Biblo Tøyen er Årets bibliotek 2017

. i kategorien Aktuelt

Bare 10-15-åringer får nyte godt av Årets bibliotek. Biblo Tøyen gir lokalsamfunnet identitet og noe å være stolte av.

Biblo Tøyen ble kåret til Årets bibliotek 2017 i skarp konkurranse med Gulskogen skolebibliotek og Stormen bibliotek (Bodø). De er nyskapende og fremtidsrettede. Biblo Tøyen har siden åpningen for to år siden vært en het kandidat for den gjeveste prisen et bibliotek kan få. Prisen ble delt ut av jurymedlem Bjørnar Moxnes (Rødt) torsdag ettermiddag.

- Jeg har vært på mange bibliotekomvisninger i mitt bibliotekliv, men jeg har bare blitt rørt til tårer av én, sier Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide.

25 bibliotek ble foreslått, og tre nominerte plukket ut. Juryen har bestått av Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Bjørnar Moxnes (Rødt), Tom Egeland (forfatter), Live Rasmussen (fjorårets vinner Realfagsbiblioteket) og Mariann Schjeide (leder, Norsk Bibliotekforening).

Juryens begrunnelser

http://norskbibliotekforening.no/2017/11/disse-kan-vinne-arets-bibliotek-2017/

Kontakt

Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide, 415 44 647Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vinnerbiblioteket Deichmanske, kommunikasjonsleder Jørn Johansen, 900 97 250

(Kilde: Pressemelding fra Norsk Biblioteforening)

Biblioteket som møteplass – viktig for brukerne, men hva med ikke-brukerne?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2017

Les mer …Tallene bekrefter at for brukerne fungerer biblioteket som en viktig og variert møteplass for både høyintensive og lavintensive møter. Men det er utfordringer. At vurderingen av bibliotekets betydning som møteplass synker så vidt kraftig når vi går fra brukere til ikke brukere, kan tyde på at ikke-bruksverdien – verdien av selve det å ha et bibliotek i lokalsamfunnet – ikke er så høy.

Leksehjelp på biblioteket fører til mer lesing

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2017

Les mer …Leksehjelpen på Torshov bibliotek er en vinn-vinn for alle parter. Her får barna leseglede mens de gjør lekser og det skapes nye og uventede møteplasser. Hver mandag fra klokken 16-18 i skoleåret samler rundt 30-40 barn og deres foreldre seg til leksehjelp. I tillegg stiller rundt fem frivillige for å hjelpe barna med leksene. (Bildet: Tidligere matematikkprofessor Atle Seierstad hjelper åtteårige Daniel med leksene.)

Glem Facebook, sats på egne hjemmesider

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Hvorfor bruker bibliotekene så mye tid og energi på en troløs tjener og tidstyv som Facebook? Er det ikke på tide at bibliotekene står imot det kommersielle presset fra denne hemningsløse pengemaskinen og rendyrker sitt samfunnsoppdrag i stedet for å bli en av Facebooks mange melkekyr?

Verdensbibliotekkongress i Oslo neste år

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2017

 17. til 21. juni neste år blir det verdenskongress for universitetsbibliotek i Oslo. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som er vertskap på vegne av IATUL, International Association of University Libraries, som er sammenslutningen av verdens universitetsbibliotek. Det høres flott ut med Verdenskongress. Det blir sikkert også flott, men for de som er vant med IFLA så er dette noe helt annet. Dette blir atskillig mindre, men desto mer sosialt og intimt. Og det blir en kongress hvor alle foredrag er relevante for universitetsbiblioteksfolk.

Open Access for bibliotekarer – nye utviklingsmuligheter for en gammel profesjon

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2017

 

Les mer …Andrew Abbotts artikkel, Professionalism and the future of librarianship (Abbott, 1998), om utvikling av bibliotekarprofesjonen, tar for seg hva som fører til endring for bibliotekarprofesjonen. Det kan for eksempel handle om ny kunnskap som endrer måten å jobbe på, eller at andre profesjoner overtar deler av arbeidet, eller når økonomiske krav tvinger fram andre måter å organisere arbeidet på. Abbott skriver at det som sterkest påvirker utviklingen av bibliotekarprofesjonen er teknologisk utvikling.  Et eksempel kan være hvordan man ved innføring av digitale samlinger i bibliotek gikk fra å eie fysiske samlinger til å betale for tilgang til elektroniske samlinger. Nå er en ny teknologisk utviklingstrend startet.

Deliberative meningsmålinger og nettsamfunn: Noe for bibliotekene som arenaer for offentlighet?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2017

 

Les mer …Når folkebibliotekene skal utvikle seg til uavhengige møteplasser og arenaer for offentlighet, må målet være at de skal styrke det deliberative*) demokratiet og utvide grunnlaget for deltakelse i offentligheten. Talspersoner for deliberativt demokrati legger vekt på at en beslutning må oppfattes som legitim av dem som bindes av den og som skal leve med beslutningen og konsekvensene av den. En slik legitimitet kan oppnås gjennom en åpen og transparent deliberasjon som gjør at de som skal leve med den får et eierforhold til den eller i det minste opplever den som nødvendig og rettmessig, om ikke nødvendigvis ønskelig.

Den nordiske folkebibliotekmodellen: Økt vekt på offentlighet

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

I følge den amerikanske bibliotekhistorikeren Michael Harris hadde folkebibliotekene i USA fram mot 1930-tallet utviklet seg til en byråkratisk maskin som hadde overlevelse som sitt fremste mål. Men truslene mot demokratiet representert ved nazismens og fascismens frammarsj i Vest-Europa og stalinismens terror i Sovjet, ga bibliotekene en ny mening og ny vitalitet. Bibliotekene ble forkjempere for demokrati og ytringsfrihet og de fylte den rollen ved å være institusjoner som formidlet allsidig informasjon og kunnskap – de sto opp mot diktatorenes ensidighet og propagandamaskinenes falske nyheter. 

Det satses på skolebibliotek – heldigvis

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2017

«Skolebibliotekene er en sentral del av skolens virksomhet og et sted for både læring og refleksjon.» skriver Fylkesrådmannen i saksfremlegget om ny skolebibliotekplan for de videregående skolene i Rogaland høsten 2017. Hvordan ble skolebibliotekene så viktige for fylkeskommunen kun et år etter at opplæringsavdelingen foreslo kutt i stillingshjemler ved de ulike skolebibliotekene i Rogaland?

Ulovlige personbilder på nett

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2017

Den ti år gamle videoen på YouTube viser en engasjert forteller i biblioteket. Så zoomer kameraet inn og dveler ved enkelte av de uttrykksfulle barneansiktene. Det gir liv og tilstedeværelse til opptaket. Den digitale teknologien gir oss nye muligheter til opptak, redigering og formidling. Fotografier kan offentliggjøres via Flickr og Instagram, mens levende bilder kan legges ut på YouTube. Slik kan vi formidle til mottakere over hele verden. Spørsmålet er om vi glemmer å respektere personvernet, som er en av ytringsfrihetens begrensninger.

Bok og Bibliotek nr 3 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Bok og Bibliotek nr 3 er utgitt. Hovedsaken denne gangen handler om skolebibliotek/skolebibliotekforskning. Bakteppet er boka ”Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century”, som utkom tidligere i år, med professor Joron Pihl og førsteamanuensis Kristin Skinstad van der Kooij, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og Tone Cecilie Carlsten, Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU), som redaktører.

Prosjekt Internasjonale studenter

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Les mer …Ved semesterstart ser vi dem ekstra godt. Mysende på den norske skiltingen, det samme blikket, en blanding av verdensvant og helt forvirret av æ, ø, å. De internasjonale studentene som hvert semester kommer til Norges universitets- og høyskolebibliotek er like forskjellige som landene de kommer fra, men med det fellestrekket at de skal bli kjent i Norge, med nye fag og med norsk akademisk kultur. Og de skal finne sin plass i biblioteket.

Hvilket slags projekt er bibliotekerne?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Hvilket slags projekt er bibliotekerne i en tid, hvor stater, statsledere og politikere overbyder hinanden, underminerer hinanden og ikke mindst (ser det ud til) ikke lytter til hinanden? I bibliotekernes skåltaler lyder det ofte, at de er en hjørnesten i demokratiet, fordi de sikrer fri og lige adgang til viden, information og oplevelser. Men hvad nu hvis demokratiet bliver undsagt af statsledere og politikere? Hvor efterlader det bibliotekerne?