mer …Hvordan skal bibliotekene utforme sin rolle som arenaer for offentlig samtale og debatt? Det avhenger av hva slags utfordringer vi står overfor med hensyn til å utvikle og opprettholde en bærekraftig offentlighet. Er utfordringene for eksempel først og fremst knyttet til forekomsten av debattarenaer?  Er de knyttet til tilgang til borgerrelevant informasjon og kunnskap? Eller er det kanskje heller slik at variasjoner med hensyn til de ferdighetene som kreves for å delta i og å bli hørt i den offentlige debatten skaper en demokratisk ubalanse? Svar på spørsmål av denne typen vil avgjøre hva slags typer av tiltak og initiativ bibliotekene bør prioritere.

Ressursar nok til det meste

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

Les mer …Det er no vel tre år sidan Engerutvalet la fram Kulturutredningen 2014. Oppdraget var å evaluere det raud-grøne kulturløftet. Men utvalet tok også for seg den kommunale kulturpolitikken. Her kåra utvalet vinnarar og taparar. Vinnarane var idretten og «det begivenhetsbaserte kulturlivet». Det hadde òg blitt mange nye idrettsanlegg og svære kulturbygg. Den klåre taparen i kommunesektoren var «den kulturelle grunnmuren.» Å gjenreise denne «grunnmuren», vart den aller viktigaste bodskapen frå Engerutvalet. Og hovudpilaren i denne grunnmuren var – og er – folkebiblioteket.

Bok og Bibliotek nr 3 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Bok og Biblioteks sommernummer (3/2016) er gått til utsendelse. Her finner du blant annet dette:

• Leder: Å flytte Litteraturhuset inn i Nye Deichman i Bjørvika, vil kunne hindre Deichman i å innfri bibliotekloven.
Halvferdig debattarena: Én biblioteksjef fikk en spesiell telefon fra ordføreren. En annen har lagt debattmøter på is etter ett forsøk. Vi gir her en statusrapport fra norske bibliotekers arenasatsing.
Strever med å oppfylle paragraf: Rennesøy- og Sola folkebibliotek sliter med å både forstå og oppfylle den nye formålsparagrafen.
Statlig kultur- og bibliotekpolitikk virker, mener Ragnar Audunson og løfter fram tall fra de nasjonale undersøkelsene av bibliotekbruk som har vært gjort siden 1978.
Hva er verdien av et fagbibliotek, spør Lars Egeland.
Brannfakkel fra Georg Arnestad: Kanskje tok Engerutvalet heilt feil? Folkebiblioteket er nemleg ikkje «systematisk underfinansiert.» Det har ressursar nok til å makte det meste.
Hvad jeg har slået til lyd for her, at os i Norden måske skal bruge mere tid og kræfter på at stole på, hvad vi står for fremfor at gå i brechen for en speciel ’skandinavisk udgave’ af informationsvidenskab, skriver Jack Andersen ved IVA i København.
Bibliotekene og kommunereformen: Grete Bergh ser nærmere på endringsprosesser og organisasjonskultur.

Sommerens thriller: Hva er sannheten om dette energiske «kulelynet» av en bibliotekar? Var han en drikkfeldig bohem? Gikk han på bommen i Chicago? Var Bibliotekreformen virkelig en Bibliotekrevolusjon? Og stemmer det at han ble gassforgiftet på jobben? Øivind Frisvold har gått tett inn på 150-årsjubilanten Haakon Nyhuus.

Hun tok sitt liv for 40 år siden, men diktene lever. Tove Ditlevsen har beholdt sin popularitet, hun leses og fortolkes fortsatt, skriver Stefan Andreas Sture i vår faste lyrikkspalte.

Eg kjente ikkje Eva Jensen, men bøkene hennar. Det var alltid noko litt skakt og eigenrådig med bøkene hennar. Som på ein måte sa: «les meg.» Det skriver Oddmund Kårevik i denne utgavens Leseoppleving.

Gi rom til ulik kompetanse: Folkebibliotekene bygger på bibliotekfaget. Likevel henter større bibliotek inn personale med annen bakgrunn, ikke minst til utadrettet formidling og sjefsstillinger. Det gir verdifull kompetanse, men noen ganger også konflikt.

Samtale med Professor'n: Da Ragnar Audunson var 18 år gammel, var han på Folkets Hus i Oslo. Han hørte på et foredrag om Nordahl Grieg, som 25 år tidligere var blitt skutt ned over Berlin. Audunson hadde lest Griegs litteratur, og han var inspirert: I skuespillet Nederlaget (1937) taper kommunistene i Pariserkommunen i 1871. Men nå skulle de slå tilbake. For utenfor Folkets Hus blomstret det en ny vår, og i Paris var det nye folkekom-muner.

Audunson hadde også lest Rudolf Nilsens dikt «Stjernen»: Mange ga opp når de ikke var mange nok i kampen. «Men det var en flokk som smilte mot det blå!» skrev Nilsen. «For bak grensen i det fjerne steg vidunderblank igjen deres egen, høie stjerne, og den vinket sine menn!» Denne flokken av «naive» ville, «tross i alt som stengte», sette ut i livet sin idé.

Året var 1968, idéen var kommunismen, og flokken var Kommunistisk Ungdom. Den unge Audunson var klar for stjernekamp.

«Bibliotekene kan godt være hovedkanalen for e-bøker i Norge», sier Knut Olav Åmås i et intervju om «Strikk og lytt-kvelder», behovet for kunstnere i bibliotekene og en fersk nyhet om CD-er.

Fristed for barn og unge: Barn mellom ti og femten år får nå sitt eget bibliotek på Tøyen og her får de være helt alene, for de voksne har ingen adgang. Det nyåpnede biblioteket er det eneste av sitt slag i Norge, og det er kun en håndfull lignende biblioteker i resten av verden.- Mye mer enn bibliotek: I hele Skandinavia dukker det nå opp nye former for bibliotek der meningen er å tilby flere tjenester under et tak. I Norge er Furuset bibliotek først ut. Filialen er inspirert av Garaget i Malmø. Også i Danmark kommer det nå flere nyskapende bibliotek. Bok og Bibliotek har sett nærmere på to slike nyskapende bibliotek i Malmø og København.

Bibliotekslitere: Hvordan norske bibliotek som arrangør og arena har forandret seg, kan forfatter Christin Grilstad Prøis og hennes mann, musiker og skuespiller Pål Prøis, si noe om. I 15 år har de trøstig turnert landet med teaterforestillingene om Heksagon.

Gratulerer, Narvik! Etter flere år med behov for et nytt bibliotek i Narvik står det endelig klart. 2000 kvm, toppmoderne og fargerikt i all sin prakt står det nå å venter på nye og gamle besøkende. Bok og Bibliotek var på besøk kvelden før den store åpningsdagen.

Og som vanlig finner du i denne utgaven bilaget fra Norsk Bibliotekforening.