Søgemaskiner, medier – og biblioteker

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Det har nogle gange været frembragt, at biblioteker er i stor konkurrence med nettets søgemaskiner og at søgemaskine ligefrem er en trussel mod biblioteker. Der er flere ting at sige til dette. Ét er, at biblioteker er i konkurrence med mange aktører – herunder søgemaskiner. Noget andet er, at biblioteker jo er selv søgemaskiner ved siden af også at være tredjesteder, kulturhuse, oplevelsesrum, ’low-intensive meeting places’ osv. Det vil altså sige, at biblioteker er lige så meget søgemaskiner som NRK eller DR er det. Men søgemaskiner er i bund og grund en stor hyldest til biblioteksideen: at indsamle og formidle viden og information. Men søgemaskiner har naturligvis andre interesserer og andre forpligtelser. Heri er den fundamentale forskel og den vil jeg skrive lidt om her.

Rom for barn: I bibliotekhistorien, i samtidsbiblioteket og i forskningen

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Forskning på folkebibliotekene i Skandinavia har konsentrert seg om bibliotektjenester til voksne. Historien om hvordan barn har erobret og endret folkebibliotekene, og hvordan barna ble de ivrigste brukerne, er ikke blitt fortalt. Det er en historie om mange lukkede rom, mye gitter, mange skranker og streng kontroll, som endres til åpenhet, tilgjengelighet og økende grad av medbestemmelse.

Bibliotek som «hjelpemiddelsentral»?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Bibliotekene går nye veier for å få opp besøks- og utlånstallene. Det mest nyskapende tilbudet kunne vi lese om på Rokoposten.dk, som i august fortalte at et dansk bibliotek skulle begynne å låne ut dildoer, vibratorer og annet sexleketøy. «Vi skal være et kærligt og kulturelt rum, der samler alle danskere,» fortæller biblioteksleder Ulla Helle Lone Mikkelsen, der har indkøbt over 50 slags sexlegetøj til Rødovre Bibliotek.»

Hva jeg snakker om når jeg snakker om bibliotek

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Da jeg tok bibliotekutdanninga på midten av åttitallet, var det en ting som frustrerte meg mer enn noe annet. Fagene vi hadde bar alle preg av å være håndverksfag. Bibliotekfaget var et spørsmål om hvordan. Hvordan klassifisere, hvordan katalogisere, hvordan besvare referansespørsmål og ikke minst hvordan administrere. Det spørsmålet vi aldri diskuterte i timene, aldri fikk noe godt grep på, var det enkle spørsmålet, hvorfor? Biblioteket var svaret, ingen så ut til å bry seg om spørsmålet: Hvorfor bibliotek? La oss se hva professor R. David Lankes (bildet) svarer. 

Offentlig samtale er mer enn eventmakeri

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2016

Les mer …Hvordan skal bibliotekene utforme sin rolle som arenaer for offentlig samtale og debatt? Det avhenger av hva slags utfordringer vi står overfor med hensyn til å utvikle og opprettholde en bærekraftig offentlighet. Er utfordringene for eksempel først og fremst knyttet til forekomsten av debattarenaer?  Er de knyttet til tilgang til borgerrelevant informasjon og kunnskap? Eller er det kanskje heller slik at variasjoner med hensyn til de ferdighetene som kreves for å delta i og å bli hørt i den offentlige debatten skaper en demokratisk ubalanse? Svar på spørsmål av denne typen vil avgjøre hva slags typer av tiltak og initiativ bibliotekene bør prioritere.

Ressursar nok til det meste

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

Les mer …Det er no vel tre år sidan Engerutvalet la fram Kulturutredningen 2014. Oppdraget var å evaluere det raud-grøne kulturløftet. Men utvalet tok også for seg den kommunale kulturpolitikken. Her kåra utvalet vinnarar og taparar. Vinnarane var idretten og «det begivenhetsbaserte kulturlivet». Det hadde òg blitt mange nye idrettsanlegg og svære kulturbygg. Den klåre taparen i kommunesektoren var «den kulturelle grunnmuren.» Å gjenreise denne «grunnmuren», vart den aller viktigaste bodskapen frå Engerutvalet. Og hovudpilaren i denne grunnmuren var – og er – folkebiblioteket.

Bok og Bibliotek nr 3 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Bok og Biblioteks sommernummer (3/2016) er gått til utsendelse. Her finner du blant annet dette:

• Leder: Å flytte Litteraturhuset inn i Nye Deichman i Bjørvika, vil kunne hindre Deichman i å innfri bibliotekloven.
Halvferdig debattarena: Én biblioteksjef fikk en spesiell telefon fra ordføreren. En annen har lagt debattmøter på is etter ett forsøk. Vi gir her en statusrapport fra norske bibliotekers arenasatsing.
Strever med å oppfylle paragraf: Rennesøy- og Sola folkebibliotek sliter med å både forstå og oppfylle den nye formålsparagrafen.
Statlig kultur- og bibliotekpolitikk virker, mener Ragnar Audunson og løfter fram tall fra de nasjonale undersøkelsene av bibliotekbruk som har vært gjort siden 1978.
Hva er verdien av et fagbibliotek, spør Lars Egeland.
Brannfakkel fra Georg Arnestad: Kanskje tok Engerutvalet heilt feil? Folkebiblioteket er nemleg ikkje «systematisk underfinansiert.» Det har ressursar nok til å makte det meste.
Hvad jeg har slået til lyd for her, at os i Norden måske skal bruge mere tid og kræfter på at stole på, hvad vi står for fremfor at gå i brechen for en speciel ’skandinavisk udgave’ af informationsvidenskab, skriver Jack Andersen ved IVA i København.
Bibliotekene og kommunereformen: Grete Bergh ser nærmere på endringsprosesser og organisasjonskultur.

Sommerens thriller: Hva er sannheten om dette energiske «kulelynet» av en bibliotekar? Var han en drikkfeldig bohem? Gikk han på bommen i Chicago? Var Bibliotekreformen virkelig en Bibliotekrevolusjon? Og stemmer det at han ble gassforgiftet på jobben? Øivind Frisvold har gått tett inn på 150-årsjubilanten Haakon Nyhuus.

Hun tok sitt liv for 40 år siden, men diktene lever. Tove Ditlevsen har beholdt sin popularitet, hun leses og fortolkes fortsatt, skriver Stefan Andreas Sture i vår faste lyrikkspalte.

Eg kjente ikkje Eva Jensen, men bøkene hennar. Det var alltid noko litt skakt og eigenrådig med bøkene hennar. Som på ein måte sa: «les meg.» Det skriver Oddmund Kårevik i denne utgavens Leseoppleving.

Gi rom til ulik kompetanse: Folkebibliotekene bygger på bibliotekfaget. Likevel henter større bibliotek inn personale med annen bakgrunn, ikke minst til utadrettet formidling og sjefsstillinger. Det gir verdifull kompetanse, men noen ganger også konflikt.

Samtale med Professor'n: Da Ragnar Audunson var 18 år gammel, var han på Folkets Hus i Oslo. Han hørte på et foredrag om Nordahl Grieg, som 25 år tidligere var blitt skutt ned over Berlin. Audunson hadde lest Griegs litteratur, og han var inspirert: I skuespillet Nederlaget (1937) taper kommunistene i Pariserkommunen i 1871. Men nå skulle de slå tilbake. For utenfor Folkets Hus blomstret det en ny vår, og i Paris var det nye folkekom-muner.

Audunson hadde også lest Rudolf Nilsens dikt «Stjernen»: Mange ga opp når de ikke var mange nok i kampen. «Men det var en flokk som smilte mot det blå!» skrev Nilsen. «For bak grensen i det fjerne steg vidunderblank igjen deres egen, høie stjerne, og den vinket sine menn!» Denne flokken av «naive» ville, «tross i alt som stengte», sette ut i livet sin idé.

Året var 1968, idéen var kommunismen, og flokken var Kommunistisk Ungdom. Den unge Audunson var klar for stjernekamp.

«Bibliotekene kan godt være hovedkanalen for e-bøker i Norge», sier Knut Olav Åmås i et intervju om «Strikk og lytt-kvelder», behovet for kunstnere i bibliotekene og en fersk nyhet om CD-er.

Fristed for barn og unge: Barn mellom ti og femten år får nå sitt eget bibliotek på Tøyen og her får de være helt alene, for de voksne har ingen adgang. Det nyåpnede biblioteket er det eneste av sitt slag i Norge, og det er kun en håndfull lignende biblioteker i resten av verden.- Mye mer enn bibliotek: I hele Skandinavia dukker det nå opp nye former for bibliotek der meningen er å tilby flere tjenester under et tak. I Norge er Furuset bibliotek først ut. Filialen er inspirert av Garaget i Malmø. Også i Danmark kommer det nå flere nyskapende bibliotek. Bok og Bibliotek har sett nærmere på to slike nyskapende bibliotek i Malmø og København.

Bibliotekslitere: Hvordan norske bibliotek som arrangør og arena har forandret seg, kan forfatter Christin Grilstad Prøis og hennes mann, musiker og skuespiller Pål Prøis, si noe om. I 15 år har de trøstig turnert landet med teaterforestillingene om Heksagon.

Gratulerer, Narvik! Etter flere år med behov for et nytt bibliotek i Narvik står det endelig klart. 2000 kvm, toppmoderne og fargerikt i all sin prakt står det nå å venter på nye og gamle besøkende. Bok og Bibliotek var på besøk kvelden før den store åpningsdagen.

Og som vanlig finner du i denne utgaven bilaget fra Norsk Bibliotekforening.

Bibliotek er mye mer enn utlån av bøker

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Folkebibliotekene er landets best besøkte kulturinstitusjon. Antallet som låner bøker holder seg relativt stabilt, mens bruken av biblioteket som en sosial arena viser en økning. Dermed ser biblioteket ut til å befeste sin stilling som et sted for kunnskapsformidling og ikke bare et sted for utlån.

Bildet: Leikny Leikny Haga Indergaard, bibliotekssjef ved Bergen Bibliotek (t.v) og Mariann Schjeide, leder for Norsk Biblioteksforening tok turen til Nasjonalbiblioteket i Oslo i forbindelse med konferansen om brukeradferdsundersøkelsen som ble lagt frem torsdag 2. juni.

Gamle bibliotek blir som nye

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2016

Les mer …Det er de nye bibliotekene som får oppmerksomhet. For kort tid siden var det Tromsø, Lørenskog, Vennesla og Nesodden. I fjor var det Molde og Bodø. Bibliotekarer og journalister stiller samme spørsmål: Hva er nytt og spektakulært? Er det plass til «events» og opplevelser? Kanskje kommer turen også til Nye Deichman en gang? I mellomtiden må de fleste nøye seg med å bruke de gamle bygningene på nye måter. To av de nominerte til «Årets bibliotek» utmerker seg: Bergen Offentlige Bibliotek fremstår som nytt i en fredet bygning fra 1917. Realfagsbiblioteket i Oslo er også nyskapt i en bygning fra 1966. Vi har valgt å se nærmere på folkebiblioteket i Tønsberg (bildet) som i likhet med andre må finne løsningene innenfor gamle vegger.

Deichman Furuset - skaper møteplass på tvers

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2016

Les mer …Brukerperspektivet har vært med hele veien i utformingen av nye Furuset bibliotek og aktivitetshus.   Det har satt sitt preg på de aktivitetene som fyller lokalet, for dette er ikke bare et bibliotek, det huser også en ungdomsklubb og frivillighetssentralen. Målet er at det skal bli en sosial møteplass for beboerne på Furuset. Foreløpig er Furuset bibliotek først ute i Norge med en slik modell. Foto: Anette Andresen

Bibliotek 3.0

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

På stand for Norsk Bibliotekforening på Arendalsuka. Jeg spør folk som går forbi: Bruker du biblioteket? Det er et godt utgangspunkt for å komme i prat. Det er mange som er begeistrede brukere. Men det mest interessante var å snakke mer med de som sa at de ikke brukte biblioteket.

Bok og Bibliotek nr 6-2016 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Biblioteket – også for dyslektikere? Gerd Berget avla i høst doktorgraden, Search and find? An accessibility study of dyslexia and information retrieval, hvor hun undersøkte hvordan dysleksi påvirker informasjonssøking. Det var samtidig et mål å forstå hvordan søkesystemer bør utformes for å ivareta brukere med dysleksi på best mulig måte. Utgangspunktet for studien var manglende forskning på feltet, og behovet for å forstå denne brukergruppen bedre i en bibliotekkontekst. Berget har i denne utgaven av Bok og Bibliotek skrevet en perspektivrik og tankevekkende artikkel på bakgrunn av avhandlingen sin.

Kommentarfeltet fungerer igjen

. i kategorien Aktuelt

Kommentarfunksjonen på Bok og Biblioteks nettside har vært nede en stund. Nå fungerer den igjen. Fint om henvendelser om abonnement, adresseendringer og liknende sendes til meg - Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. - og ikke legges inn på kommentarfeltet. - Red.

Et kulelyn i biblioteket! - Haakon Nyhuus, mannen og mytene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

Les mer …Det er 150 år siden bibliotekaren over alle bibliotekarer ble født. Han er fortsatt den store helten, og mytene florerer friskt. Selvsagt skal han feires, men vi bør vel også stille spørsmål som: Hva er sannheten om dette energiske «kulelynet» av en bibliotekar? Var han en drikkfeldig bohem? Gikk han på bommen i Chicago? Var Bibliotekreformen virkelig en Bibliotekrevolusjon? Og stemmer det at han ble gassforgiftet på jobben? (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Samhandlingsreformen – er bibliotekene en missing link?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Du er biblioteksjef og får en telefon fra leder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Lederen forteller om Kompetanseløft 2020 og kommunens planer for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. Han spør: Hvordan kan folkebiblioteket bidra og støtte denne satsingen? Du ber om å få tenke litt over saken, og lover å ta kontakt. Dette terrenget er du ukjent i og du begynner å orientere deg.

Bibliotekledelse i urolig hav

. i kategorien Aktuelt

Les mer …- Hvis kapteinens fremste oppdrag er å ta vare på skipet, vil han aldri legge til havs, sa IATUL-president Reiner Kallenborn  ved åpningen av den internasjonale konferansen for bibliotekledere i universitetsbibliotek i Halifax i forrige uke. Det var et sitat fra Thomas Aquinas for åtte hundre år siden. Mer nylig sa Steve Jobs at «innovasjon skiller en leder fra en medløper». Bibliotekledelse handler i dag i høyeste grad om å operere i urolig hav, til dels stormfullt, mente Kallenborn.

Leserundersøkelse - hjelp oss med å videreutvikle Bok og Bibliotek

. i kategorien Aktuelt

Vi vil gjerne invitere deg til en leserundersøkelse for Bok og Bibliotek. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge lesing av bladet/nettstedet og få lesernes tilbakemelding på innholdet. Det tar ca. 7 minutter å fylle ut skjemaet. Svarene er anonyme og vil kun brukes til videre utvikling av Bok og Bibliotek. Undersøkelsen gjennomføres av TNS Gallup.

Vi håper du har mulighet til å svare! Her er lenke til undersøkelsen:

http://ts.ktrmr.com/secv.aspx?i.project=Q16101210lahok&s=NRD51&src=1005900&id=auto&pid=auto&chk=na

Bibliotekene som arenaer for offentlighet: tilrettelegger eller selvstendig aktør?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 2 - 2016

Les mer …Også denne gangen må bibliotekets rolle som arena for offentlighet være tema for denne spalten. Altfor ofte nøyer vi oss med å proklamere at bibliotekene allment, og folkebibliotekene spesielt, er sentrale med hensyn til å opprettholde en bærekraftig offentlighet. Men skal bibliotekene utvikle sin rolle som institusjoner for offentlighet, trenger vi en kritisk diskusjon.