Årets trender i bildeboksjangeren

. i kategorien Aktuelt

Ine Marit Torsvik Bertelsen gir her noen glimt av de nyeste bildebøkene for barn og setter samtidig noen spørsmålstegn ved utviklingen.

Odd er et egg av Lisa Aisato N`jie Solberg

Forlaget skriver: Tenk deg at hodet ditt er et egg. Som kan knuse når som helst. Hvordan tror du gymtimene med ballspill hadde vært da? Hvordan tror du en tur i kongleskogen hadde føltes? Eller en sykkeltur i den farlige trafikken? Ikke noe særlig, nei. Alt dette vet Odd, for hodet hans er nemlig et egg. Hver morgen pakker han det inn med håndklær og tevarmere så det ikke skal knuse. Gymtimene holder han seg unna, og i skogen går han med kongleparaply. Men så møter Odd Gunn. Hun er ikke redd for noenting, nesten. Men hvorfor går hun omkring i den rare bie-drakten? Og hvorfor forsvinner hun så plutselig? Og viktigst av alt: vil hun ta i mot den fine honningkrukken Odd har kjøpt til henne?

Lillebrors gaver av Jill Moursund

Forlaget skriver: Bli med inn i Eventyrskogen. Lillebror fra Gjemmestreker har mange gaver som han deler ut til forskjellige dyr. En får et eple, en annen en sopelime. Lillebror løper fra den ene til den andre. Og siste og beste gaven er til storebror Katt. Enkel tekst, mange referanser til eventyr og fantasipersoner i bildene.

Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger

Forlaget skriver: Hver natt går en gammel dame alene langs veikanten. Ofte sitter hun bøyd over asfalten, mens bilene suser forbi. Ingen ser hva hun plukker med seg hjem til den store glassklokka si. Om morgenen er hun forsvunnet, men den gamle damen sover aldri.

En mystisk, dempet, poetisk og gripende fortelling fra en av Norges fremste billedbokforfattere. Denne gangen i samarbeid med Lilian Brøgger, en av Danmarks mest anerkjente bildebokillustratører.

Med egne øyne av Arne Svingen

Forlaget skriver: Jim er på høyden av sin artistkarriere, men likevel savner han noe. Han reiser langt langt bort, og et skjebnesvangert møte på en øde strand gjør at han brått oppdager noe nytt ved livet. Han møter en jente, og det er første gang han ikke blir gjenkjent. Forklaringen er enkel; hun er blind. En annerledes kjærlighetshistorie om å se verden på en ny måte. Eller ikke se den i det hele tatt.

SITRONLIMONADEN av  Hilde Henriksen og Helena Ohlsson

Forlaget skriver: Nasir og moren hans har flyttet til Norge fra Syria. Nasir ønsker å bli akseptert på skolen, men føler seg ofte dum og annerledes. Noe av dette skyldes morens manglende detaljkunnskap om hva som passer seg på skolen og i sønnens omgangskrets.

Et sentralt tema i boka er hvordan det kan være vanskelig for innvandrerbarn å vokse opp i to kulturer samtidig. Men dette er også en bok om den gode kjærligheten mellom mor og sønn, og om et barns forhold til venner, noe som gjør den relevant for alle, uavhengig av etnisk tilhørighet.

Blodrik og Blodfabrikken av Kari Stai

Forlaget skriver: Blodrik er proppfull av blod, og må tappe blod kvar dag for ikkje å sprekke. Da er det godt å ha den tørste Myggen som venn. Blodet bruker dei i Blodfabrikken. Der lagar dei alt mulig som er veldig raudt, som chiliketsjup, neglelakk, julepynt. Og jukseblod.

Ein dag står triste Vanda i døra og spør om dei kan lage eit nytt hjarte til hunden hennar Ruth, som ho saknar så grueleg. Det gamle hjartet har slutta å virke. Dei legg ein plan. Men planen går ikkje heilt som den skal.

Drømmeprinsen av Justyna Nyka

Forlaget skriver: Historien begynner kjent: Det var en gang en prinsesse som ikke vil gifte seg og som må dra ut i verden for å finne seg drømmeprins. Men verden er full av overraskelser, og den aller største er hva prinsessen har med seg hjem. Men som kongen sier til slutt: ”Vi leter etter noen og finner en annen – og det er like bra!”

Eg er ein frosk av Kurt Johannessen

Forlaget skriver: Herlig absurd, lekende og undrende fortelling med drømmelogikk. Torseter har utviklet en særegen teknikk med å framstille figurer og landskap i papirklipp, som avfotograferes og bearbeides digitalt med svært interessante og stemningsskapende, tredimensjonale effekter. ”Eg er ein frosk” er et spennende eksempel på denne teknikken som løfter og utvider tekstens fortolkningsrom. Dette er en remix av Kurt Johannessens uillustrerte, lengre tekst.

Alt det som er av Bjørn Sotland

Forlaget skriver: Ein ung ubåtkaptein er på tokt. Det er han som har ansvaret og som har kontrollen i den vesle, lukka verda under vatn. Men no skal han bli far for første gong, og då er han slett ikkje sikker på om han greier å ha kontrollen. Til mannskapet sitt kan han ikkje seie kva han tenkjer på, men han kan fortelje det til sonen som er på veg.
Bjørn Sortlands poetiske og stemningsfulle tekst og den nederlandske kunstnaren Paul Dikkers storslåtte malerier gjer “Alt det som er” til ei unik bildebok. Boka er støtta av «Leser søker bok».

Søppel av Max Estes – Testleser Kyrres 6 års favoritt …

Forlaget skriver: Fargerik bilde-faktabok om to søppelkjørere, Sigmund og Oskar. Vi følger dem rundt i byen fra tidlig om morgenen og til arbeidsdagen slutter. De starter ved 4-tiden om morgenen og er ferdig når du spiser lunsj omtrent. Hvordan ville det vært om vi ikke hadde hatt søppelkjørere?

Bildeboka – eksperimentering, grublerier og debatt – fra tidskriftet Billedkunst

Bildeboka er et format som gir andre muligheter enn galleriet. Billedkunst har snakket med kunstnere som benytter seg av dette.

– Mine bøker er blitt betegnet som «merkelige» og blitt misforstått. Men det bør være plass for eksperimentelle bøker både for barn, unge og voksne. I Norge har vi egentlig et veldig bra miljø for å utgi slike bøker gjennom det offentlige støtteapparatet, og forlagene er interesserte. Men når spørsmålet «Passer dette for barn?» stadig dukker opp, vitner det om at tradisjonelle forestillinger ikke slipper taket, men gjentar seg fra generasjon til generasjon. Det er ganske kjedelig og er ofte en helt feil spørsmålsstilling. – Fam Ekman

 

Bildebok-året 2010

Barnelitteraturen slites mellom det ene ytterpunktet hvor åndseliten har fremprovosert et barnebokfelt hvor hovedfokus er å tilfredsstille de elitistiske kravene fra ”kunstnerne”. Et felt hvor midlet er helligere enn målet og hvor målgruppen, nemlig ”barnet”, er blitt glemt. Det er ikke lenger legitimt å kalle de bøkene som produseres innenfor denne kategorien for barnelitteratur, men kanskje ”performance” litteratur er en mer riktig betegnelse?

Det andre ytterpunktet i dette kaoset er at enkelte forlag velger å oversvømme markedet med masseprodusert ”kiosklitteratur” for barn, som ikke kan oppfattes på annen måte enn en forsøpling av kulturarven. Men på den annen side vil denne type litteratur være lett tilgjengelig for enkelte klasser i samfunnet.

Barneboka har tradisjonelt vært formidlet og lest av middelklassen, noe som har ført til en opprettholdelse av klassikere som igjen har hemmet utviklingen av litteraturen. Alle forsøk på å virke grenseoverskridende har framstått som eksperimentering innenfor rammen av middelklassens dannelsesbegreper. Det litterære klasseskillet som vi i Norden har vært forskånet er kommet. Overklassen har begynt å lese barnebøker. Hvor de før leste klassiske verker fra litteraturhistorien for sine barn, leser de nu barnebøker, og da bildebøker spesielt. Bildeboken er blitt et statussymbol for den intellektuelle mor. Forutsetningen for å kunne fremstå som del av samfunnet elite er å kjenne til de ypperste avant-garde utgavene av ”performance” litteraturen, da også gjerne kjøpt på et kunstmuseum,.

Konsekvensen av elitismen, kommersialismen og dannelsesreisene tror jeg blir at det ikke lenger er plass for den gode barnelitteraturen. Den gode barnelitteraturen vil forsvinne, fordi barnebokfeltet er blitt så fragmentert at helhetsperspektivet, som har vært å utvikle den gode litteratur for barnet, er blitt fraværende.

(Teksten ble opprinnelig publisert på Ine Marits blogg 18.12.2010)

Endelig en norsk webDewey

. i kategorien Nr. 6 - 2010

Les mer …Ved Nasjonalbiblioteket er arbeidet i gang med å utvikle en norsk webversjon av Dewey. Det betyr slutten på trykte norske Dewey-utgaver, det betyr en kontinuerlig oppdatering, og det betyr en oversettelse av hele Dewey.

Av Ingebjørg Rype og Elise Conradi, Nasjonalbiblioteket

Uttalelse om Wikileaks

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Åpne samfunn: Det er et grunnleggende prinsipp i et demokrati at befolkningen skal ha innsyn i de beslutninger og beslutningsprosesser som angår dem. Åpne samfunn er et hinder for korrupsjon og misbruk av makt. WikiLeaks har bidratt til økt innsyn for allmennheten gjennom å bringe fram til offentligheten kritikkverdige forhold. Forsøkene på å stenge WikiLeaks bærer preg av forhastede reaksjoner, som pr i dag ikke er sanksjonert i noen rettssal. Dette kan true informasjonsfriheten.

Ytringsfrihet: Bibliotekene betrakter informasjonsfriheten som grunnleggende for å fremme ytringsfrihet og demokrati. WikiLeaks’ virksomhet og materiale åpner for fornyet diskusjon om hvilken rolle bibliotekene skal spille i den forbindelse. Det grunnleggende er etter vårt syn at bibliotekene bl.a. skal kunne tilby informasjon – også på nett – som er maktkritisk. Bibliotekorganisasjonene i Norge har gjennom sine felles etiske retningslinjer slått fast at så sant materialet er innenfor lovens rammer skal ikke dette materialet spesialbehandles, men være like tilgjengelig som annet materiale ved biblioteket.

Svein Arne Tinnesand, Norsk Bibliotekforening

Kristin Røijen, Norsk fagbibliotekforening

Monica Deildok. Bibliotekarforbundet

Trygve Eliasen, Fagforbundet – rådet for bibliotekansatte

Demokrati, bibliotek og Wikeleaks

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Den pågående debatten om Wikileaks og Library of Congress’ blokkering av lekkasjene har vekket til live en debatt i bibliotekkretser rundt i verden. Det er naturligvis et spørsmål om synet på Wikileaks isolert sett, men også en debatt om bibliotekenes rolle og funksjon – ikke minst som informasjonsformidler i et liberalt demokrati.

Av Jimi Thaule, spesialbibliotekar

Bok og Bibliotek nr 6/2010 er utkommet

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Hovedsaken i denne utgaven: Eirik Newth: ”Eboka og biblioteket – en statusrapport høsten 2010”. Newth skriver blant annet:

”Etter å ha fulgt ebokmarkedet tett i 12 år, er jeg kommet til at man ikke begår noen kardinalsynd om man skynder seg langsomt og tenker mye i mellomtiden. Usikkerhetsfaktorene er mange, og mulighetene til å sløse bort verdifulle ressurser store. I Morten Harry Olsens ebokrapport for Kulturrådet fra 2009 anslår han at ebøker kan ha en markedsandel på 5% om tre-fire år. Den gang mente mange det var en i overkant nøktern vurdering. I lys av dagens situasjon virker anslaget nesten for optimistisk. Biblioteksektoren bør handle deretter.”

• Endelig en norsk webDewey, forteller Ingebjørg Rype og Elise Conradi, Nasjonalbiblioteket: ”Ved Nasjonalbiblioteket er arbeidet i gang med å utvikle en norsk webversjon av Dewey. Det betyr slutten på trykte norske Dewey-utgaver, det betyr en kontinuerlig oppdatering, og det betyr en oversettelse av hele Dewey.”

• Hardt skyts i e-bokdebatten: Det haster med å få på plass en nasjonal e-bokstrategi for å stå imot presset fra de amerikanske teknologigigantene, mener Kjartan Vevle i Biblioteksentralen. Han møter motbør blant medlemmer i Norsk Bibliotekforenings IKT-gruppe (SIKT), som kaller utspillet for skremselspropaganda.

• Litteraturforskere under lupen: Hvem publiserer mest – kvinner eller menn? Hva er forskjellene i interesse hos mannlige og kvinnelige forskere? Hvordan har kvinnerepresentasjonen blant forskere utviklet seg de siste tiårene? Spørsmålene stilles og besvares av Hanne Karina Grønneberg, student, Universitetet i Oslo og Karianne Bjørseth Vodáková, student, Høgskolen i Oslo.

• Den beste tida til biblioteka ligg foran oss. Med åtte milliardar menneske kopla til internett, vil behovet for å skape møteplassar og tilretteleggje for kunnskap og kreativitet verte større enn nokon gong, skriv Pål M. Lykkja.

• Bibliotek uten vegger: Intiativtagerne til Tel Avivs bibliotek for innvandrere valgte å plassere bokhyllene ute i de fri – midt i en park beryktet for prostitusjon og narkotikaomsetning.

• Bøker på rømmen: BookCrossing søker å frigjøre bøkene fra bokhyllene og forvandle hele verden til et bibliotek. Prosjektet, som i hovedsak handler om å dele gratis bøker på offentlige plasser, sprer seg på de mest usannsynlige steder over hele planeten. Ikke minst sprer det seg til landets folkebibliotek.

• Vi var åtte stykk som vart eksaminert ut sist sommar med bachelor i bibliotek- og informasjonsvitskap. Med det same sommarferien var over, etablerte vi Korleis Bli ein Betre og meir Ekte Bibliotekar Gjennom Fagfellesskap (KBBMEBGF)… Lars Petter Sveen fortel.

• Professor’n: Tilbake til ranganathan – ”biblioteket er en voksende organisme”. Slik lyder den siste av den klassiske bibliotek- og informasjonsvitenskapelige teoretikeren Ranganathans fem lover for bibliotekvitenskap. Hva betyr det, spør Ragnar Audunson.

• Plinius: Bibliotekforskningen trenger strategisk debatt. Derfor er jeg glad for kritikken jeg har fått fra to av mine kolleger - Andreas Vårheim i Bibliotekaren nr. 10 og Ragnar Audunson i Bok og Bibliotek nr. 4. Tord Høivik holder debatten varm.

• E-boka er en evolusjonær begivenhet på linje med den genetiske mutasjonen som førte oss fra gjeller til lunger. Vi trenger å tilrettelegge for den, ikke legge hindringer i veien, skriver Morten Harry Olsen i sin faste spalte.

• Georg Arnestad: "Biblioteka er store taparen i den kommunale kultursektoren. Berre dei sjølve kan snu utviklinga. No er det tid for geriljakrig."

• NY spalte: Barne- og ungdomslitteratur av Ine Marit Torsvik Bertelsen: Høstens sterkeste tematikk i ungdomsbøkene har vært selvmord. Aldri før har jeg lest så mange bøker om dette temaet som nå i høst. Den ene personen etter den andre har valgt å ta sitt eget liv på en aller annen måte i litteraturens verden.

• Bibliotekåpning på Jæren: Det nye biblioteket på Bryne i Time kommune er stort og fleksibelt for å møte framtidens utfordringer.

•Terra-skandalen: Før var Hemnes kanskje mest kjend for vakker natur, båt- og kraftproduksjon. Etter 2007 endra dette seg. Då vart denne kommunen på Helgeland landskjend på grunn av Terraskandalen. Tre år etter har biblioteksjef Hilde Aulie fått merke innsparingane.

• Ingen jul uten julehefter: Det er like før det er jul igjen, og da kommer juleheftene fram. I våre dager vil dette helst si tegneseriehefter eller lokale hefter, men tidligere var dette store, påkostede, landsomfattende magasiner med artikler, dikt og noveller.

• Hvor går Anniken Huitfeldt, spør professor Anne-Britt Gran i sin ”kulturpolitisk årsmelding”. Blant annet settes ABM-u-saken under en blankpusset lupe.

- - - -

Med dette takker jeg alle lesere og bidragsytere for følget i 2010, og ønsker dere alle en riktig god jul.

- Odd Letnes, red.

Knut Hamsuns anarkisme

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Jeg vil anbefale Knut Hamsuns anarkisme til alle som synes Hamsun er fascinerende, og jeg vil lese flere bøker av både Hamsun og Arvid Nærø. (Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket)

Av Anders Brenno, student ved Bibliotek og Informasjonsvitenskap, Høgskolen i Oslo

Fra utrygt til mer utrygt?

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Når forlagene nå begynner å utgi norske ebøker, brer usikkerheten seg i folkebibliotekene. Hvordan kan vi begynne å låne ut ebøker, spør mange. Men biblioteksektoren står uten svar.

Metadata på semantisk vev

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Det tyske nasjonalbiblioteket har nylig kunngjort publiseringen av flere nasjonale autoritetsregistre som Linked data. Dermed føyer de seg inn etter Sverige, England, USA og Ungarn i en voksende liste med nasjonalbibliotek som satser på tilgjengeliggjøring av sine bibliografiske metadata på den semantiske veven.

Av Elise Conradi og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket

Sørsamisk kultur heim til folk

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Sørsamisk bok-og kulturbuss Gærjah rullar på 15. året gjennom 14 kommunar, frå Steinkjer i sør til Rana i nord, frå Sømna i vest til Hattfjelldal via Tärnaby i aust. Han kjem på døra med sørsamisk kultur til alle som vil ha.

Tekst og foto: Berit Oksfjellelv

Nasjonal samling - på nett

. i kategorien Aktuelt

Les mer … Norsk biblioteksektor taler ikke bare med to tunger, men flere hundre. Det ene argumentet slår det andre synspunktet i hjel. Det er på tide å tenke nytt. Med Nasjonalbibliotekets nye mandat har vi fått samling "på topp", det er nå på tide med samling "i bånn".

- Av Odd Letnes, red.

Det dukket opp en melding på Biblioteknorge i midten av oktober, av Jonas Svartberg Arntzen: ”Det er viktig å dele! Derfor har vi laget en ny blogg: digital.deichman.no Her dokumenterer vi litt av det vi driver med på Deichman, og skriver om ting relatert til bibliotek og EDB. Vi setter stor pris på kommentarer og andre tilbakemeldinger, så kom med dem!”

    Norske bibliotekblogger kan fortelle at det finnes 118 aktive bibliotekblogger.  Bloggansvarlig Vegard Krogh Pedersen forteller i Bok og Bibliotek nr 5/10 at 160 bibliotek nå er på Facebook. Hvor mange som er på Twitter, er fortsatt uklart, men det er nok ganske mange.

Vi har tre bibliotektidsskrifter i Norge. Bibliotekaren som er et fagforeningstidsskrift, Bibliotekforum som utgis av interesseorganisasjonen Norsk bibliotekforening, og Bok og Bibliotek som er et uavhengig tidsskrift og utgis av forlaget ABM-media as. De tre tidsskriftene utfyller hverandre på en god måte, men jeg har også fått signaler om at det ”blir for mye å gape over”. Du har ikke tatt det ene ut av postkassa før det andre dumper inn.

Så har vi bladenes nettsteder - hvor NBF-veven atpåtil står på egne bein i forhold til Bibliotekforum - pluss gode gamle Biblioteknorge, som alle tar sikte på å være til for hele biblioteksektoren fra Lindesnes til Kirkenes. Her avløser den ene debatten den andre med et imponerende innholdsspekter både innenfor fag og politikk.

Hva er så poenget med oppramsingen ovenfor? Poenget er å vise hvor fragmentert og ukoordinert biblioteksektoren er på nettet. Det er som om sektoren henger fast i sin fysisk spredte struktur når de går på nett. Med trange fjorder og lange daler og utrolig mange kommuner, er det ikke rart at norsk biblioteksektor har blitt svært desentralisert. Men hvorfor trenger vi å føre denne strukturen videre på nettet? Er det ikke på tide å samle kreftene nå i stedet for å stå på hver vår ølkasse og rope på oppmerksomhet?

Vi leser ofte uttalelser fra folk innenfor sektoren om at nå må bibliotekarene bli mer synlige i den offentlige debatten, det er vi som er spesialister på informasjon og formidling. Men biblioteksektorens indre fragmentering gjør at slike utsagn ikke får den tyngden og definisjonskraften de fortjener, de preller av på beslutningstakerne som hagl på en paraply.

    Hva er det vi trenger som kan samle sektoren og redusere den utmattende surfingen fra blogg til blogg, nettsted til nettsted?

    Kanskje kunne løsningen være et stort nasjonalt nettsted som samler og formidler, skaper og deler. Et sted hvor brukeren kan låne alt som etter hvert vil finnes av elektroniske medier; et sted for stillingsannonser, ”beste praksis”, juridisk veiledning, tips om innredning, kokebok i effektiv møtepraksis, hvordan arrangere seminarer; anmeldelser av bøker, musikk og film, siste nytt på digitalfonten; nettbokhandlere, formidling fra Bibliotekforum, Bibliotekaren, Bok og Bibliotek, siste nytt fra Nasjonalbiblioteket, Norden, verden, kalender – og debatt.

Hva om vi så på et slikt nettsted som en del av landets offentlige infrastruktur. Jeg er ikke sikker, men det kunne vært forankret ved eller under (med armlengdens avstand?) Nasjonalbiblioteket.

    Det ville koste penger. Det vil kreve – uten at jeg har forsket på det - en redaksjon på 20 personer. Men i et hunderårsperspektiv ville det være en fornuftig satsing. Fortsetter den pulviseringen vi har vært vitne til de siste årene, vil aldri sektoren få den etterlengtede tyngden.

    Det er fint at det diskuteres i det skjulte. Det er fint at det blogges friskt og freidig og at ildsjeler holder oss oppdatert med lenker til viktige nyheter. Det er fint at bibliotektidsskriftene fyller spaltene sine med interessant stoff. Men de mange løse bidragene blir likevel som høstblader i en elv, som danser viljeløst av sted. Det gjelder å demme opp elva, utnytte dens krefter. Det kan bare en mer samlet biblioteksektor klare.

BoB-nett på lufta igjen

. i kategorien Aktuelt

Les mer …bokogbibliotek.no har vært nede en ukes til. Årsaken er et massivt virusangrep av en eller annen ukjent fiende. Det hadde oppstått sikkerhetshull på nettstedet, som først og fremst skyldtes for gamle versjoner av Joomla-programvare. Vær obs på denne faren, dere ute i felten som bruker Joomla. Nå er vi på lufta igjen, og har benyttet pausen til å gi nettstedet en lett "make over". Vi håper dere liker det nye utseende, og tar gjerne i mot tips om forbedringer og mangler.

Et skritt nærmere

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Nå er e-bokforhandlingene i gang! Denne gang gjelder det avtale for e-bøker som utgis samtidig med papirbokens førsteutgave. Avtalen som ble sluttført før sommeren, gjaldt backlistbøker, det vil si eldre bøker som fortsatt er i salg.

Forhandlingene føres mellom Forfatterforeningen og NBU (Norske barne- og ungdomsforfattere) på den ene siden og Forleggerforeningen på den andre siden. I forhandlingsutvalget til Forleggerforeningen sitter Karin Mundal (Cappelen Damm), Kari Spjeldnæs (Aschehoug) og Fredrik Nissen (Gyldendal). Fra Forfatterforeningen møter Anne Oterholm og Sigmund Løvåsen.

- Av erfaring vet vi at slike forhandlinger tar tid, men begge parter er fornøyde med å være i gang, sier DnF-leder Anne Oterholm.

- Når det gjelder innholdet i forhandlingene, er vi enige om ikke å gå ut med dette nå. Vi har et godt forhandlingsklima og slik ønsker vi at det skal fortsette å være, selv om partene i en forhandling alltid har ulike interesser.

(Kilde: Den norske forfatterforening)

Forlagene tilbyr ebøker – hva gjør vi? ”Ebok-ABC” er nå på beddingen

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Ebokbølgen er fortsatt en krusning på det store bokhavet. Men tendensen er klar. Vi leser stadig mer digitalt, enten vi snakker om på PC, mobiltelefon eller andre elektroniske leseverktøy. Det er ingen tvil om at bølgen vil øke på framover. Siden muligheten til å begynne å låne ut ebøker nå eksisterer, er det mange som begynner å spørre: Hva gjør vi for å komme i gang?

Thomas Brevik vil gjerne ta de første spatakene for å lage en Ebok-ABC, forankret ved Biblioteklaboratoriets wiki. Det er et veldig bra tiltak, og han etterlyser innspill. Bruk derfor muligheten til å sende spørsmål og undrende tanker, ingen er for store, ingen er for små.

Om jeg skulle komme med noen momenter her og nå, er det dette som renner meg i hu:

• Hva har bibliotekene i dag lov til i forhold til utlån av ebøker, hvordan er jussen omkring opphavsrett, vederlag til forfattere osv. Hvilke avtaler finnes, hvilke mangler?

• Hvor kan man få kjøpt utlånssystemer?

• Biblioteksentralen har i flere år hatt et system som er klart til å bli tatt i bruk. Er det det man bør satse på? Eller finnes det alternativer? Hva er fordeler og ulemper med de ulike systemene?

• Går det an å koble systemene til eksisterende kataloger?

• Hvem har rett til å låne fra et gitt bibliotek, altså belaste bibliotekets budsjett - bare lånere i den gitte kommunen, eller også ut over i landet?

• Apropos det siste: Hvordan håndterer man fjernlån/innlån i en eboksammenheng?

• Må man kjøpe ebokfilene, eller kan man ”leie” dem?

Send Thomas en epost og bli med på dugnaden: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

- Red.

Ebøkene kommer – hva gjør vi?

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Jeg er biblioteksjef i en kommune langt fra Østlandet. Det er ikke så viktig hva jeg heter, det viktige er at det er mange av sånne som meg. Av praktiske grunner – jeg kunne ikke stenge biblioteket – klarte jeg ikke å reise til Drammen for å være med på konferansen ”Fra trygt til utrykt”. Det var synd. Det skjer det jo så mye på ebokfeltet at jeg nesten føler meg helt akterutseilt siden jeg ikke var der. Selv om jeg heldigvis klarte å følge litt av den via PCen.

Men vi har jo Biblioteknorge-lista. (Deler av innlegget ble først publisert på Biblioteknorge-lista. Red. anm.) Den er god å ty til i slike tilfeller, når usikkerheten bygger seg opp som et uvær i vest. Ja, som dere skjønner ligger biblioteket i havgapet og som sagt veldig langt og kronglete fra Oslo og Drammen. Her kommer derfor noen åpne og grunnleggende – ja, det finnes sikkert de som vil kalle dem naive, jeg er forberedt på det - tanker fra meg:

I går kom det en bruker til meg og spurte om han kunne få låne en ebok...

Baklengs inn i framtiden ved å legge ned NRK-biblioteket

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Les mer …Trenden blandt fagbiblioteker internasjonalt er å bruke det papirbaserte biblioteket som springbrett over i den digitale verden. NRK derimot velger å se bort fra flere års prøving og feiling fra en rekke ledende fagbiblioteker verden over når de vurderer å legge ned NRK-biblioteket.

Av Pål M. Lykkja, Universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo; Foto: Anders Ericson

Nedleggelse av NRK-biblioteket?

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Jeg er bibliotekar i NRK Biblioteket. Hver dag kan jeg gå hjem og se konkret hvordan research, informasjon, bilder, fakta osv fra oss brukes i NRKs programmer på tv, radio og på nett.

Jobbhverdagen er variert og hver dag får mine kolleger og jeg tilbakemeldinger om at vår samling og vår jobb er uvurderlig i NRKs programproduksjon. Fakta skal sjekkes, info søkes opp, tidsbilder finnes frem, kostymeavdelingen skal ha inspirasjon til nye serier, rekvisitten skal gjenskape interiører, sporten vil ha resultater fra 50-tallet eller avisoppslag om den første norske tippekampen…

Nå er NRK Biblioteket foreslått nedlagt. Altså ”det fysiske” biblioteket. Mandag ble det lagt frem en rapport i NRK med tittelen ”Morgendagens Mediehus”. En prosjektgruppe har sett på innsparingsmuligheter og foreslått en rekke kutt. Ikke alle forslagene skal vedtas, men 100 millioner skal spares. Mer om det her: http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7382218

1,6 millioner skal spares på dette, og plassen kan brukes til noe annet. Det fysiske biblioteket tar plass.

I rapporten er en negativ effekt av forslaget at ”Medarbeiderne må finne litteratur gjennom nettet og fra andre bibliotek, noen vil oppleve dette som en reduksjon i servicenivå”… ”Reduksjon i servicenivå” er et annet uttrykk for at mange programskapere vil bruke mye tid og penger på å finne tilbake til informasjon som i dag finnes i NRK Biblioteket. Merarbeid og eventuelt kjøp av bibliotektjenester er faktiske merutgifter for NRK.

Det er vanskeligere å lage et regnskap over tapt kvalitet og orginalitet i programmene. Jeg er en av mange som reagerer sterkt på forslaget om å kutte biblioteket. Selvfølgelig bibliotekarer, men også mange programskapere.  Vi er redde for at NRK mister noe vesentlig dersom dette gjennomføres. NRK skal fortsatt bidra med mangfoldig, troverdig, viktig og nyskapende innhold, i følge rapporten. Biblioteket er et viktig verktøy i programskapingen, og bidrar til nettopp mangfold, kvalitet og troverdighet i NRKs programtilbud. Det bidrar neppe til økt lisensbetalingslyst dersom NRK skal bli det samme som de andre kanalene på markedet.

Påstandene om at alt kan bestilles på nettet gjenspeiler dessverre et mangelfullt syn på medieuniverset slik det er i dag.

Heldigvis opplever mange journalister og programskapere i NRK at dette vil påvirke deres jobbhverdag svært direkte, og gir uttrykk for dette. Men prosessen videre er kjapp, 6. desember avgjørelser tas av direktørmøtet. Jeg er bekymret for at avgjørelser blir basert på et mangelfullt faktagrunnlag.

Mvh Ingeborg Rygh Hjorthen, Bibliotekar i NRK Biblioteket

Innlegget ble publisert på Biblioteknorge-lista 17.11.10

Slipp e-bøkene ut!

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Det har i det siste vært mye oppmerksomhet rundt norske e-bøker.  Manglende avtaler med forlag og opphavsrettsinnehavere, samt et nei til momsfritak fra Finansdepartementet har gjort at de norske e-bøkene foreløpig ikke slipper ut fra forlagenes servere.

Knapt har vi sett maken til et større engasjement i den norske bokverdenen. Forfattere, forlag, bibliotek, journalister og norske lesere - alle har vi vært opptatt av hva den norske e-boka vil gjøre med bokmarkedet. At markedet er overmodent for norske e-bøker skjønner vi når vi allerede i Dagbladet 5. mai 1999 kunne lese:

”Hvorvidt norske bokhandlere og forleggere planlegger å importere den elektroniske boka og legge den ut for salg, samt å gjøre norske titler tilgjengelig via dette formatet, er foreløpig usikkert. Einar J. Einarsson, direktør i den norske Bokhandlerforening sier at bokhandlerbransjen stiller seg åpen til den elektroniske boka, og mener at den høyst sannsynlig kommer til å fungere som et supplement til den fysiske. - Men skal forlag og bokhandlere tørre å satse på dette, må de rettighetsadministrative løsningene bli så tilfredsstillende at problemer med piratkopiering av bøker blir løst, sier Einarsson”.

Hva har skjedd siden dette stod på trykk for 11 år siden? Lite når det gjelder norske e-bøker. Riktignok har Nasjonalbiblioteket og prosjekt Runeberg digitalisert og gratis tilgjengeliggjort en del av det som har falt i det fri i forhold til Åndsverksloven. Men de nye, norske e-bøkene finnes det kun en håndfull av. Internasjonalt har salget av engelskspråklige e-bøker eksplodert, og flere og flere land har fått til avtaler om rettighetsadministrative løsninger. Det er også utviklet gode løsninger for utlån både av e-bøker, lydbøker, musikk og film via bibliotekene.

E-bøker som bibliotektilbud
Bibliotekene har lenge ventet på de norske e-bøkene, og spesielt på en nasjonal løsning for gratis utlån av disse. En norsk leverandør har lenge hatt en teknisk løsning klar, men uten bøker å tilby, er lanseringen satt på vent.

Internasjonale leverandører banker nå på og vil inn på det norske markedet. Buskerud fylkesbibliotek har i lengre tid arbeidet med et prosjekt med utlån av e-bøker, og vi ser frem til den varslede lanseringen og utprøvingen de vil gjøre i sitt fylke i oktober.

I Rogaland har et konsortium på 8 bibliotek forsøkt å få til en avtale med en markedsledende leverandør på engelskspråklig materiell. Men internasjonale leverandørers prisstruktur og modeller er ikke egnet for norske forhold, og med det juridiske rammeverket ikke helt på plass, har det vært vanskelig å få til en avtale. Det er derfor viktig at bibliotekverdenen samler ressursene og får til en nasjonal løsning.

Forlagene og forfatterne er naturlig nok bekymret for det økonomiske aspektet. For hvem vil kjøpe e-bøker når man kan låne dem gratis via biblioteket? Vi vil selvfølgelig forholde oss til opphavsrett og vederlagsordninger slik vi gjør i dag. Det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert, og at opphavsretten kan håndheves også i den digitale verden. Ingen er tjent med at forfatterne får redusert sin inntjening. Heller ikke at de ikke har norske publiseringskanaler. Men undersøkelser fra både USA og vårt naboland Sverige viser at utlån av e-bøker ikke har ført til nedgang i salg av e-bøker. Tvert i mot har bibliotekene vært en markedsføringsarena, slik vi også er det på andre medier.

Krigere og veiledere
Da lydboka kom for en god del år siden ble det spådd bokas død. Da internett var i startfasen skulle vi bli et papirløst samfunn.  Ved e-bøkenes inntog har bibliotekene blitt spådd å bli redusert til varmestuer.

Biblioteket har alltid vært et levende, nøytralt møtested, med mange tilbud og tjenester. Stavanger bibliotek har lenge hatt et ønske om også å være et digitalt møtested, der lånerne kan nå våre tilbud fra der de til enhver tid befinner seg. Vi er levende opptatt av å tilpasse vår rolle den stadig endrede medievirkeligheten, og vi ser at vi nå får en større rolle som markedsførere og veiledere - spesielt på nye medier.

Der bibliotekarene før ble betegnet som “gartnere i den digitale hage”, må vi nå stå frem som både “Kunnskapens krigere” og “Digitale veiledere”.  Bibliotekene har lang erfaring med å organisere elektroniske ressurser. Vi ivrer nå også etter å legge til rette gode portaler for e-bøker. Vi har digital kompetanse vi ønsker å dele når det gjelder de til enhver tid tilgjengelige formater og plattformløsninger.

Nå venter vi på at forlagene skal slippe de norske e-bøkene fri. Og vi forventer at Nasjonalbiblioteket og de politiske beslutningsmyndigheter i samarbeid med bibliotekforeninger, forlag og forfattere kommer frem til en avtale for alle involverte parter.

Vi imøteser utlån via en nasjonal portal, og en innkjøpsordning av e-bøker på lik linje med trykte bøker.

- Av Sissel A. Dahle, Elisabeth Haug og Helge Risvand, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus

Tips oss

. i kategorien Aktuelt

Har du et nyhetstips til redaksjonen eller andre innspill du ønsker å ta opp med oss - send en mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nytt Bok og Bibliotek (nr 5/10)

. i kategorien Nr. 5 - 2010

Les mer …Bok og Bibliotek nr 5/10 har utkommet. Vi nevner av innholdet:

Leder: Gratulerer Bøler bibliotek!

Fysisk eller virtuelt rom? Det er viktigere at bibliotekene sørger for å ha mange stikkontakter enn at de bruker for mye ressurser på sosiale medier, sa en seminardeltaker på Bok & Bibliotek i Gøteborg. 

Mitt første møte med verdens største bibliotekkonferanse. Har dere noen gang sett bibliotekarer bråke med plastkastanjetter, blåse bobler og spise ”Tootsie Rolls” mens de hører på Beatles og Beach Boys? Jeg gjorde det når jeg deltok i sesjonen ”Librarians just need to have fun”, skriver Almuth Gastinger.

Hva skjer når samlingen blir digital? Selv om fremtida for det fysiske biblioteket kan se dyster ut, var seminardeltakerne likevel optimistiske på bibliotekarenes vegne. Ikke minst for skolebibliotekarene. Hvis vi får en sentral database over digitale bøker, vil en tilgang til den være en revolusjon for skolebibliotekene og skolebibliotekarene. Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad var på Kapittel 10

Slipp e-bøkene ut, oppfordrer Sissel A. Dahle, Elisabeth Haug, Helge Risvand, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Skal nettversjonen til Store norske leksikon (SNL) ha en fremtid, må det nytenking til. Kampen mot Wikipedia om å være først ute med siste faktanytt, er en dømt til å tape, mente Helge Jordheim på Kapittel 10.

Da pensum ble trendy. Universitetsbibliotekenes eksperimenter med pensum på lesebrett og “padde” treffer tidsånden, mener frilansjournalist Olav Anders Øvrebø.

Hvis kommunens nettløsning ikke dekker dine behov, er en blogg en fornuftig løsning. Alternativt kan du opprette nisjeblogger. Alle bibliotek bør satse på Facebook og Twitter. Meld dere inn i Biblioteksvar eller undersøk mulighetene for felles chat-tjeneste med resten av kommunen. Og kryss fingrene for at noen, enten det er systemleverandørene eller en kommersiell aktør, kommer med løsninger for fornyelser og søk i katalogene våre som fungerer godt på mindre skjermer og ved hjelp av SMS, skriver Vegard Krog Petersen.

Jeg vil anbefale Knut Hamsuns anarkisme til alle som synes Hamsun er fascinerende, og jeg vil lese flere bøker av både Hamsun og Arvid Nærø, skriver bibliotekarstudent Anders Brenno.

Jeg døer….Tak for mig! Ordene er fra Henrik Wergelands penn, da Norges store dikter på sitt dødsleie skrev på sin livsskisse ”Hasselnødder” (1845). Du kan selv studere manuskriptet på nett, forteller Ellen Alm, leder for Spesialsamlingene, Gunnerusbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Bibliotek for alle – også for rom og romanifolket? Det ville være hensiktsmessig at én instans i bibliotek-Norge fikk et spesielt ansvar for å samle, systematisere og formidle kunnskap om rom og romanifolket. Kanskje er et ansvar for de nasjonale minoritetene en naturlig oppgave for Nasjonalbiblioteket? Av Benedikte Nes, informasjonsrådgiver ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Eg må seie eg er mektig imponert over viljen og utføringa som denne nettsida viser, utan at eg veit for mykje om korleis kampanjen har stadfesta seg i Sverige. Det kunne ha vore spennande å sett noko liknande bli gjort her til lands, og kanskje er den tanken ekstra fristande no, rett etter at statsbudsjettet er lagt fram, mener Lars Petter Sveen, som har kikket på www.librarylovers.se.

Et annet landskap. Drar vi sørover til Frankrike eller østover til Polen finner vi bibliotek som minner om Norge rundt 1950 eller 1960. Drar vi enda lenger av gårde, til Afrika, Asia eller Latin-Amerika, finner vi mange land som verken har folkebibliotek eller skolebibliotek å snakke om. Fagbibliotek vil vi fortsatt finne. Universiteter og forskningsinstitusjoner klarer seg ikke uten bibliotektjenester. Det er hverdagsbibliotekene som mangler, skriver Tord Høivik.

E-boka stiller nye krav: De må trekke folk til det fysiske rommet sitt på en annen måte, enten det handler om å tilby kunnskap om research, eller presentasjoner av levende forfattere fra en scene. Og de må ha et genuint bibliotekmessig tilbud på nettportalen. Det er der man må rette oppmerksomheten nå, mot et nytt «grensesnitt» mot brukerne. For e-boka kommer nå, skriver Morte Harry Olsen i sin faste spalte i Bok og Bibliotek.

Professor’n. Er nettsteder for bokelskere en utfordring til bibliotekene, spør professor Ragnar Audunson.

”Kjedelig gave”. Dei omfattande innkjøpsordningane for litteratur er eit særnorsk fenomen. Utan folkebiblioteka hadde ordningane vore umogelege. Men biblioteka har ikkje berre vore entusiastiske. Georg Arnestad går historisk til verks.

Det tyske nasjonalbiblioteket har nylig kunngjort publiseringen av flere nasjonale autoritetsregistre som Linked data. Dermed føyer de seg inn etter Sverige, England, USA og Ungarn i en voksende liste med nasjonalbibliotek som satser på tilgjengeliggjøring av sine bibliografiske metadata på den semantiske veven, forteller Elise Conradi og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket.

Friske planer for litteraturhus i nord. BoBs faster frilanser har sett nordover. Tromsøs ønske for sitt litteraturhus er at det skal bli et samlingssted for litteraturmiljøene. Ikke bare i byen, men fra hele Barentsregionen.

En kunnskapsbase full av energi! Har du spørsmål innen energi, energiforskning, fornybare energikilder, olje og gass, bioenergi, vannkraft eller klima, hva som gjøres med energikildene eller hvordan blir dette gjort? Da kan databasen ETDEWEB være en løsning, skriver Astrid Gudmundseth.

Globalt og lokalt under same tak. Rana bibliotek famnar heile verda. Frilansjournalist Berit Oksfjellelv har vært innom for en prat.

Sørsamisk bok-og kulturbuss Gærjah rullar på 15. året gjennom 14 kommunar, frå Steinkjer i sør til Rana i nord, frå Sømna i vest til Hattfjelldal via Tärnaby i aust. Han kjem på døra med sørsamisk kultur til alle som vil ha. Bli med frilansjournalist Berit Oksfjellelv på bokbussbesøk.

Biblioteket som kursarrangør. Rett før sommeren, arrangerte biblioteket på Klepp kurs i hurtiglesing for kommunebyråkratene. Eksterne prosjektmidler, og samarbeid med kommunen, lettet bibliotekets rolle, forteller frilanser Kjetil S. Grønnestad.

Å skrive er å leve, eller omvendt, reflekterer frilansjournalist Eldri H.Fagerlund i et ”essay om å skrive”.

Bibliotekperle med sjel. I sommer ble Bøler bibliotek rehabilitert og ominnredet. Bydelen kan igjen samle seg om en arkitektonisk perle, tegnet av Sverre Fehn.

Færre utlån med mange filialer. I Sverige har kommuner med mange bibliotekfilialer lavere utlån per innbygger enn kommuner med få filialer. Det viser forskning fra to norske samfunnsøkonomer.

Hva gjør halve bibliotek-Norge på Facebook?

. i kategorien Aktuelt

Les mer …I siste nummer av Bok og Bibliotek (nr 5/10, s. 18-20), kan vi lese at nå er 160 norske bibliotek på Facebook. Kanskje burde det vekke mer bekymring enn begeistring.

Sosiale medier kommer, sosiale medier går - bibliotekets fysiske rom består.

Får vi håpe.

Det er det som skjer i det fysiske rommet som gjør et bibliotek til et bibliotek.

 

Duppeditt med evig liv

. i kategorien Aktuelt

Les mer …En viktig epoke er slutt: Mediene verden over har nylig meldt at Sony ikke lenger vil produsere sin Walk Man. Men jeg har heldigvis én liggende i en skuff på kottet, til minne om den friheten vi følte da det virkelig ble mulig å høre skikkelig musikk andre steder enn foran stereoanlegget på gutterommet.