Den nordiske folkebibliotekmodellen: Økt vekt på offentlighet

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

I følge den amerikanske bibliotekhistorikeren Michael Harris hadde folkebibliotekene i USA fram mot 1930-tallet utviklet seg til en byråkratisk maskin som hadde overlevelse som sitt fremste mål. Men truslene mot demokratiet representert ved nazismens og fascismens frammarsj i Vest-Europa og stalinismens terror i Sovjet, ga bibliotekene en ny mening og ny vitalitet. Bibliotekene ble forkjempere for demokrati og ytringsfrihet og de fylte den rollen ved å være institusjoner som formidlet allsidig informasjon og kunnskap – de sto opp mot diktatorenes ensidighet og propagandamaskinenes falske nyheter. 

Hvilket slags projekt er bibliotekerne?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Hvilket slags projekt er bibliotekerne i en tid, hvor stater, statsledere og politikere overbyder hinanden, underminerer hinanden og ikke mindst (ser det ud til) ikke lytter til hinanden? I bibliotekernes skåltaler lyder det ofte, at de er en hjørnesten i demokratiet, fordi de sikrer fri og lige adgang til viden, information og oplevelser. Men hvad nu hvis demokratiet bliver undsagt af statsledere og politikere? Hvor efterlader det bibliotekerne?

Nasjonalt tilsynsorgan nå! Fjernlånssamarbeidet forvitrer

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

I Norge har vi et fragmentert biblioteklandskap med forskjellige typer bibliotek med ulikt samfunnsoppdrag og ulike datasystemer. Det er behov for å gjeninnføre en nasjonal tilsynsmyndighet for biblioteksektoren. Utviklingen av tjenestetilbudene når det gjelder fjernlån og lånerinitiert innlån, og uenighet innad i sektoren om hvordan lovverk og retningslinjer skal tolkes, aktualiserer temaet.

Offentlighetens akvarium

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2016

Les mer …Kan det amerikanske valget lære oss noe om offentlighet som er relevant for norske folkebibliotek når de skal utforme sin rolle som arenaer for offentlig samtale og debatt – bortsett fra at det viste oss en offentlighet i forfall, der skjellsord overtok for rasjonalitet og politiske argumenter og der det private og det politiske ble sauset sammen i en usalig røre? 

Bibliotek 3.0

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

På stand for Norsk Bibliotekforening på Arendalsuka. Jeg spør folk som går forbi: Bruker du biblioteket? Det er et godt utgangspunkt for å komme i prat. Det er mange som er begeistrede brukere. Men det mest interessante var å snakke mer med de som sa at de ikke brukte biblioteket.

Bok og Bibliotek nr 6-2016 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Biblioteket – også for dyslektikere? Gerd Berget avla i høst doktorgraden, Search and find? An accessibility study of dyslexia and information retrieval, hvor hun undersøkte hvordan dysleksi påvirker informasjonssøking. Det var samtidig et mål å forstå hvordan søkesystemer bør utformes for å ivareta brukere med dysleksi på best mulig måte. Utgangspunktet for studien var manglende forskning på feltet, og behovet for å forstå denne brukergruppen bedre i en bibliotekkontekst. Berget har i denne utgaven av Bok og Bibliotek skrevet en perspektivrik og tankevekkende artikkel på bakgrunn av avhandlingen sin.

Kommentarfeltet fungerer igjen

. i kategorien Aktuelt

Kommentarfunksjonen på Bok og Biblioteks nettside har vært nede en stund. Nå fungerer den igjen. Fint om henvendelser om abonnement, adresseendringer og liknende sendes til meg - Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. - og ikke legges inn på kommentarfeltet. - Red.

Et kulelyn i biblioteket! - Haakon Nyhuus, mannen og mytene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

Les mer …Det er 150 år siden bibliotekaren over alle bibliotekarer ble født. Han er fortsatt den store helten, og mytene florerer friskt. Selvsagt skal han feires, men vi bør vel også stille spørsmål som: Hva er sannheten om dette energiske «kulelynet» av en bibliotekar? Var han en drikkfeldig bohem? Gikk han på bommen i Chicago? Var Bibliotekreformen virkelig en Bibliotekrevolusjon? Og stemmer det at han ble gassforgiftet på jobben? (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Samhandlingsreformen – er bibliotekene en missing link?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Du er biblioteksjef og får en telefon fra leder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Lederen forteller om Kompetanseløft 2020 og kommunens planer for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. Han spør: Hvordan kan folkebiblioteket bidra og støtte denne satsingen? Du ber om å få tenke litt over saken, og lover å ta kontakt. Dette terrenget er du ukjent i og du begynner å orientere deg.

Smått er fortsatt godt

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2017

Les mer …Vi har hørt det før, mange ganger: Biblioteket er samfunnets egen tenketank, biblioteket er samfunnets sjel, biblioteket er demokratiets siste skanse, biblioteket er ytringsfrihetens bastion. Ordene kommer ofte fra menn med dress og slips eller damer med drakt eller kjole, ofte ledsaget av stående applaus, anerkjennende nikk og glass med stett som løftes på diskret borgerlig vis. Joda, vi kjenner festtalene, vi kjenner utropstegnene.

Viktig med åpen tilgang til forskning

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2016

«Grunnlovens paragraf 100 sier at staten plikter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og vi kan tenke oss få tiltak som vil oppfylle denne plikten bedre enn åpen tilgang til forskningsresultater», skrev UiO-professor i religionshistorie, Torkel Brekke i Aftenposten 14. juni 2016. Han var leder av et regjeringsoppnevnt utvalg som samme dag leverte sin rapport til Kunnskapsdepartementet.

Fake news, det postfaktuelle og den algoritmiske kultur

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2017

Les mer …Donald Trump er blevet indsat som USA’s nye præsident. Nogle mener, at han er blevet præsident på et falsk grundlag: han har udspredt løgne, halve sandheder og grovheder mod specielt minoritetsgrupper samt benægtet alt, hvad der ikke passer ind i hans historie og karakteriseret dette som fake news fra etablerede medier og andre meningsdannere. Hvordan kan og kunne dette lade sig gøre, spørger mange? Svaret er, at Trump og hans kommunikation er et resultat af det såkaldte postfaktuelle samfund. En samfundsform hvori mennesker benægter eller forvrider fakta. Men Trump og hans kommunikation er også et produkt af den algoritmiske kultur; en kulturform hvor kultur, kulturelle antagelser og kulturelle domme er et produkt af beregninger foretaget af computere med udgangspunkt i et hav af input i form af de efterhånden berømte ’big data’ og vores kommunikationshandlinger på forskellige sociale medier. Twitter i Trump’s tilfælde. Både Google’s og Facebook’s algoritmer formåede fx under den amerikanske præsidentvalgkamp at sprede fake news om kandidaterne.

Bok og Bibliotek nr 1/2017 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Vi setter i Bok og Bibliotek nr 1/2017 fokus på temaet bibliotek og offentlig informasjon. Temaet dukket opp i Norge på 1980-tallet, også på daværende Statens bibliotekhøgskole. Men etter at den første bølgen hadde lagt seg, ble det stille. Er det kanskje på tide å børste støvet av ideen og spørre: Er dette et forsømt område i bibliotekverdenen? Er det på tide – i demokratiets navn – å ruste opp tilbudet av offentlig informasjon og samfunnsinformasjon? I denne seksjonen finner du blant annet bidrag av Øivind Frisvold og Sunniva Evjen, intervju med Leikny Haga Indergaard og Anders Ericson, og kommentarer fra Lars Egeland, Ragnar Audunson og Jack Andersen.

Utgaven inneholder også:

- En spennende start i Rygge.
- Bosetting av asylsøkere og flyktninger – hvordan påvirkes folkebibliotekene? Et eksempel fra Balsfjord i Troms.
- Flekkefjord: Farvel til det gamle biblioteket - velkommen til det nye.
- Litterære museer: Charles Dickens.
- Konkurransen om metadata.
- Leseoppleving: John Berger.
- Halmstadkonferansen 2016
- Portrettet: Dag Solstad.
- Open Access for bibliotekarer – nye utviklingsmuligheter for en gammel profesjon.
- Forfengelighetens biblioteker: Noen glimt fra presidentbibliotekene i USA.
- Det faste bilaget fra Norsk Bibliotekforening.

Søgemaskiner, medier – og biblioteker

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Det har nogle gange været frembragt, at biblioteker er i stor konkurrence med nettets søgemaskiner og at søgemaskine ligefrem er en trussel mod biblioteker. Der er flere ting at sige til dette. Ét er, at biblioteker er i konkurrence med mange aktører – herunder søgemaskiner. Noget andet er, at biblioteker jo er selv søgemaskiner ved siden af også at være tredjesteder, kulturhuse, oplevelsesrum, ’low-intensive meeting places’ osv. Det vil altså sige, at biblioteker er lige så meget søgemaskiner som NRK eller DR er det. Men søgemaskiner er i bund og grund en stor hyldest til biblioteksideen: at indsamle og formidle viden og information. Men søgemaskiner har naturligvis andre interesserer og andre forpligtelser. Heri er den fundamentale forskel og den vil jeg skrive lidt om her.

Rom for barn: I bibliotekhistorien, i samtidsbiblioteket og i forskningen

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Forskning på folkebibliotekene i Skandinavia har konsentrert seg om bibliotektjenester til voksne. Historien om hvordan barn har erobret og endret folkebibliotekene, og hvordan barna ble de ivrigste brukerne, er ikke blitt fortalt. Det er en historie om mange lukkede rom, mye gitter, mange skranker og streng kontroll, som endres til åpenhet, tilgjengelighet og økende grad av medbestemmelse.

Bibliotek som «hjelpemiddelsentral»?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Bibliotekene går nye veier for å få opp besøks- og utlånstallene. Det mest nyskapende tilbudet kunne vi lese om på Rokoposten.dk, som i august fortalte at et dansk bibliotek skulle begynne å låne ut dildoer, vibratorer og annet sexleketøy. «Vi skal være et kærligt og kulturelt rum, der samler alle danskere,» fortæller biblioteksleder Ulla Helle Lone Mikkelsen, der har indkøbt over 50 slags sexlegetøj til Rødovre Bibliotek.»

Hva jeg snakker om når jeg snakker om bibliotek

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Da jeg tok bibliotekutdanninga på midten av åttitallet, var det en ting som frustrerte meg mer enn noe annet. Fagene vi hadde bar alle preg av å være håndverksfag. Bibliotekfaget var et spørsmål om hvordan. Hvordan klassifisere, hvordan katalogisere, hvordan besvare referansespørsmål og ikke minst hvordan administrere. Det spørsmålet vi aldri diskuterte i timene, aldri fikk noe godt grep på, var det enkle spørsmålet, hvorfor? Biblioteket var svaret, ingen så ut til å bry seg om spørsmålet: Hvorfor bibliotek? La oss se hva professor R. David Lankes (bildet) svarer.